tirsdag 1. desember 2009

Idrett på EUs bord.


Historisk innledning til advent. 1. desember 2009 er ikke bare historisk fordi Lisboa-traktaten trer i kraft, men også fordi idrett for første gang ser ut til å bli et eget politikkområde i EU. Det har det ikke vært før.

Nytt politikkområde. At idrett blir et eget politikkområde (kompetanseområde) betyr at idrett kan få en egen kommisjonær og at det blir satt av penger på EU-budsjettet til idrettspolitikk. Det betyr også at EU kan uttale seg med én stemme om idrett og idrettspolitikk i internasjonale fora. I begynnelsen av 2010 starter EU-kommisjonen arbeidet med sitt første idrettsprogram. Hvis alt går etter planen vil det første idrettsprogrammet tre i kraft i 2012-2013. Temaer som et slikt program kan dekke er antidoping, rasisme på idrettsbanen og beskyttelse av unge idrettsutøvere, men også helsetiltak med idrett som virkemiddel og egne idrettsprogrammer utenfor EU, for eksempel i bistandsprosjekter.

Yes, Minister! Det er White Paper on Sport som ble vedtatt i 2007 som er grunnmuren i denne politikken. Det viser at EU er i ferd med å utarbeide idrettspolitiske planer på mange områder. Dokumentet er tuftet på mange medlemsnasjoners statlige idrettspolitikk. Den første testen på om man i EU greier å enes om en egen idrettspolitikk kommer i mai 2010. Da skal det første ministermøtet om idrett foregå.

Idrett+EU=Sant? Det er flere måter å tolke denne utviklingen på. Uansett om man er for eller mot EU er dette en historisk begivenhet – idrett blir en del av EUs portefølje. De internasjonale idrettsorganisasjonene, som for eksempel IOC og UEFA er imidlertid skeptisk til en overregulering av idretten. De legger stor vekt på idrettens egenart og selvbestemmelsesrett. De som støtter en tettere integrasjon i EU øyner håp om at man endelig har funnet et politikkområde som kan samle og fenge den vanlige mannen i gata. De som er i mot en tettere EU-integrering frykter at EU også når det gjelder idrett skal legge begrensninger på nasjonal politikk. I denne saken kan internasjonale idrettsorganisasjoner og nei-bevegelser i Europa kjempe samme sak – de kan kjempe mot at idretten blir et europeisk rettssubjekt.

EU-lag? Så langt har man kun sett spede forsøk på EU-lag. I golf har man stilt europeiske lag mot USA, det samme i seiling. Jeg regner med at det ikke blir fart i debatten om idrett og EU før en smart kommisjonær foreslår å slå sammen alle landslagene i alle idretter til EU-lag. Blir det lettere eller vanskeligere for Norge å få fotball-EM, da?

1 kommentar:

Mogens Kirkeby sa...

I mange år har slaget på den europæiske idrætspolitiske scene stået mellem de der ønsker (autonomi/selvbestemmelse) læs fritagelse fra de gennerelle EU regler - eksempelvis konkurrencereglerne og de der ønskede at bruge EU samarbejdet til at løfte breddeidrætten i lande, hvor den har trange kår.
Den er glædeligt at konstatere at kampen mellem den kommercielle underholdningssport og EU om fritagelse fra almindelige regler (under dæknavnet - "kampen for sportens autinomi") er færdigspillet med sejr til EU kommissionen. Nu bliver der så tid til en ny og langt vigtigere kamp for Europas indbyggere. Nemlig, muligheden for at motivere og inspirere til udvikling af den del af idrætten som beskæftiger sig med de borgernære oplevelser.
Med EU Kommissionens "Hvidbog om Sport" er der sat fokus på den samfundsmæssige rolle i idrætten - med særlig fokus på idrætten for de mange, breddeidrætten. Og hvis vi hjælper vore politikere og EU Kommissionen med at forstå idrætten reelle væsen og organisering er der et håb for at energien for første gang i mange år kan bruges positivt og konstruktivt til at skabe bedre idrætvilkår for europæerne.

Med venlig hilsen Mogens Kirkeby

PS. FIFA og andre der har kæmpet kampen for fritagelse fra EU regler vil naturligvis forlange en ny kamp. Her må vi så henvise til egne regler om at når dommerens fløjte lyder, så er kampen slut - også selvom der har været hånd på bolden.
....