Fotballpøblers politiske engasjement

Serbiske fotballpøbler sto sentralt da den amerikanske ambassaden i Beograd ble satt i brann 21. februar. De voldelige opptøyene oppsto etter at Kosovo erklærte sin uavhengighet 17. februar og flere vestlige land anerkjente uavhengigheten. Fotballpøbler har hatt en sentral plass i det politiske landskapet i Serbia både før og etter at det kommunistiske Jugoslavia gikk i oppløsning i 1991. Det er ikke bare i Serbia at fotballpøbler spiller en politisk rolle eller løper et politisk ærend. Vi finner også koblingen mellom politiske bevegelser og fotballpøbler i andre deler av Europa. Men særlig i Serbia er denne koblingen sterk.

Før Jugoslavia ble offer for borgerkrig og gikk i oppløsning var det sterk rivalisering mellom Partizan Beograd og Røde Stjerne Beograd. Partizan var hærens lag og Røde Stjerne var politiets lag. De nasjonalistiske kreftene i Serbia støttet Røde Stjerne siden hæren og Partizan ble sett på som representanter for det kommunistiske regimet, og det kommunistiske regimet sto i veien for serbisk storhet og herredømme.

På slutten av 1980-tallet allierte Slobodan Milosevic seg med nasjonalistene i og rundt Røde Stjerne både for å sikre seg at de ikke skulle motarbeide ham, men også fordi han ville bruke dem i kampen for et fritt Serbia. Slagordet deres var ”Serbia, ikke Jugoslavia”. En av de mest markante skikkelsene i fotballmiljøet var Arkan (Zeljko Raznatovic). Serberen med det tyrkiske kallenavnet(!) greide å forene forskjellige Røde Stjerne-fraksjoner og fikk dem til å kjempe sammen mot Serbias fiender. Han strømlinjeformet supporterorganisasjonen, disiplinerte medlemmene og ga dem en politisk misjon. Røde Stjerne-supporterne skulle etter hvert gå under navnet Heltene (Delije – også et tyrkisk navn), mens den paramilitære hæren som Arkan bygde opp av de mest innbitte krigerne i dette miljøet gikk under navnet Tigrene. Mellom 1991 og 1995 sto Tigrene for de mest brutale overgrepene i krigen som herjet Jugoslavia. Tigrene har mer enn 2000 liv på samvittigheten.

For sin innsats i krigen ble Arkan en folkehelt i Serbia. Men han ble også rik. Og pengene ønsket han å bruke på sin egen fotballklubb. Etter å ha fått avslag på å kjøpe Røde Stjerne tok han i 1994 over Kosovo-klubben FC Pristina og rensket den for albanere. Men han hadde større ambisjoner og i 1996 kjøpte han Beograd-klubben Obilic som da lå i Jugoslavias lavere divisjoner. En av grunnene til å kjøpe Obilic var åpenbart navnet på klubben. Prins Obilic kjempet i Kosovo i 1389 da Serbia tapte for tyrkerne. I dette slaget greide Obilic å drepe sultan Murad – en liten seier i det tapte slaget om Kosovo. Arkan identifiserte seg med Obilic og knyttet sine Tigre til klubben. Han byttet til gule drakter og gjorde tigeren til symbol for klubben. Etter Arkans maktovertagelse gjorde klubben det raskt veldig bra. To strategier førte til denne suksessen. Han kjøpte inn de beste tilgjengelige spillerne og truet motstandere og dommere med bråk hvis de gjorde motstand mot laget hans. Den siste strategien virket ikke mot dommere og motstandere da Obilic i 1998/99 forsøkte å kvalifisere seg til gruppespillet i Champions League. Mye taler for at det er Røde Stjerne- og Obilic-pøbler som sto bak angrepet på den den amerikanske ambassaden.

Vi ser også kobling mellom fotball og politiske bevegelser i andre deler av Europa. Da Ungarn markerte 50-årsdagen for opprøret i 1956 ble opptøyer organisert av fotballpøbler knyttet til ultranasjonalistiske partier. Da den ungarske statsministeren Ferenc Gyurcsany i et hemmelig opptak innrømmet å ha løyet i valgkampen ble det straks uroligheter i flere byer i Ungarn. Fotballbråkmakere fra den ungarske klubben Ferencvaros sto i spissen for opptøyene og fikk støtte fra høyreekstreme og anti-semitiske Det ungarske liv- og rettferdighetspartiet og Bevegelsen for et bedre Ungarn. I Russland har ungdomsorganisasjonen Nashi blitt knyttet til forskjellige fotballpøbler i forskjellige fotballklubber, blant annet Spartak Moskvas Gladiator fanklubb. Nashi som har sitt hovedsete i St. Petersburg og som er en sterk støttespiller til Vladimir Putin har blant annet brukt fotballsupportere som livvakter og som oppviglere i forbindelse med fredelige gatedemonstrasjoner. Et av formålene har vært å sørge for at det IKKE blir en Oransje-revolusjon i Russland slik vi så i Ukraina i 2004/2005. Ultranasjonalisten Vladimir Sjirinovskij har også benyttet fotballpøbler fra Dynamo Moskva. Også i England har vi sett denne koblingen. Nazi-inspirerte fotballsupportere i Combat 18 var en periode sterkt knyttet til det høyrenasjonale partiet British National Party (BNP).

Dette er bare noen eksempler på kobling mellom fotballpøbler og politiske bevegelser og partier. Dette er også utbredt i land som Kroatia, Polen, Tyskland og Tyrkia. Til nå har vi blitt spart for denne formen for fotballvold i Norge. Nazi-bråket i Vålerenga midt på 1990-tallet er et unntak. Men vi skal ikke føle oss for trygg i Norge. I Sverige ser vi en oppblomstring av både høyreekstreme partier og fotballpøbler. Og som de fleste vet er det ikke langt fra Norge til Sverige...

Nordmenn i russisk fotball

Andreas og Arnt-Erik Selliaas

Mange har trodd at Panzer-Hagen var den første norske fotballspilleren i russisk fotball og at Jørgen Jalland var den andre. Det er riktig hvis man bare regner med det moderne Russland etter 1991. Men ser man på russisk historie som helhet, kan vi dokumentere at minst to norske statsborgere har spilt i russisk fotball før Panzer og Jalland.

I standardverket om russisk fotball før 1923, Futbol. Pervyye shagi [de første skritt] 1860-1923, utgitt i St. Petersburg i 1998, nevner den kjente russiske fotballhistorikeren Jurij Pavlovitsj Lukosjak, to nordmenn.

Den ene er Peter Oscar Serck, født i St. Petersburg 1882. Han spilte for klubben Victoria i St. Petersburg i flere sesonger (1901, 1903, 1904, 1907 og 1914). Klubben ble stiftet i 1894, og i de første årene var det i hovedsak engelskmenn og tyskere som spilte på laget. Vi har gått igjennom St. Petersburger Zeitung (en tyskspråklig avis som kom ut i St. Petersburg) fra 1901 til 1914, og funnet at om han ikke var fast på laget, ser vi ham både som keeper og midtbanespiller i flere lagoppstillinger. Om ikke annet blir dokumentert, våger vi også den påstanden at Peter Oscar Serck var den første norske statsborger som spilte for en klubb utenfor Norges grenser.

Den andre norske spilleren i Russland er Kåre Johann Mathiassen. Han var født i 1894 og arbeidet som telefonoperatør på telefonsentralen i Petrograd (navnet på St. Petersburg fra sommeren 1914). I 1915-sesongen spilte han for klubben Russko-Aziatsky Bank. Flere opplysninger har vi ikke om denne andre nordmannen i russisk fotball.

Om Peter Oscar Serck vet vi imidlertid mye mer. Han var en svært spesiell person, og det er ikke først og fremst som fotballspiller han er kjent. Hans navn forbindes den dag i dag med engelsk og amerikansk bil- og flyindustri, spesielt innen kjølesystemer og radiatorer. Både farfaren og morfaren hans var født i Norge. Peter Serck var født i Bergen i 1820 og reiste allerede som 16-åring til St. Petersburg. Han startet i det små som kontorist, men ble etter hvert en stor forretningsmann i St. Petersburg, blant annet innen handel med Norge, Holland og Tyskland. Morfaren Hans Smith var født i Froland i 1810. I 1849 bosatte han seg i Kronstadt. Her drev han skipshandel og var blant annet konsul. Dette var altså to utvandrede nordmenn som etablerte seg i toppskiktet i det tsarrussiske samfunnet. Foreldrene til Peter Oscar beholdt sitt norske statsborgerskap, selv om de begge var født i Russland. Og det samme gjorde altså han.

Han ble utdannet ingeniør, og etter hvert bygde han opp en stor forretningsvirksomhet rundt radiatorer og kjølesystemer. Han hadde fabrikker i St. Petersburg, han leverte kjøretøyer til den russiske regjeringen under første verdenskrig, tjente store penger og levde et utsvevende sosietetsliv inntil revolusjonen. Og han var aktiv idrettsmann. Fotball var en ting, men han drev også med seiling, svømming og motorsport.

Tidlig under første verdenskrig hadde han startet opp en radiatorfabrikk i Coventry, senere flyttet han til Birmingham, og herfra ledet han fram til sin død 2. januar 1924 sin virksomhet, en virksomhet som spredte seg til mange land i den vestlige verden. I resepsjonen til fabrikken, en av flere som brer hans navn, Serck Aviation i fotballbyen Birmingham står det en bronsebyste av Peter Oscar Serck med teksten: ”Excellence in Heat Management Solutions”. Det er det han først og fremst blir husket for i den store verden. Vi husker ham også som den første norske statsborger som spilte fotball for et lag utenfor Norge.