Chicken Kiev

Konsekvent politikk. IOCs reaksjon på at norske utøvere gikk med sørgebånd handlet ikke om sorg. Det handlet om Ukraina. Når IOC nå nekter ukrainske utøvere – som sørger over drepte i Ukraina - å bære sørgebånd i Sotsji viser de ikke bare at de er konsekvente, de beviser også at dette kun dreier seg om politikk. Nå drar ukrainske utøvere hjem. For noen er sørgebånd tyngre å bære enn andre.

Fåfengt. Samtidig som IOC avviser den ukrainske olympiske komités ønske om å gi egne utøvere mulighet til å bære sørgebånd for det som skjer i Ukraina, uttaler den ukrainske delegasjonslederen, IOC-medlemmet og stavhopperen Sergej Bubka at han ønsker at den olympiske våpenhvilen (gjen)innføres i Ukraina. Det er fåfengt. Og hvorfor kan et IOC-medlem uttrykke noe slikt når man ber utøverne holde seg unna? Det som nå skjer i Ukraina og i den olympiske familie i disse dager viser at den olympiske våpenhvilen er en dårlig vits. Det er den på to måter.

Våpenhvilebrudd. For det første at våpenhvilen, som ble støttet av rekordfå FN-land i november i fjor (bare 122 land signerte på resolusjonsvedtaket, for London-OL skrev 193 land under), ikke er verdt papiret det er skrevet på. FN- og IOC-sjargong går hånd i hanske i resolusjonsteksten. Men den stopper ikke drap på demonstranter i Kiev. Forrige gang den olympiske våpenhvilen ble brutt var under åpningsseremonien i Beijing-OL i 2008 – da gikk Russland og Georgia til krig mot hverandre. Stater bryr seg rett og slett ikke om det de forpliktet seg til for bare tre måneder siden.

Viljeløst. Ja, hvis man ønsker at det som står i OL-våpenhvilen skal være noe annet enn floskler. Den olympiske familie kunne vist at den tok sin egen våpenhvile på alvor og distanserte seg fra vold i de landene som deltar i OL ved å protestere mot det som skjer: DETTE ER ET BRUDD PÅ VÅPENHVILEN OG VI PROTESTERER! Men det skjer ikke. Ikke bare fordi det står uttrykkelig klart skrevet i charteret, men også fordi dette dreier seg om Russland. Det hadde vært en protest mot Russland. I Russland. Det går ikke, selv om det hadde stått i charteret. Det viser hvor hjelpeløst og kanskje viljeløst IOC er. Jeg frykter at de som er i Sotsji ikke engang hjelpeløst ser på det som skjer i Kiev og andre ukrainske byer akkurat nå. De bryr seg ikke?

Ignorant politikk. I debatten om norske sørgebånd diskuterte vi norsk arroganse. Nå snakker vi om olympisk ignoranse. Ved å ikke tillate og markere brudd på våpenhvilen under påskudd av at OL ikke er stedet for politiske ytringer viser IOC og den olympiske familie med all tydelighet at dette kun dreier seg om politikk. Det er mye som er trist i disse dager.