Fotballtragedier

Refleksjon. Når blodtåka har lagt seg etter fotballtragedien i Egypt er det viktig å reflektere litt rundt det som skjedde, sette fotballtragedien inn i et brredere perspektiv og å vurdere konsekvensene av det som skjedde. Det har vært lansert mange konspirasjonsteorier om årsaken til fotballdøden i Port Said. Jeg skal ikke spekulere mer i det (jeg prøvde meg litt i den forrige bloggen). Her kommer jeg med lesetips for dem som ønsker å fordype seg litt i fotballvoldens historie i Egypt, og dens nærområde, og om ettervirkningene av fotballtragedier som vi har sett i Egypt denne uken.

Fotballvold og krig i Midtøsten. I boka When Friday Comes. Football in the War Zone fra 2008 skriver forfatteren James Montague om fotballvold og koblingen mellom fotball og krig i Midtøsten. Her er det korte små kapitler om Egypt, Qatar, Iran, Saudi-Arabia, Israel, Irak, Yemen, Palestina, Libanon, Syria og Jordan. I kapitlet om Egypt beskriver han hatet mellom al-Ahly og Zamalek – lagene som kjempet sammen på Tahrir-plassen i hele fjor. Hvor kraftig forsoningsprosessen mellom de to fotballrivalene har vært – og potensielt farlig den kan være for makthaverne i Egypt – skjønner vi når vi leser Montagues møte med fotballrivaliseringen i Egypt. På Aljazeeras nettsted 2. februar i år utdyper Montague sine betraktninger fra boka si. Han forteller blant annet at når kamper mellom al-Ahly og Zamalek ikke har blitt avlyst har de som oftest blitt spilt på Kairo internasjonale stadion, en bane som ikke er hjemmebane til noen av lagene. Ofte har det vært utenlandske dommere på disse kampene, som regel fra Skottland – de har erfaring med oppgjørene mellom Celtic og Glasgow Rangers.

VM-bråk. Internasjonalt ble kanskje de egyptiske fotballbråkmakerne mest kjent i 2009 i forbindelse med en VM-kvalifiseringskamp mellom Egypt og Algerie. I november 2009 måtte de to lagene spille en tredje kamp for å avgjøre hvem av dem som skulle ta den femte og siste afrikanske plassen i fotball-VM i Sør-Afrika. Kampen ble spilt i Sudan – på nøytral grunn – og Sudans myndigheter – av alle – opptrådte som fredsmeglere mellom de to stridende partene. Da Algerie spilte sin kvalifiseringskamp i Egypt noen dager tidligere ble spillerbussen deres steinet av pøbler, og tre spillere ble skadet. Egypt vant kampen, men tapte den siste play off-kampen i Sudan. Voldelige sammenstøt fortsatte i Algerie og Egypt lenge etter på grunn av disse kampene og det tok lang tid å lege diplomatiske konflikten mellom de to landene. Al-Ahlys tilhengere var da også sentrale. I kjølvannet av denne kampen brøt det ut voldelige opptøyer i Khartoum, Algiers, i det sørlige Frankrike og i London. Muhammar Khadafi tilbød seg til og med å være fredsmegler(!). Seieren over Egypt var Algeries hevn for det overraskende og ydmykende tapet for Egypt i en VM-kvalifiseringskamp i 1990. Da ble det også fotballopptøyer på banen og mange spillere ble skadet. Dette viser at nasjonalismen, fotballhatet og fotballrelatert vold har en lang tradsjon i Midt-Østen. Og det er ikke bare i Egypt at fotball har politiske undertoner. Det får man et godt bilde på i Montagues bok.

Fotballulykker. Fotballtragedier skaper myter, konspirasjoner og nye historiefortellinger. Noen fotballtragedier blir mer kjent enn andre. Det gir boka Soccer and Disaster. International Prespectives 2005 et godt innblikk i. Boka er redigert av Paul Darby, Martin Johnes og Gavin Mellor. En oppdatert versjon av denne boken vil helt sikkert ta med seg fotballtragedien i Port Said.

Tragedienes mangfold. Storbritannia har vært rammet av flest fotballrelaterte ulykker. Den første store fotballulykken fant sted på Ibrox i Glasgow i 1902. Da ble 25 drept og mer enn 500 skadet. Senere har det vært fire store fotballulykker på de britiske øyer: Bolton (1946), Glasgow (1971), Bradford (1985), og Sheffield (1989). Totalt 251 mennesker mistet livet i disse ulykkene. I tillegg var britiske supportere involvert i tragedien på Heysel stadion i Belgia i 1985 da 39 fotballsupportere ble drept i forbindelse med Europacup-finalen mellom Liverpool og Juventus. Men det er ikke bare på de britiske øyer eller med britiske lag at det har forekommet store ulykker og tragedier. De største har faktisk skjedd utenfor øyriket. På Lima Stadium i Peru ble 320 mennesker drept i 1964 og i Moskva døde minst 340 mennesker på fotballkamp i 1982. I Argentina (1968), Libanon (1968), Tyrkia (1968 og 1974), Egypt (1979), Nigeria (1979), Hellas (1981), Colombia (1982), Nepal (1988), Guatemala (1996), Sør Afrika (2001), og i Ghana (2001) var det ulykker som drepte mer enn 20 menneskeliv.

Flyulykker. De fleste ulykkene som har ført til mange fotballspillere har blitt drept har vært flyulykker. I 1949 krasjet flyet til de italienske mestrene Torino etter en vennskapskamp i Lisboa. 18 spillere ble drept; i 1961 forsvant trenere og spillere fra Green Cross i Chile da de krasjet i et fjell; 1969 ble det bolivianske laget The Strongest utradert da det krasjet i Andesfjellene; i 1979 døde 14 spillere og tre lagledere på Pakhtakor Tashkent da flyet deres krasjet i luften; i 1987 forsvant det peruvanske laget Alianza Lima i Stillehavet; i 1989 ble 14 spillere fra Surinam drept under landing i Paramaribo; og i 1993 døde 18 spillere fra Zambia da flyet deres styrtet i sjøen utenfor Gabon.

Mytene om Busby Babes. Den mest kjente ulykken er München-ulykken 6. februar 1958 da 23 passasjerer mistet livet. Åtte av de døde var fotballspillere på Manchester United og var spillere på det såkalte Busby Babes. Laget hadde spilt semifinale i Europacupen mot Røde Stjerne Beograd og flyet fotballaget satt i krasjet etter å ha etterfylt drivstoff. Flyulykken vakte enorme reaksjoner verden over og skapte stor sympati for Manchester United. President Tito sendte kondolansetelegram til den britiske statsministeren Harold MacMillan, og dronning Elisabeth og Paven tok seg tid til å sende kondolanser til borgermesteren av Manchester. I tillegg kom det sympatierklæringer fra fotballforbund i hele verden (Indonesia, Argentina, Frankrike, Tsjekkoslovakia mm.). Og det er skapt mange myter om denne ulykken. Og mange av dem er både usaklige og på kanten av det forsvarlige. Da Manchester United spilte treningskamp i New York i 2003 sto det på et av bannerne til United-supporterne: ”Munich 6th February 1958 – New York 11th September 2001 – United in Grief – Lest we Forget”. United-supporterne sammenlignet München-ulykken med terrorangrepet på World Trade Center i 2001.

Mytene om Port Said? Det vil garantert oppstå mange myter og usmaklige bidrag fra fotballsupportere i Egypt (og andre steder) etter det som skjedde i Port Said 1. februar i år. Og forhåpentligvis vil sannheten om det som skjedde komme fram. I søken etter sannheten og den riktige fremstillingen av det som skjedde kan det være greit å sette det som skjedde i Egypt inn i en historisk sammenheng. Det kan disse to bøkene bidra til.