NATO-sjef med olympisk immunitet?

Idrett som ventil. Qatar bruker fotball-VM som sikkerhetspolitikk og Kina og Russland har brukt OL for å vise verden at de kan forsvare seg med både myk og hard makt. Internasjonal idrettspolitikk er internasjonal stormaktspolitikk, men opp i alt dette lever idrettspolitikken sitt eget liv og kan fungere som en mulig bakvei når hoveddøren er stengt. Det har Norge fått erfare med Kina i etterkant av fredsprisen til Liu Xiaobo. Hva skjer med disse bakveiene når Norge får sin første generalsekretær i NATO?

Utenpå politikken. Det er ett viktig premiss som må være oppfylt for at idrettsarenaen skal kunne brukes som diplomatisk bakkanal: sporten må oppfattes som noe som ligger utenpå politikken – enten langt viktigere eller helt uviktig. Samtidig er det viktig at de som arbeider i og for de internasjonale idrettsorganisasjonene representerer idretten og ikke nasjonene de kommer i fra. Viskes dette skillet ut blir sporten virkemiddel for å nå nasjonale målsettinger og ikke en arena der forsoning kan oppnås.

Politisk tungetale. Da den norske nobelkomite ga fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010, skapte det store problemer for norsk næringsliv og norske politikere. Kina stengte hoveddøren. Norske politikere hadde og har store problemer med å fortelle Kina og Kina-venner at det ikke var Norge som var avsender, men at prisen ble gitt av en uavhengig komite med utspring i Sverige (bestående av tidligere partipolitikere med fartstid fra storting og regjering). Politisk tungetale på høyt nivå.

Olympisk tungetale. På samme måte har IOC vanskeligheter med å forklare at utdelingen av olympiske leker til Kina og Beijing og Russland og Sotsji, eller FIFA tildelingen av fotball-VM til Qatar, ikke har noe med politikk å gjøre. IOC og FIFA ønsker ikke å blande sammen sport og politikk. Tungetale på olympisk nivå.

Døra på gløtt. Men ikke alle dører har vært stengt mellom Kina og Norge. Idretten har på flere måter bidratt til at noen dører har stått på gløtt. Siden Norge er en stormakt i bordtennis for funksjonshemmede, Gerhard Heiberg er norsk og Antidoping Norge har gode forbindelser til Kina har det vært god kontakt på idrettspolitisk nivå, med informasjonsutveksling som eller ikke hadde funnet sted. At Kina i år har arrangert ungdoms-OL og Lillehammer skal arrangere de samme lekene om to år har også gitt en møteplass for offisielle representanter for begge land. I Kina er det kortere mellom politikken og idretten enn i Norge, samtidig som kineserne greier å se forskjell på idrett og politikk. Slikt holder dører på gløtt. Enn så lenge.

Lex Heiberg. Gerhard Heiberg har spilt en sentral rolle i dette bakdørsdiplomatiet. Både gjennom arbeidet med OL i Beijing, men også fordi det sitter flere kinesere i IOC med sterk tilknytning til Politbyrået. Han har også hatt god kontakt med det voksende antall russiske IOC-delegater. Og forholdet til russiske kandidater kan bli sentralt i tiden framover – også med tanke på Oslos ønske om å få OL i 2022. Spørsmålet er om disse kan brukes som ressurspersoner for politisk dialog eller om disse kun opptrer uten politisk agenda skulle russiske myndigheter ha vanskeligheter med å skille mellom Jens og generalsekretæren i NATO.

Maktforskyving. Det blir stadig flere russere og kinesere i IOC og tyngdepunktet i den olympiske bevegelse (og i den den internasjonale fotballfamilien) skyves østover fra Europe og USA og mot Asia. De siste utdelingene av OL og fotball-VM har vist dette og det er ikke lenger en automatikk at mesterskap og leker fordeles på forskjellige kontinenter. Dette har ikke bare skjedd av seg selv, men er en del av en politisk vilje i øst og Østen om å bruke sport som virkemiddel for å sette seg selv på kartet og komme i godt lys og i godt selskap. Ved siden av Russland, Kina og Qatar er Aserbajdsjan og Kasakhstan de viktigste arrangørene av idrettsarrangementer sør og øst for Norge i dag. Land som også er i Russlands interesseområde.

Russisk dominans. Russiske politikere og venner av Vladimir Putin har de siste årene fått stadig mer makt i internasjonal idrett. Det siste russiske IOC-medlemmet Alexander Zhukov er en nær venn av Putin (hvis Putin har venner?) og er tidligere visestatsminister og viseformann i parlamentet. Han ble nylig utpekt som leder for evalueringskommisjonen for lekene i 2022. Det er nå var fem og er tre søkere til disse lekene og alle søkerland er i dag av stor strategisk interesse for Russland. Polen (Krakow) er en gammel venn som gikk over til fienden og er i dag et svært viktig NATO-land. Ukraina (Lviv) er i sterk konflikt med Russland og er delt mellom Vesten og Russland. Kasakhstan (Almaty) er en viktig alliert i Asia og forholdet til Kina (Beijing) er bedre enn på lenge. Mine rapporter forteller at det var den kinesiske presidentene Xi Jinping som gjorde best inntrykk på Putin av statslederne som var på besøk i Sotsji. Og til sist har vi Norge (Oslo), den vennlige naboen som har fått lederen for militæralliansen som ikke gjør noe annet enn å irritere Russland.

Storpolitikk uansett. Der er vanskelig å se for seg at valget av OL-by ikke har en eller annen storpolitisk dimensjon der Russland sitter med gode kort på hånda. Jens Stoltenberg bør selv være forsiktig med å engasjere seg i idrettsdiplomatiet, der har han liten troverdighet. Det holder ikke med mange mil på sykkel i Nordmarka for å overbevise en sovende bjørn om at man har hederlige hensikter med det man gjør. Hva med vinter-OL til Beijing? Da kan Jens dra til OL som pensjonert generalsekretær i NATO uten å ta hensyn til fredsprisen. Verre blir det hvis Torbjørn Jagland gir fredsprisen til en russisk aktivist i år. Det kan frata Norge både OL og stenge alle sportslige bakdører. Hvis ikke idretten vil det annerledes?

OL som karrierevei

OL gjør president. Xi Jinping er nå formelt valgt som Kinas nye president. Det kan han takke Beijing-OL for!

Xi for Spielberg. Xi Jinping fikk på den 17. partikongressen i 2007 ansvar for å lede forberedelsen til OL. Han fikk ansvaret for sikkerhet, logistikk, transport, mediehåndtering, miljøspørsmål og for koordinering av volds- og maktapparatet (politiet, militæret, partiet og lokale myndigheter). Da Steven Spielberg trakk seg som kunstnerisk leder for Beijing-OL i protest mot Kinas menneskerettighetspolitikk ble Xi Jinping også satt til å lede de olympiske forberedelsene. Han ble allerede da regnet som en av de heteste kandidatene til å ta over for president Hu Jintao. OL ble testen på om han var klar for større oppgaver. Umiddelbart etter at Xi fikk OL-jobben endret han mediestrategien til lekene. Han økte antall pressekonferanser og utenlandske journalister fikk bedre tilgang til de olympiske arenaene.

Sikre leker. Han tok også et strengt grep om sikkerheten. Da Xi ble konfrontert med uroligheter i Xinjiang-provinsen og under fakkelstafetten endret han målsettingen fra ”de beste olympiske leker” til ”de sikreste olympiske leker”. Begrunnelsen var at et sikkert OL var en oppskrift på suksess. Definisjonen av suksess var myntet på eget partiapparat og mindre på verden for øvrig. At Xi ble utnevnt til viseformann i kommunistpartiets militærkommisjon i oktober 2010 var et tydelig tegn på at han skjøttet den olympiske jobben godt. Fra da av regnet de fleste med at Xi som den eneste kandidaten til å ta over etter Hu Jintao.

OL som karrierevei. Gerhard Heiberg gjorde kometkarriere i den olympiske bevegelse etter å ha ledet Lillehammer-OL i 1994. Hvem står for tur skulle Oslo få OL i 2022?

Xi slår Romney

Xi og Romney. Kinas visepresident Xi Jinping har den siste uken vært på sjarmoffensiv i USA og blant annet vært på basketballkamp i Los Angeles. Xis tur til USA er en dannelsestur og skal bidra til utenrikspolitisk erfaring for lederen in spe og til fine bilder som kan vises i kinesiske aviser og på kinesisk tv. Samtidig med at Xi er i USA diskuteres presidentkandidat Mitt Romneys rolle under OL i Salt Lake City. Reddet Romney leken, er spørsmålet som Rick Santorum og andre kritikere stiller seg. Uansett var OL i Salt Lake City springbrettet for Romneys videre politiske karriere. På samme måte bidro Beijing-OL til å bane XIs vei mot presidentjobben i Kina.

Xi tok over for Spielberg. Xi Jinping fikk på den 17. partikongressen i 2007 ansvar for å lede forberedelsen til OL. Han fikk ansvaret for sikkerhet, logistikk, transport, mediehåndtering, miljøspørsmål og for koordinering av volds- og maktapparatet (politiet, militæret, partiet og lokale myndigheter). Da Steven Spielberg trakk seg som kunstnerisk leder for Beijing-OL i protest mot Kinas menneskerettighetspolitikk ble Xi Jinping satt til å lede de olympiske forberedelsene. Han ble allerede da regnet som en av de heteste kandidatene til å ta over for president Hu Jintao. OL ble testen for om han var klar for større oppgaver. Umiddelbart etter at Xi fikk OL-jobben endret han mediestrategien til lekene. Han økte antall pressekonferanser og utenlandske journalister fikk bedre tilgang til de olympiske arenaene.

Fra beste til sikrest leker. Han tok også et strengt grep om sikkerheten. Da Xi ble konfrontert med uroligheter i Xinjiang-provinsen og under fakkelstafetten endret han målsettingen fra ”de beste olympiske leker” til ”de sikreste olympiske leker”. Begrunnelsen var at et sikkert OL var en oppskrift på suksess. Definisjonen av suksess var myntet på eget partiapparat og mindre på verden for øvrig. At Xi ble utnevnt til viseformann i kommunistpartiets militærkommisjon i oktober 2010 var et tydelig tegn på at han skjøttet den olympiske jobben godt. Fra da av regnet de fleste med at Xi som den eneste kandidaten til å ta over etter Hu Jintao.

Xi slår Romney. Xi Jinpings sjarmoffensiv i USA viser at han ikke bare hadde godt grep om pressen før og under lekene i Beijing. Medietekket har han også tatt med seg inn på basketballbanen i USA. Mitt Romneys bruk av idrett virker ikke like treffsikker i disse dager. Mitt stalltips er at OL har ført Xi Jinping nærmere toppen i Kina enn det har ført Mitt Romney til topps i USA.

Linsanity

Xi på basketkamp. Fredag 17. februar går Kinas visepresident Xi Jinping på basketballkamp i Staples Arena i Los Angeles. Han skal se Los Angeles Lakers mot Phoenix Suns. Før han dro til USA på sjarmoffensiv sa han at han ville se basketball fordi (eh) han liker basketball. Det er flere grunner til at Xi bør være interessert i amerikansk basketball. Hovedårsaken er Jeremy Lin.

Lin større enn Tebow. I fjor var den store snakkisen i amerikansk idrett Tim Tebow, Denver Broncos quarterback. Han ble kjent for sin særegne positur og bønn etter hver touchdown og – etter manges mening – sine kontroversielle uttalelser om sitt kristne verdigrunnlag. Nå er Tim Lebow satt i skyggen av Jeremy Lin og snakkisen nå dreier seg like mye om Lins politiske betydning utenfor USA som prestasjonene på basketballbanen.

Lin større enn Magic. Jeremy Lin har hatt en fantastisk start på sin NBA-karriere. Han har satt flere poeng på de første fem kampene sine enn noen annen spiller i NBA-historien. Han har med andre ord hatt en bedre start enn storheter som Michael Jordan, Magic Johnsen, Shaquille O’Neal og Kobe Bryant. Det som gjør hans basketballprestasjoner enda mer spesiell er at han aldri har hatt basketballstipend på noe college og at han aldri har vært draftet av noe NBA-lag. Han har spilt basketball på Harvard, i en sommerliga for Golden State Warriors og var innom Houston Rockets før han ble hentet av New York Knicks. Og nå er han det virkelige store og nye fenomenet i NBA og USA. Forskjellen på Tim Tebow og Jeremy Lin er stor: Tebow var en superstjerne i collegefotballen og ble førsterundedraftet av fotballaget Denver Broncos. Bortsett fra den kinesisk-amerikanske befolkningen i San Fransisco hadde ingen hørt om Lin før han ble hentet til New York Knicks. Det gjør han til et større fenomen en Tebow.

Internasjonale dimensjoner. Hvor er han fra og hva tror han på? Svarene på disse spørsmålene gjør Lin til en idrettsmann med politisk innhold langt ut over USAs grenser. Bestemoren til Lin flyktet fra den kinesiske Zhejiang-provinsen til Taiwan de siste dagene av borgerkrigen i Kina i 1949. Lin er født i USA, men blir ofte karakterisert som taiwaneser-amerikaner av vestlig presse, fordi hans foreldre vokste opp på Taiwan før de flyttet til USA. Koblingen Taiwan-Kina-USA gjør at Lins suksess får dobbelt internasjonal interesse.

Kina-Taiwan. Kina ser på Taiwan som en kinesisk provins, mens befolkningen på Taiwan betrakter Kina og Taiwan som to suverene stater. Taiwanesere vil derfor hevde at Jeremy Lin er taiwaneser-amerikaner, mens fastlandskinesere vil hevde at han er kinesisk-amerikaner. En av lederne for kommunistpartiet i Zhejiang hevdet i forrige uke at Lins andre hjemby er Jiaxing, en by i utkanten av Hangzhou, der bestemoren til Lin vokste opp. Dette er sikkert oppfatningen Kinas visepresident Xi Jinping også har.

Markedsverdien i Kina. New York Knicks og de fleste amerikanere vil hevde at Lin er amerikanere og at han er det perfekte eksemplet på den amerikanske drømmen – alle amerikanere er jo fra et annet sted. Den jevne amerikaner vurderer Lin på en annen måte enn det strengt politiske (bortsette fra at de ser på ham som amerikaner) – de er mer opptatt av markedsverdien hans. Den siste store (i bokstavlig forstand) kinesiske basketballspilleren i NBA var Yao Ming. Han har lagt opp og det har ført til at interessen for NBA i Kina (NBAs nest viktigste marked) har dabbet av. At kineserne ser på Jeremy Lin som kineser er bra for New York Knicks og NBA – det fører til økt markedsverdi i Kina og til økt omsetning av NBA-produkter der. At folket på Taiwan føler at Lin er deres mann gjør saken bare bedre!

Religion. Men det er også en religiøs dimensjon ved Jeremy Lin som går langt utover poseringen til Tim Tebow. Lins forfedre konverterte til kristendommen etter å ha møtt amerikanske misjonærer på begynnelsen av 1900-tallet. Den kristne troen brakte de med seg til Kina via Taiwan. Jeremy Lin er oppdratt kristen og har sagt at han ønsker å bli pastor når det passer ham. Dette har vakt oppsikt blant asiatisk-amerikanske kristne og det kommer sikkert til å bli lagt merke til hos den kristne minoriteten i Kina (estimert til ca 100 millioner) når dette når dem. Kristen forkynnelse er svært strengt regulert i Kina – det er for eksempel bare lov å ha én kristen menighet i hver provins. Dette er et tema som den konservativt kristne høyrefløyen i USA kan utnytte når de skal utfordre Obamas Kina-politikk. Her kan Jeremy Lin spille en sentral rolle.

Lin som mykt diplomati? Amerikanske politikere kan også bruke Jeremy Lin i sin politikk overfor Kina. At amerikanere, taiwanesere og kinesere ser på ham som sin helt og at han er populær i alle leire gjør at han kan brukes som et mykt utgangspunkt for politiske samtaler på flere nivåer. Barack Obama er også veldig interessert i basketball og skulle Xi Jinping bli president i Kina, slik mange spår, kan Madison Square Garden bli en arena som bringer USA og Kina nærmere hverandre. Kanskje forutsatt at man ikke starter med å diskutere religiøs frihet i Kina og at New York Knicks ikke spiller mot Obamas Chicago Bulls?

Veien til toppen i kinesisk politikk går via OL

OLs politiske betydning. Blir Kinas visepresident – Xi Jinping - fredag 18. september medlem i Kinas militærkommisjon viser det Beijing-OLs politiske betydning. Både som promoteringsverktøy for kinesiske myndigheter og som karrierevei for kinesiske partitopper.

Spekulasjoner. I disse dager spekuleres det mye i om Barack Obama kommer til København 2. oktober for å hjelpe Chicago med å få sommer-OL i 2016. Slik saken ser ut nå er det kun hans bedre halvdel Michelle Obama - som kommer for å gi sin støtte. Barack Obama har begrunnet fraværet med at han må konsentrere seg om helsereform i USA. Helsereformen betyr mer for hans politiske framtid enn OL i konas hjemby. For Kinas visepresident Xi Jinping ser det derimot ut som OL fører han til topps i politikken.

Koordineringsansvar. På den 17. partikongressen i 2007 ble Xi Jinping satt til å lede forberedelsene til OL i Beijing. Dette ansvaret var noe langt mer enn å ta seg av IOC-pamper på tur til Østen. Han fikk ansvaret for sikkerhet, logistikk, transport, mediehåndtering, miljøspørsmål og koordinering av volds- og maktapparatet (politiet, militæret, partiet og lokale myndigheter).

Sikre leker. Da Xi ble konfrontert med uroligheter i Xinjiang-provinsen og under fakkelstafetten endret han målsettingen fra ”de beste olympiske leker” til ”de sikreste olympiske leker”. Begrunnelsen var at et sikkert OL var en oppskrift på suksess. Definisjonen av suksess var myntet på eget partiapparat og mindre på verden for øvrig. Han hadde vel kanskje ikke trengt å endre målsetting, men kun føye til ett til – dette er det mest spektakulære OL gjennom tidene OG det sikreste OL!

Kronprins. Xi har lenge vært regnet som kronprinsen til president Hu Jintao. Hu skal erstattes i 2012. Før kunne man ikke bli forsvarssjef i Norge før man hadde tjenestegjort i Nord-Norge, seinere har internasjonal erfaring blitt et kriterium. I Kina følger man også visse prosedyrer for å nå til topps. Blant annet må man ha hatt en sentral posisjon i militærkommisjonen. Blir Xi viseformann i militærkommisjonen ligger veien åpen for å ta over etter Hu i 2012.

Til topps. Blir Xi ikke medlem av militærkommisjonen er det sensasjonelt. Hadde OL blitt en katastrofe for Kina hadde Xi vært politisk død. Nå kan han rykke helt til topps. Takket være OL.