Belgisk riksdag

Belgia er i trøbbel. Fem måneder er gått siden forrige parlamentsvalg og ennå har ikke Belgia en regjering. Det skyldes at politikerne fra Flandern (den nederlandsktalende delen) og Vallonia (den fransktalende delen) ikke greier å bli enige om et regjeringssamarbeid. Det er ikke noe nytt at de fransktalende og nederlandsktalende i Belgia ikke greier å samarbeide og at regjeringsforhandlinger tar tid. Men fem måneder uten regjering er ny rekord. Den forrige rekorden er fra 1988.

Splittelsen i Belgia er stor og faren for at Belgia deles er overhengende. En stor andel av dem som bor i Flandern kunne tenke seg å slå seg sammen med Nederland. En spøk i en flamsk tv-kanal i desember i fjor, der det ble sagt at Flandern hadde erklært seg for uavhengig og at kongefamilien hadde forlatt landet, ledet til gledesdemonstrasjoner i flamske byer, og protester i de franskspråklige områdene. Den belgiske krisen ble også illustrert i september i år da en journalist la Belgia ut for salg på E-bay med en prislapp på 10 millioner Euro.

Det finnes mange eksempler på splittelse i Belgia, men siden det snart er OL i Beijing og debatten om OL-boikott er i gang er det spesielt én historie om Belgia som er interessant.

Belgia var et av svært få vesteuropeiske land som ikke boikottet OL i Moskva i 1980. En av forklaringene på dette var at den belgiske olympiske komité lå godt an til å få valgt inn nye representanter i IOC (Raoul Mollet og Jacques Rogge). Jacques Rogge er i dag IOC-president. Selv om belgierne ble enige om å delta i OL var de uenige om hva som skulle stå på treningsdraktene til utøverne: skulle Belgia staves på fransk, nederlandsk eller på begge språk? Løsningen de fant var original: de skrev Belgia på russisk!

IOC-president Jacques Rogge, som på den tiden var delegasjonsleder for den belgiske troppen, ga i september i år sin treningsdrakt til sportsmuseet Sportimonium. Museet ligger i Hofstade i Flandern. Det er vel verdt et besøk, både for Belgia-frelste og sportsinteresserte.

Kvalik med forviklinger

Norge spiller med kniven på strupen i VM-kvaliken i fotball. Drillo er kjent for å være en god taktiker. Hvem andre enn han har en egen strategi for å vinne en Europacup-kamp når du ligger under 3-0 til pause!? Her er et kampreferat med en taktikk han kanskje ikke har tenkt over?

Profesjonell fotball handler om å vinne og i landskamper er det mye som står på spill. Tap vanærer som oftest nasjonen, men det finnes unntak. I Shell Carribean Cup i 1994 ble det spilt en gruppefinalekamp mellom Barbados og Grenada. Barbados måtte vinne med to mål for å nå finalerunden. Reglene for turneringen sa imidlertid at hvis det var uavgjort ved full tid ville kampen avgjøres på suddent death - første målet vinner - og laget som vant sudden death ville bli tilkjent en tomålsseier.

Barbados ledet kampen 2-0 til 83 minutter hadde gått da Grenada reduserte til 2-1. Barbados endret da taktikk og utlignet til 2-2 ved å skåre i eget mål! De mente det var lettere å skåre ett mål i sudden death og dermed vinne med to mål på den måten enn å skåre nok et mål i ordinær tid. Denne vendingen i kampen førte til at Grenada forsøkte å skåre selvmål for å unngå ekstraomganger og selv gå videre til finalerunden. Det endte med at Barbados forsvarte begge målene og at Grenada prøvde å skåre i begge endene av banen! Kampen endte 2-2 og Barbados gikk til slutt seirende ut av kampen etter mål i det 4. minutt i første ekstraomgang.

Skulle Norge ryke på grunn av keeertabber og taktiske blundere foreslår jeg en studietur til Barbados!