Putins verdensherredømme

Verdensherredømme. Vladimir Putin fester ikke bare grepet i internasjonal stormaktspolitikk. OL i Sotsji var bare starten på Putins verdensherredømme også i internasjonal idrett. Dette må Oslo2022 ta hensyn til.

Stor begivenhet. 6. april arrangeres Sport Accord International Convention (SAIC) i Belek i Tyrkia. Til tross for at den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan har forsøkt å stenge Twitter i Tyrkia tror jeg denne konferansen får mer oppmerksomhet enn vanlig. SAIC er verdens største årlige sportskonferanse og samler det som kan krype og gå av toppidrettspolitikere. Pluss noen til.

Putins mann. I styret til SAIC sitter Arkady Rotenberg – russisk oligark – og en av Vladimir Putins nærmeste venner. Han er presidentens sparringspartner i judo og har tjent milliarder av kroner på tvilsomme bygningskontrakter i Sotsji-OL som sjef for Stroygazmontazh Corporation. Og ikke minst: han står på USAs 20-på-topp-liste over russiske personer som skal straffes for det som skjer på Krim. USA vil straffe ham for å straffe Vladimir Putin. Til tross for dette har Rotenberg sagt at han vil dra til Belek og leve livet som normalt – sammen med sine idrettsvenner. Det betyr at Putin har sin representant godt tilstede i Tyrkia. Dette gjør årets SAIC spesielt interessant og betent. Internasjonal stormaktspolitikk kolliderer med internasjonal idrettspolitikk.

Judo for fred? Judo er fellesnevneren for sentraliseringen av makten i internasjonal idrett og er også sentrum for maktsentraliseringen i internasjonal idrett. Marius Vizer ble valgt til president i Sport Accord i St. Petersburg i 2013. Vizer er østerriker, med rumensk bakgrunn, tidligere offiser og har tjent seg rik på gambling og tobakk. I 2007 ble han valgt til president i det internasjonale judoforbundet etter intens kamp mot det koreanske IOC-medlemmet og mangemillionæren fra Sør-Korea, Yong-Sung Park. Rett etterpå ble Vladimir Putin utnevnt til æresmedlem i både det internasjonale og europeiske judoforbundet. Tilfeldig? Neppe. Det kan også legges til at den ivorianske generalen Lassana Palenfo leder det internasjonale judoforbundets etikkomité. Han er æresmedlem i IOC (IOC-medlem fra 2000 til 2012) og er leder for de afrikanske olympiske komiteer. I tillegg er han visepresident i det internasjonale judoforbundet og leder av det afrikanske judoforbundet. Hva han har gjort på den militære slagmarken er en annen historie. Kanskje den tilfredsstiller Putin?

Krigen mot IOC. Samtidig som Vizer tok over presidentstolen i Sport Accord i mai 2013 tok han også over styringen av SAIC, sammen med blant andre Arkady Rotenberg. Og Vizer og Rotenberg har store planer for Sport Accord. Her er noen av planene:

1. Innføring av United World Championships (UWC) for alle olympiske og ikke-olympiske idretter fra 2017. UWC skal foregå hvert fjerde år.
2. Et eget forsikringsselskap for sport og et eget internasjonalt sportslotteri som skal finansiere UWC og utviklingen av internasjonal sport
3.  En egen internasjonal sportsbank
4. At alle idrettspresidentene i de 35 olympiske idrettene automatisk skal få IOC-medlemskap.

Realpolitik. I all diskusjonen om IOC-reformer er dette problemstillinger som må tas på største alvor. Enten må IOC se på at det vokser fram en stor utfordrer til de olympiske leker med fare for at det knuser deres eget gullegg eller de må realitetsbehandle noen av forslagene fra noen av verdens mektigste (idretts)politikere. Skulle russiske oligarker og Russlands president bidra til disse reformene og spytte inn penger (for å hvitvaske penger?) vil også idretten i verste fall kunne rammes av amerikanske eller internasjonale sanksjoner. Her er det liten plass til menneskerettigheter.

Oslo2022 og Nato. Dette er problemstillinger, maktmennesker og maktkamper Oslo2022 må forholde seg til. Byfornying og et renere vinter-OL forsvinner raskt i kruttrøyken fra storpolitikken i internasjonal idrett. Jeg regner med at Oslo2022 stiller med en stor delegasjon i Belek. Her får de god anledning til å møte IOCs styre uten å rammes av IOCs etiske retningslinjer. Hva mener Oslo2022 om disse spektakulære forslagene? Og hva mener de om at Jens Stoltenberg kan bli Natos generalsekretær?

Korkåpneren judo

Flaskekasting. Rett før Usain Bolt satt fart på gulløpet på 100-meteren kastet en full mann en tomflaske ned på indre bane og traff nesten startblokken til en av Bolts konkurrenter. Før han ble kastet ut av sikkerhetsvaktene fikk han juling av den nybakte nederlandske OL-vinneren i judo, Edith Bosch. Sebastian Coe kalte dette ”poetiskrettferdighet” (poetic justice). Under disse lekene har judo skapt mye stormaktspoesi og rettferdighet.

Saudisk forbilde. Lenge var det usikkert om Saudi Arabia ville sende kvinnelige utøvere til lekene i London. Araberstaten har ved siden av Brunei og Qatar aldri før brydd seg om å sende kvinner. Først ville ikke den saudiske OL-komiteen sende kvinner, men når de først ga etter ble den eneste kvalifiserte utøveren, sprangryttersken Dalma Rushdi H. Malhas (som tok bronse i sprangridning under ungdoms-OL i Singapore), skadet. Dette var bekvemt for den saudiske OL-komiteen, men ikke for IOC. De gaden 16-år gamle judoutøveren Wojdan Shahrkhani fripass til lekene sammen medden amerikanskfødte 800-meterløperen Sarah Attar. Da det internasjonale judoforbundet etter en del krangling tillot Shahrkhani å bryte med hodeplagg lå judomatta åpen for idrettshistorie. Da kampen mot Melissa Mojica fra Puerto Rico var slutt gråt ikke faren fordi hun tapte kampen, men fordi hun hadde skapt idrettshistorie. Shahrkhani vil bli et forbilde for mange arabiske kvinner som ønsker å drive idrett. Og dette har IOC en stor del av æren for!

 

Putins grep. I forkant av lekene i London kokketerte Russlands president Vladimir Putin med at han ikke skulle overvære åpningsseremonien, men heller være tilskuer på den olympiske judoturneringen. Siden Litvinenko-saken i 2006 har forholdet mellom Storbritannia og Russland vært anstrengt. Dette var Putins måte å markere dette på. De to landene hadde ikke offisielle samtaler på fem år på grunn av giftsaken i 2006. På den annen side var judo-matta en gylden ramme for uformelle samtalermellom Storbritannias statsminister David Cameron og Russlands president. Putin er æresmedlem i det internasjonale judoforbundet og trenger derfor ikke invitasjon fra britene for å komme til London. Tonen mellom de to i judohallen var gemyttelig. Litt fordi Putins russiske favoritt vant tungvektsklassen, men også fordi de holdt seg unna diskusjoner om Syria. Cameron var mest opptatt av å normalisere handelsforbindelsene mellom de to landene. Skulle Cameron og Putin komme til enighet på grunn av møtet i judohallen vil dette stå igjen som et godt eksempel på judo-diplomati – fred i Syria eller ikke.

Judopoesi. At en full tilskuer blir banket opp av en judoutøver på friidrettsbanen og at den amerikanske judoutøveren Nick Delpopolo ble kastet ut av OL fordi han haddespist kaker med marijuana forteller at det finnes korka folk i og ved siden av judomiljøet. Men det vi vil huske judo for når lekene er over er idrettens rolle som korkåpner for likestilling i Saudi Arabia og døråpner i diplomatiske forbindelser mellom Storbritannia og Russland. Du trenger ikke ha svart belte for å skjønne det!

Skateboard for fred i Afghanistan

Skate for fred. Norske, kanadiske og tyske myndigheter har gått inn med 120.000 amerikanske dollar for å få afghanere til å skate. Et varig fredstiltak eller naiv pengebruk?

Skateistan. Australieren Oliver Percovich kom til Afghanistan for litt over to år siden sammen med kjæresten sin. Nå er det slutt med kjæresten, men han har startet et nytt engasjement: Skatistan, et prosjekt som skal få afghanere til å utfolde seg på skateboard. Da Percovich kom til Afghanistan hadde han ikke jobb og han brukte dagene til å stå på skateboard i Kabul - mellom pansrede biler og sjekkposter. Dette vakte oppsikt og flere ble interessert i doningen på fire hjul. Nå har han startet en skate-skole med én ansatt. På skolen skal man også lære engelsk og data.

Dristige prosjekter. Det er ikke første gang dristige idretts- og forsoningsprosjekter starter opp i Afghanistan. Norge har bidratt til å stable på beina den afghanske OL-troppen og det norske judoforbundet har startet Judo for Fred i Afghanistan - et prosjekt som er utvidet til flere land.

Veien videre. Det er mye diskusjon om veien videre for Afghanistan. I Norge diskuterer vi om vi skal engasjere oss eller ikke eller om vi kun skal holde oss i deler av landet. Barack Obama er i ferd med å lage en ny plan for amerikansk engasjement i Afghanistan samtidig som man kritiserer FNs spesialutsending Kai Eide for ikke å gjøre jobben sin godt nok. Kan skateboard bidra til klarhet i debatten?

Optimisme. Ikke mye, men det kan få oss til å diskutere hva afghanerne trenger og hvilke virkemidler og innfallsvinkler som blir brukt på bakken i Afghanistan. Selv om Skateistan er et prosjekt finansiert av land som deltar aktivt i fredsarbeidet i Afghanistan - og på den måten er part i konflikten i det krigsherjede landet - er prosjektet startet som et privat initiativ uten andre hensikter enn å lære bort skateboardets fortreffelighet. Det ligger ingen politisk prestisje i prosjektet, kun et ønske om at afghanere får noe annet enn krig å tenke på og at hverdagslivet - kanskje paradoksalt nok - blir meningsfylt. Siden skateboard er en kreativ idrettsform kan afghanerne utvikle sin egen skateboardkultur.

Farer. Men prosjektet er ikke bare forbundet med glede og framtidsoptimisme. Skateboradaktiviteten skal optimalt sett foregå i det fri og den skal kunne utøves av alle -gutter og jenter. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er alvorlig og det setter naturlige begrensninger for aktiviteten. Samtidig er det kontroversielt i Kabul at jenter hengir seg til noe så verdslig og vestlig som skateboard.

Kult. Tidligere jobbet jeg ved Tinghuset i Oslo, et eldorado for skatere, og et mareritt for dem som har kontor ved siden av horden av ungdommer som gjør triks på gelendrene ved CJ. Hambros Plass. Jeg har fått et litt annet syn på skateboard etter at jeg fikk vite om Skateistan. Hva vil norske skatere si hvis jeg forteller dem at skateboard blir brukt for å skape et bedre liv for ungdom i Afghanistan? Driter vel jeg i eller seffern? For dem av disse som har lyst til å bidra til dette prosjektet kan sjekke denne linken: http://skateistan-cph09.dk/dansk/om-skateistan/