EU og fotballens autonomi (oppdatert 29. mai 2008)

Blatters lov. FIFA-president ønsker å Sepp Blatter ønsker å begrense antall utlendinger på klubblagene. Maks 5 i følge ham. Med sitt forslag har han allerede kommet i konflikt med EU-kommisjonen om fri flyt av arbeidskraft. UEFA vil også begrense antall utlendinger ved å kreve at 8 av 25 spillere er lokalt utviklet. NFF ønsker at dette tallet skal være 14. UEFA har til en viss grad kommet UEFA i møte, men forstatt er det en del uløste problemer. Og ikke alle problemene knytter seg direkte til EUs regel om arbeidskraft. Det største problemet kan paradoksalt nok være økt import av utenlandske spillere.

NFF tøffest i klassen? I Norge har det allerede vært diskusjon om Norges Fotballforbunds (NFF) kvoter for egenproduserte fotballspillere . Dette er en debatt om NFFs mulighet til å forme eget regelverk uten innblanding utenfra – på fagspråket kalt fotballens autonomi. NISO, som står på spillernes side, tror at den norske regelen om at 14 av 25 spillere på førstelaget skal være egenproduserte strider i mot EØS-avtalen, og regelen om fri flyt av arbeidskraft. Selv om et slikt spørsmål best kan besvares ved at saken bringes inn for Europadomstolen ligger hovedproblemet i forhold til EU og EØS et helt annet sted. Det dreier seg ikke om kvoter, men om hensyn til utnyttelse av unge spillere fra andre deler av verden.

UEFAs lange kamp. UEFA (og indirekte NFF) og EU har lenge vært i tottene på hverandre. Det er fordi Europadomstolen tidligere har sagt at nasjonale kvoter ikke er tillatt (Dona-dommen 1976) og at spillere kan gå vederlagsfritt når kontraktstiden er over (Bosman-dommen 1995). Disse sakene satt UEFAs regelverk til side og ble av de høye herrer i UEFA betraktet som en trussel mot organisasjonens autonomi – altså evnen til å styre i eget hus. Videre førte dette til svært dårlig klima mellom EU og UEFA. De siste årene har imidlertid UEFA og EU nærmet seg hverandre. Det er flere grunner til det.

For det første har UEFA endret strategi i saker som berører EUs lovgivning. UEFA har innsett at man må ta hensyn til EUs lovgivning når det utformes nye regler, organisasjonen legger mer fokus på fotballens samfunnsmessige rolle enn tidligere, og den har innsett at man ikke må provosere EU unødvendig for å beholde sin egen integritet. På dette området er UEFA faktisk mer på kant med FIFA enn EU.

For det andre har EU begynt å ta sport og fotball mer på alvor. På den ene siden mener EU at man må få oversikt over og kontroll på de store transaksjonene i fotballen og det uoversiktlige arbeidsmarkedet. På den andre siden er engasjement i idrettspolitikk en måte å komme nærmere folket på, både med hensyn til folkeopplysning og ønske om en sunnere EU-borger. Og kanskje har EU innsett at de må engasjere seg i ting som vanlige folk er interessert i for å øke oppslutning?

Det endrede samarbeidsklimaet mellom EU og UEFA har ført til at EU på flere nivåer er positive til regelen om egenproduserte spillere – under forutsetning av at dette ikke dreier seg om nasjonale kvoter. Både EU-parlamentet og enkelte medlemmer av EU-kommisjonen har støttet regelen. Om NFF velger 14 egenproduserte spillere mot UEFAs 8 gjør altså ikke det noe forskjell for EU. Det er med andre ord ikke her hovedproblemet med den nye fotballregelen ligger.

Kontraproduktiv regel. Hovedproblemet er økningen i antall unge fotballspillere som kan komme til Europa og Norge som et resultat av ordningen. Regelen om egenproduserte spillere innebærer blant annet at man kan ta inn unge spillere mellom 15 og 21 fra resten av verden og la dem gå på egne akademier i Norge i minimum 3 år, og dermed kalle dem egenproduserte. Norske klubber har lenge vært på utkikk etter unge talenter i utlandet, og denne regelen gjør det ennå mer attraktivt for klubber å hente unge talenter utenfra. Tar du en ringerunde rundt til norske klubber får du vite at mange av dem planlegger rekrutteringspunkter i utviklingsland. Paradoksalt nok vil strengere krav til egenproduserte spillere gi et sterkere incentiv til å hente flere og yngre spillere til Norge. John Obi Mikel var et produkt av en slik tanke. Vi husker hvordan det gikk. Og det er på dette punktet at NFF og UEFA kan komme på kant med EU.

White paper on sport. EU har i disse dager et White Paper om sport til behandling, og håpet er å få det vedtatt som EUs sportspolitikk i 2009. Kapittel 4.5 i dette dokumentet dreier seg om hvordan man skal ta vare på rettighetene til unge fotballspillere og forhindre at de blir ofre for menneskehandel. Siden regelen om egenproduserte spillere kan bidra til økt ”handel” med unge spillere er det å håpe at EU vil gå en ekstra runde i denne saken, særlig ut fra et menneskerettighetsperspektiv.

Det er mange paradokser i denne saken. En av dem er at NFF i sin iver etter å støtte lokal satsning faktisk kan bidra til økt internasjonal handel med unge fotballspillere, og dermed bidra til at seriøs og useriøs agentvirksomhet skyter i været. I tillegg vil en slik ordning favorisere store klubber med muligheter for å finansiere et stort utdanningsapparat for unge spillere, både i utviklingsland og i Norge. Et annet er at det ser ut som EU i denne saken har vært uoppmerksom på de negative konsekvensene den nye regelen kan få for unge håpefulle. Her har EU vært for fokusert på at regelen ikke må dreie seg om nasjonale kvoter og glemt at regelen kan bety økt innvandring av mindreårige. Det er med andre ikke bare miljøkvoter som blir en het potet framover. Det blir også fotballkvoter, både i Norge og i EU.