Ghana - hele Afrikas lag?

Paternalisme. Dette er problemstillingen Brendan O’Neill stiller i det alltid interessante nettidsskriftet Spiked. Og det er en viktig problemstilling. O’Neill mener dette er en vestlig konstruksjon og vitner om de rike vestlige landenes ovenfra- og-ned-holdning til Afrika. Kunnskapsløst er det også.

Ikke alle snakker Swahili. Fotball-VM er solgt inn som Afrikas fotball-VM. Og på mange måter er det riktig. Det er første gang Afrika har mesterskapet og mange afrikanere støtter selvfølgelig andre afrikanske land når deres eget ikke har mer å spille for. Men Afrika er ikke et samlet kontinent, heller ikke på fotballbanen. Rivaliseringen mellom Kamerun og Nigeria sammenlignes av mange med rivaliseringen mellom Argentina og Brasil, og jeg tviler på at arabiske land i Nord, frankofone land i vest og tidligere kolonier i sør er samlet om Ghana. Afrika er ikke ett stort land der alle snakker Swahili!

Et samlet Europa? Vår nedlatenhet til det afrikanske kontinentet kan kanskje best illustreres med at vi snur problemstillingen på hodet: nå når England er ute forventer vi at engelskmennene skal gi sin støtte til de europeiske lagene som er igjen – kanskje Tyskland? Neppe! Det kan hende engelske supportere i dag hater sine egne spillere for deres slette innsats under årets VM, men å støtte Tyskland (eller Spania eller Nederland)? Aldri! Til det er nasjonalfølelsen for stor, slik den er i mange andre europeiske land. En meget god illustrasjon på denne problematikken finner du i John Kings bok England Away. Dette er siste boken i en romantrilogi om engelske supportere. De to første bøkene (The Football Factory og Headhunters) handler om hvor mye engelske supportere (i dette tilfelle Chelsea-supportere) støtter sitt lag og hvor mye de hater alle andre. I England Away ser vi samholdet blant engelske supportere – riktignok et nødfellesskap – i kampen mot Tyskland. Manchester United og Liverpool-supportere samarbeider mot et større onde, nemlig Mr. Fritz. Er det ikke slik i Afrika? Det tror jeg sikkert at det er!

Heia motstanderen! I apartheidtiden gikk det sport i blant svarte å heie på det laget Sør-Afrika spilte mot, som en protest mot apartheidpolitikken. Svarte ønsket simpelthen at det hvite Sør-Afrika skulle få seg en nesestyver. Nå er tiden en annen, men man kan tenke seg at mange afrikanere vil heie på et annet lag enn Ghana i siste fase av turneringen. Skulle Brasil vinne årets fotball-VM tror jeg det blir like populært blant sørafrikanere og andre afrikanere som om Ghana skulle gjøre det bra

Red Bull, snøleopard og underdog

Snøleoparden. Hørt om Kwame Nkrumah-Acheampong? Hvis ikke, er det på tide! Han er nemlig en av konkurrentene til Aksel Lund Svindal i slalom og storslalom i Vancouver-OL. Han røver neppe Lund Svindal for medaljer, men kan stjele mye oppmerksomhet. Han kaller seg selv for snølepoarden fra Ghana og kjører i en karakteristisk hvit drakt med svarte prikker. Nkrumah-Acheampong er Ghanas første profesjonelle skiløper og satser alt på ikke å komme sist. Det er særlig utøvere fra Nepal, Mongolia, India og Pakistan han ønsker å slå, selv om konkurrentene fra disse landene har et fortrinn – de har snø.

En sann olympier. Som nordmann er det lett å dra på smilebåndet når man hører om den ghanesiske snølepoarden, men Nkrumah-Acheampong er ikke å le av. Han forsvarer nemlig det olympiske idealet om at det viktigste ikke er å vinne bedre enn de fleste og han har et budskap som mange topputøvere kan misunne ham.

Kronglete vei. Nkrumah-Acheampong er født i Glasgow i Skottland, vokste opp i Accra i Ghana, og kom første gang i kontakt med snø som resepsjonist i et innendørs skianlegg i Milton Keynes i England. Som resepsjonist fikk han kjøre gratis i den kunstige snøhallen og nå har han som mål å bygge den første kunstige skibakken i Ghana. Dette er alvor.

Kjøp en prikk! Jeg regner med at Nkrumah-Acheampong ikke har fått noen forespørsler fra Red Bull slik Petter Northug har. Ei heller tror jeg han har kontaktet Red Bull for å få penger til skismøring slik Aksel Lund Svindal har gjort, men han har en meget original markedsførings- og sponsorstrategi. Du kan nemlig kjøpe prikkene på drakten hans for en minstesum på fem dollar. 4/5 av pengene han får inn går til å dekke utgiftene til skikjøring, mens resten av pengene blant annet går til en stiftelse for bevaring av snøleoparden og til å sette opp en kunstig skibakke i Akuapemebakkene i Mamfe, Ghana. Den amerikanske alpinisten Ted Ligety hjelper ham med det siste. Rart dette ikke har fått mer oppmerksomhet på klimakonferansen i København?

Øvelse gjør nesten mester. Nkrumah-Acheampong har bare stått ski i vel seks år. Han kvalifiserte seg nesten til OL i Torino i 2006, men har deltatt i VM i alpint i 2007 (sisteplass i storslalom) og 2009 (sisteplass i slalom). Han mener det er håp om gode skiløpere fra Ghana i framtiden hvis de får mer enn de seks årene i bakken han har fått. Det eneste problemet er kulden, mener han.

Den som ler sist… Det ryktes at Barack Obama skal til OL i Vancouver. Ryktene baserer seg blant annet på at Secret Service har sikkerhetsklarert skøytehallen i Vancouver. Det er derfor håp om at Barack Obama får se Shani Davis ta OL-gull på 1500m. Kanskje like spennende blir det å se om tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan blir å finne i slalombakken når landsmannen prøver å ikke komme sist i konkurransen. Om Nkrumah-Acheampong ikke er å le av når han kjører ned bakkene i Whistler, skal jeg love å le med Kofi Annan hvis han slår en av svenskene (et fall er nok!). Hvis Annan tør å le da, hans kone er nemlig svenske Nane Maria Annan…