Vekten av ord

Linjeskifte? De fleste politikerne har sagt at hendelsene denne sommeren bør få konsekvenser for ordbruken i politikken. Det bør den også få for ordbruken i idretten og i omtalen av idrett.

Sommerens katastrofe. Bomben i regjeringskvartalet og henrettelsene på Utøya er kriminalitet av verste sort. Hendelsene kan beskrives som katastrofe og tragedie. 77 er drept i terrorudåden (69 på Utøya, 8 i Oslo sentrum) og 90 er skadet (66 skadet på Utøya, 30 skadet i Oslo sentrum). Mange familier er rammet og mange lokalsamfunn har mistet håpefulle og samfunnsengasjerte ungdommer – ungdommer som ønsket å utrette noe i et fritt og demokratisk Norge. Mange idrettslag har også mistet ledere eller utøvere. I tiden etter 22/7 har idretten vist at den kan samle lokalsamfunnet. Mange idrettslag har aktivt hjulpet etterlatte og pårørende, og det har vært mange minnemarkeringer på norske idrettsbaner – blant annet med ett minutts stillhet. I den sammenheng kan det være verdt å reflektere over vekten av ord.

Sinnsyk. I Aftenposten i februar var det en artikkel om fy-ord i norsk idrett. I artikkelen ønsket blant annet Erlend Hem ved Olympiatoppen ordet sinnsyk ut av vokabularet til norske idrettsutøvere. Hem har en fortid i psykiatrien og han vet hva begrepet faktisk innebærer. Jeg mener at begrepene katastrofe og tragedie også må brukes med varsomhet. Det understreker sommerens katastrofale og tragiske hendelser.

Katastrofer. I bokmålsordboka – som de fleste burde ty til med jevne mellomrom – står det at katastrofe betyr ”omfattende ulykke, ulykkelig hending, sammenbrudd” og at tragedie betyr ” ulykke eller katastrofe”. Ulykker og tragedier kan være naturskapt og menneskeskapt. Tidligere i år var vi vitne til jordskjelv og tsunami i Japan og i sommer har vi opplevd terror av verste sort i Norge. Den første katastrofen var naturskapt, den andre menneskeskapt. I idretten har vi opplevd katastrofer av begge merker – enten flyulykker med fotballag eller massedødsfall på tribuneplasser. Dette er katastrofer og tragedier.

Bagateller. Men ofte bruker vi disse begrepene når vi ikke burde. Tv-reporter og Arsenal-supporter Dag Solheim uttalte for ikke lenge siden (og etter 22/7) at det er en katastrofe hvis Fabregas og Nasri blir solgt fra Arsenal; midstopper på Sarpsborg 08 Ole Heieren Hansen mente det var en katastrofe å slippe inn 5 mål mot Brann; Usain Bolt mente løpet hans på Bislett i år var en komplett katastrofe; og under ski-VM gikk Hellner på katastrofe-ski, i følge Dagbladet. Hensikten er ikke å henge ut disse personene, men å peke på et generelt problem – ukritisk bruk av sterke ord. Det er ingen tragedie at alle disse beskriver sin virkelighet som en katastrofe, ei heller er det katastrofer det er snakk om!

Vekten av ord. Vekten av ord er forskjellig og bruk av begrepet katastrofe bør forbeholdes begivenheter som virkelig er tragiske. Proporsjoner er viktig, og så lenge det ikke er snakk om død og store ulykker skal man være forsiktig med å bruke sterke ord på det som egentlig er bagateller. Det har vi blitt minnet om denne sommeren!