Oppdrag blodverdier

Sniktitt. Uppdrag Granskning har latt meg se dokumentaren Skidåkarnas hemliga blodvärden før den går på lufta onsdag. Dette er en dokumentar som går til kraftig angrep på anti-dopingarbeidet i internasjonal langrenn og som samtidig prøver å skyte ned norsk selvgodhet og arroganse i dopingspørsmål. Norges skiforbund kommer svært dårlig fra dokumentaren.

Oppfølgeren. Dette er en oppfølger av Blodracet som gikk på lufta i februar 2013 – midt under ski-VM i Val di Fiemme. Programmet fikk mye kritikk og Norges skiforbund vurderte søksmål, noe det ikke ble noe av. Skipresident Erik Røste var veldig provosert, nesten aggressiv, og kalte dokumentaren en storm i vannglass. Selv mente jeg Blodracet var en blodfattig affære – det var svært få beviser, tynt datamateriale og en nesten amatørmessig dramaturgi som ga den et latterlig skjær. Denne gangen er det ikke like lett å avfeie påstandene og bevisene som kommer fram.

Omfattende materiale. De svenske journalistene har fått tilgang til ca. 5000 blodprøver tatt av et par hundre løpere i en periode på 7 år. Listen er ikke bare omfattende fordi den omfatter mange løpere og tar for seg mange blodtester, men også fordi den inneholder tre forskjellige blodverdier: Hematokrit (HTC), Hemoglobin (HB) og Retikulocytter (RET), ikke bare HB som er det vi oftest prater om når vi snakker om bloddoping. Etter å ha gått igjennom listene og fjernet utøvere som har naturlig høye blodverdier, eller som ikke har unaturlige utslag, har journalistene konsentrert seg om 25 utøvere som har unaturlige høye verdier, særlig i forkant av store mesterskap, og spesielt i forbindelse med OL i Salt lake City i 2002 og Torino i 2006. Listen har de vist til kjente dopingjegere som Bengt Saltin, Sandro Donati og Don Catlin (som blant annet var med på å rulle opp Balco-skandalen). Deres konklusjon er krystallklar: de fleste av disse må ha vært dopet.

Nordmann. En av dem som blir konfrontert med høye blodverdier er den norske skiløperen Anders Aukland. Han var på en mistenktliste på 19 utøvere (12 menn og 7 kvinner) hos det internasjonale skiforbundet (FIS) i forkant av OL i Salt Lake City fordi han hadde unormalt høye blodverdier. Det kommer ikke tydelig fram i programmet om disse 19 utøverne også er på listen over de 25 utøverne som de svenske journalistene har plukket ut fra listen på 5000 blodprøver. Er de det peker dopingekspertenes uttalelser indirekte på Anders Aukland om en ev dem som høyst sannsynlig har dopet seg. Nærmere en beskyldning av en norsk langrennsløper har vi ikke sett tidligere, i hvert fall ikke med støtte fra tunge forskere og med så stort kildebelegg. Dette må han få svare på i andre omgivelser enn rett etter målgang i et langløp.

Dårlig inntrykk. Norges skiforbund kommer svært dårlig ut av dokumentaren. Det gjør de på tre måter. For det første forsøker de å unnvike alle kritiske spørsmål. De gjør alt de kan for å unngå å svare på spørsmål og når de svarer, er de aggressive og går til motangrep. De ønsker ikke å snakke med useriøse journalister. Det gir inntrykk av at Skiforbundet selv er useriøse. Det skaper mistillit, fører til motreaksjoner og gjør at folk føler seg mer mistenksomme. Kanskje mer enn de burde? Hadde formen og reaksjonene vært annerledes i februar hadde det kanskje ikke kommet en oppfølger av Blodracet i år? For det andre holder motargumentene som Skiforbundet brukte i fjor ikke lenger. I fjor kritiserte Skiforbundet de svenske journalistene for å være spekulative og at de baserte sine påstander på for få blodprøver. Det går ikke denne gang. Aldri har vi fått presentert så omfattende materiale som nå. Det er ikke for få blodprøver som er svakheten denne gangen, men at man ikke har tatt nye tester av de prøvene som allerede er tatt. For det tredje setter programmet blodverdiene som ble offentliggjort av Skiforbundet i fjor, etter press skapt av Blodracet, i et tafatt lys. Blodverdiene man da offentliggjorde var verdier tatt i treningsperioder og ikke konkurranseperioden. Listen vi får presentert i dette programmet er fra de viktigste konkurranseperiodene. Hvorfor ønsket man ikke å kjempe for at de også ble offentliggjort i fjor?

Oppdrag granskning! Metoden til journalistene er konfronterende og mange ganger gir de inntrykk av at kampen for å få skifamilien i tale om bloddoping er en håpløs oppgave. Det håper jeg den ikke er. Mange har påpekt at dopingtester er som en IQ-test: det er de dummeste som blir tatt. Men det er også dumt å være arrogant i spørsmål om doping. Bengt Saltin har kalt de norske reaksjonene etter forrige dopingdebatt for pinlige. Nå finnes nye testmetoder og ekspertene i programmet sier at nye tester lett kan avsløre om de 25 utøverne på listen var dopet eller ikke. Nå treng et oppdrag gransking også på norsk! Det kan renvaske norske utøvere som er rene en gang for alle?

Programmet Uppdrag granskning sendes i SVT1 og SVTPlay, onsdag 5. mars klokken 20.00. Bildet er hentet fra SVTs nettsider.

Xi slår Romney

Xi og Romney. Kinas visepresident Xi Jinping har den siste uken vært på sjarmoffensiv i USA og blant annet vært på basketballkamp i Los Angeles. Xis tur til USA er en dannelsestur og skal bidra til utenrikspolitisk erfaring for lederen in spe og til fine bilder som kan vises i kinesiske aviser og på kinesisk tv. Samtidig med at Xi er i USA diskuteres presidentkandidat Mitt Romneys rolle under OL i Salt Lake City. Reddet Romney leken, er spørsmålet som Rick Santorum og andre kritikere stiller seg. Uansett var OL i Salt Lake City springbrettet for Romneys videre politiske karriere. På samme måte bidro Beijing-OL til å bane XIs vei mot presidentjobben i Kina.

Xi tok over for Spielberg. Xi Jinping fikk på den 17. partikongressen i 2007 ansvar for å lede forberedelsen til OL. Han fikk ansvaret for sikkerhet, logistikk, transport, mediehåndtering, miljøspørsmål og for koordinering av volds- og maktapparatet (politiet, militæret, partiet og lokale myndigheter). Da Steven Spielberg trakk seg som kunstnerisk leder for Beijing-OL i protest mot Kinas menneskerettighetspolitikk ble Xi Jinping satt til å lede de olympiske forberedelsene. Han ble allerede da regnet som en av de heteste kandidatene til å ta over for president Hu Jintao. OL ble testen for om han var klar for større oppgaver. Umiddelbart etter at Xi fikk OL-jobben endret han mediestrategien til lekene. Han økte antall pressekonferanser og utenlandske journalister fikk bedre tilgang til de olympiske arenaene.

Fra beste til sikrest leker. Han tok også et strengt grep om sikkerheten. Da Xi ble konfrontert med uroligheter i Xinjiang-provinsen og under fakkelstafetten endret han målsettingen fra ”de beste olympiske leker” til ”de sikreste olympiske leker”. Begrunnelsen var at et sikkert OL var en oppskrift på suksess. Definisjonen av suksess var myntet på eget partiapparat og mindre på verden for øvrig. At Xi ble utnevnt til viseformann i kommunistpartiets militærkommisjon i oktober 2010 var et tydelig tegn på at han skjøttet den olympiske jobben godt. Fra da av regnet de fleste med at Xi som den eneste kandidaten til å ta over etter Hu Jintao.

Xi slår Romney. Xi Jinpings sjarmoffensiv i USA viser at han ikke bare hadde godt grep om pressen før og under lekene i Beijing. Medietekket har han også tatt med seg inn på basketballbanen i USA. Mitt Romneys bruk av idrett virker ikke like treffsikker i disse dager. Mitt stalltips er at OL har ført Xi Jinping nærmere toppen i Kina enn det har ført Mitt Romney til topps i USA.

Primærvalgkamp med olympiske dimensjoner

Mitt mot Newt. Etter valgnederlaget i South Carolina spekuleres det nå på om forhåndsfavoritten Mitt Romney også kommer til å gå på et primærvalgsnederlag i Florida. Hovedutfordrer er Newt Gingrich som mange hevder har stått opp fra de døde etter at valgkamporganisasjonen hans gikk i oppløsning i mai/juni i 2011. En av grunnene til at Romney tapte i South Carolina – og er i ferd med å tape terreng til Gingrich på meningsmålingene i Florida – er Romneys forbindelser til Bain Capital, et investeringsselskap han var med og starte i 1983. Det kommer nå sterke påstander om at han perioden som selskapets leder unndro skatt ved å plassere pengene i skatteparadiser, påstander han har svart på på en dårlig måte. De fleste kommentatorer av amerikansk politikk mener at Romneys tilknytning til Bain Capital og hans dårlige svar på beskyldningene kan bli hans bane. Dette er ikke hele sannheten. Hadde det ikke vært for Bain Capital hadde Romney aldri kommet dit han er i dag. Det var nemlig hans lederskap i Bain Capital som reddet OL i Salt Lake City i 2002. Og OL i Salt Lake City reddet Romneys politiske karriere!

Fra minus til pluss. I kampen for å få OL brukte organisasjonskomiteen til Salt Lake City-OL mer enn 1 million dollar i bestikkelser for å få IOC-delegater til å stemme på sitt kandidatur. Dette ble oppdaget og førte til at 10 IOC-delegater ble kastet ut av IOC, og til at IOC ble stemplet som en korrupt bandittbevegelse. Mitt Romney gikk fra Bain Capital i 1999 og ble hyret inn for å få OL-skuta på rett kjøl og Romney ble president og daglig leder av organisasjonskomiteen til lekene. Det ble en ubetinget suksess. Sportslig gikk lekene over all forventning, sponsorene var fornøyde og Utah fikk god turistreklame. Og sist men ikke minst – OL gikk over 100 millioner dollar i overskudd.

Politisk gevinst. Da han tok jobben som president og daglig leder av Salt Lake Citys organisasjonskomité, sa Romney at han gjorde det av veldedige grunner og for å gi noe av seg selv til Utah (Romney er mormoner og Utah er mormonernes stat). Ifølge kilder nært knyttet til Romney tok han på seg jobben for å komme seg inn i amerikansk politikk. I 1994 tapte Romney for senator Edward (Ted) M. Kennedy i senatsvalget i Massachusetts. Sammenlignet med tidligere motkandidater gjorde Romney en sterk innsats – han tapte bare med 17%(!). Allikevel mente Romney og mange med ham at den politiske karrieren var over med dette forsøket. OL-oppdraget ga ham en ny og unik sjanse.

Fra taper til guvernør. Da OL var over godtok han en ventelønnspakke på 476000 dollar – selv om han i forkant hadde sagt at han ikke trengte en slik pakke – og fremforhandlet sluttpakker for ytterligere 25 OL-ansatte. Mange av disse var mormoner, noe som førte onde tunger til å kalle Salt Lake City-OL for ”mormoner-OL”. 17 av disse jobbet senere for Romney da han stilte til valg som guvernør i Massachusetts i 2002, et valg han vant. I tillegg til at han overtok deler av OL-staben fikk han også pengebidrag fra 14 av 53 medlemmer i styret som forvaltet pengene fra OL, og han fikk penger fra innflytelsesrike personer i selskaper som hadde sponset OL – som for eksempel Skin, Questar og NBC. Totalt fikk han 1.5 millioner dollar fra personer og familier som hadde vært knyttet til OL. Guvernørjobben var grunnlaget for hans presidentkandidatur ved forrige presidentvalg – som ikke gikk særlig bra. Spørsmålet er om han kommer nærmere målet i år.

Boka mi. De fleste kommentatorene som vurderer Romney’s kandidatur fokuserer på hans bakgrunn som mormoner og hans rolle i innføringen av et helsesystem i Massachusetts, et helsesystem som ligner systemet Obama har innført, og blitt kritisert for. Skal du finne ut mer om hans politiske manifest bør du lese boka Turnaround: Crisis, Leadership and the Olympic Games fra 2004. Dette er i utgangspunktet en oppsummering av hans rolle før, under og etter OL i Salt Lake City. For de med interesse for organiseringen av OL er dette en god bok. Men den forteller også mye om Romneys personlighet, metoder, verdier og ambisjoner – viktig informasjon for de som vil vurdere hans presidentkandidatur.

Bain mot Freddie. Mitt Romney og hans tilhengere kommer framover til å kjøre hardt på Newt Gingrich’ konsulentjobber for Freddie Mac – en av USAs største finansinstitusjoner og som ble satt under statlig administrasjon i 2008. Dette blir ikke bare en kamp mellom Mitt og Newt men også mellom forretningsmoralen til selskapene Bain og Freddie. Så spørs det da om det kreves olympisk erfaring for å komme seg helskinnet ut av denne kampen.

Fra olympisk redningsmann til amerikansk president?

Mitt Romney vant det republikanske primærvalget i Michigan 15. januar og har så langt flest valgmannsstemmer av de republikanske kandidatene. Men mye kan skje. Bruker vi en idrettsmetafor for å beskrive kampen på republikansk side er det i år et meget jevnt løp.

Sport har ikke hatt en sentral plass i denne valgkampen verken på demokratisk eller republikansk side. Riktignok har de håpefulle fortalt velgerne hvilken sport de liker best og demokratene har vært innom Beijing-OL. På en av demokratenes valgdebatter foreslo New Mexico-guvernøren Bill Richardson at USA burde boikotte Beijing-OL hvis ikke Kina ordnet opp i Sudan og Darfur. Han fikk liten støtte. Kun John Edwards ville vurdere boikott, mens Barack Obama og Hillary Clinton ikke ønsket å kommentere dette. Etter det har Richardson trukket seg fra valgkampen og fredsstyrker er på vei inn i Darfur. Men for Mitt Romney har sport lenge hatt en sentral plass. Han hadde rett og slett ikke vært noe i amerikansk politikk uten OL og krisen OL-arrangørene i Salt Lake City sto overfor i 1999.

I kampen om å få OL hadde Salt Lake City brukt mer enn 1 million dollar i bestikkelser for å få IOC-delegater til å stemme på Salt Lake City. Denne praksisen førte til at 10 IOC-delegater ble kastet ut av IOC og til at mørke skyer hang over lekene i Salt Lake City. Ikke bare var det stor misnøye i andre deler av verden og i den olympiske bevegelse med at Salt Lake City hadde fått lekene på en tvilsom måte, men sponsorene fryktet også for sitt omdømme.

Mitt Romney kom fra firmaet Baine Capital og ble hyret inn for å få OL-skuta på rett kjøl. Det greide han. Sportslig var lekene en suksess, sponsorene var fornøyd og Utah glad for god turistreklame. Og sist men ikke minst, OL hadde over 100 millioner dollar i overskudd.

Da han tok jobben som president og daglig leder av Salt Lake Citys organisasjonskomité sa Romney at han gjorde det av veldedige grunner og for å gi noe av seg selv til Utah, en stat som for ham som mormoner hadde stor betydning. I sin ”tiltredelseserklæring” som OL-organisasjonens øverste leder sa han også at han ville avstå fra ventelønn når arbeidsforholdet opphørte. Dette viste seg ikke å stemme.

Ifølge kilder nært knyttet til Romney tok han på seg jobben fordi han så på den som et springbrett for å komme seg inn i politikken på. I 1994 hadde Romney tapt senatsvalget i Massachusetts mot Senator Edward (Ted) M. Kennedy. Sammenlignet med tidligere motkandidater gjorde Romney en sterk innsats – han tapte bare med 17%(!). Allikevel mente Romney og mange med ham at den politiske karrieren var over med dette forsøket. Men OL-oppdraget ga ham en unik sjanse til å komme inn i politikken.

Da OL var over godtok han en ventelønnspakke på 476000 dollar og fremforhandlet sluttpakker for ytterligere 25 OL-ansatte. 17 av disse jobbet senere for Romney da han stilte til valg som guvernør i Massachusetts i 2002, et valg han vant. I tillegg til at han overtok deler av OL-staben fikk han også pengebidrag fra 14 av 53 medlemmer i styret som forvaltet pengene til OL. Han fikk også penger fra innflytelsesrike personer i selskaper som hadde sponset OL – som for eksempel Skin, Questar og NBC. Totalt fikk han 1.5 million dollar fra personer og familier som hadde vært knyttet til hans OL-engasjement. Som guvernør etablerte Romney plattformen som republikansk presidentkandidat og det er naturlig å tro at flere av Romneys støttespillere fra OL-tiden også i dag bidrar med pengestøtte: Romney er den republikanske kandidaten med mest penger.

Både Hillary Clinton og Rudy Giuliani har kjempet for å få OL til USA og New York. De mislykkes og London fikk OL i 2012. Også Mitt Romney drømmer om OL i USA. Og han har lovet at han som president vil jobbe for statsstøtte til Chicago, byen som er USAs kandidat til sommer-OL i 2016. I 2009 avgjøres det om Chicago, Madrid, Tokyo, Praha eller Rio de Janeiro får OL i 2016.

8. februar 2002 sto Mitt Romney side om side med president George W. Bush under åpningsseremonien på Rice-Eccles Olympic Stadium i Salt Lake City. Der mottok de sammen OL flagget som kom fra Ground Zero og World Trade Center i New York. Det gjenstår å se om Bush og Romney står ved siden av hverandre 20. januar 2009 når Bush takker av som president og overlater roret til en annen?