Lahlums OL-nekt

Lahlum mot Putin. Nasjonens nye kjæledegge – Hans Olav Lahlum – skriver i Dagbladet at han har takket nei til tilbud om å kommentere under OL i Sotsji, av prinsipielle grunner. Han vil ikke legge igjen penger i Russland eller bidra til lekene blir en suksess for Russlands president Vladimir Putin. Bakgrunnen er at han ”som aktiv medlem av verdens største menneskerettsorganisasjon og tillitsvalgt i et parti med et aktivt engasjement for demokrati og menneskerettigheter”, ikke føler at han kan dra dit. Jeg føler noe annet.

Ny vinkling. For det første tror jeg det er få journalister og reportere som drar til Kaukasus for å rapportere hjem fra OL tror jeg det er svært få som både er medlem av Amnesty og SV. Bare det at en framtredende person og kjendis som Lahlum drar dit vil skape blest om hans politiske engasjement. Dette er ikke Alex Rosén som lager ablegøyer i Nagano. Og det er ikke Kurt Olsson som intervjuer Patrik Sjöberg i en sofa på et kjøpesenter. Det SVren som har skrevet biografien om Haakon Lie! Lahlum har mulighet til å bidra med en annen innfallsvinkel på redaksjonelle saker enn det mange av de andre reisende tenkt på på forhånd. Hva med verdens lengste sportsintervju på en av dedikerte protestsonene i Sotsji?

Samvittigheten. For det andre er jeg ikke sikker på at han har Amnesty med seg som samvittighetsfange i denne saken. Amnesty er ikke for boikott av OL, men mener selvfølgelig at alle må ta sitt selvstendige valg. Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner har et komplisert forhold til OL i autoritære stater (kommer med en vitenskaplig artikkel om dette, sammen med en idrettsforsker, om et par uker!). På den ene siden ønsker de ikke at autoritære ledere skal sole seg i glansen av et OL – slik Lahlum argumenterer – på den annen side gir lekene en gyllen mulighet til å rette søkelyset mot alt som er galt. Bare det at han kan skrive en artikkel i en av Norges nest største aviser om at han ikke drar dit av samvittighetsgrunner er et lite og banalt eksempel på det. Kanskje Amnesty hadde trengt en representant med journalistens immunitet i Sotsji?

Sjakk i Baku. For det tredje er det risikabelt å være prinsipiell når det gjelder idrett (og da tenker jeg også på sjakk). Lahlum har denne høsten hatt stor suksess som sjakkommentator under VM-kampene til Magnus Carlsen og argumentert flittig i debatten om sjakk er idrett eller ikke. Det internasjonale sjakkforbundet er kanskje ett av de mest korrupte forbundene i verden og har sitt maktsentrum ikke langt fra OL i Sotsji. Hva om Magnus Carlsen hadde fått VM-kamp i Baku og Lahlum hadde fått forespørsel om å dra dit for å kommentere. Hva hadde han svart? Erstattet av SVeren Bård Vegard Solhjell?

Sofatitter. Jeg skal ikke bagatellisere Lahlums OL-nekt. Noen ganger trenger man ikke å begrunne sine valg. Noen ganger er det bare greit å bli hjemme.

Sjakk fotballmatte

Enere og tapere. Verdenseneren Magnus Carlsen imponerer i Chennai, India. Det middelmådige norske fotballandslaget imponerer ingen. Carlsen spiller for verdensmestertittelen, Høgmos menn spiller for å rette opp tapt ære (om det i det hele tatt er mulig?). Vi snakker om to forskjellige verdener. I NRKs sjakksendinger brukes mye fotballterminologi for å forklare det som skjer på sjakkbrettet i India («bonden går høyt på banen»). På Twitter klager fotballfansen over at sjakken fortrenger fotballpraten. Hva med å rangere fotballag på sjakkmåten?

FIFA-rangering. Det finne flere måter å rangere fotballag på. Norge forholder seg til FIFA-rangeringen. Den avgjør seeding når VM- og EM-grupper trekkes. Denne måneden ligger Norge på 47. plass og har gått ned 8 plasser siden sist. Den beste plasseringen Norge har hatt på denne listen er 2. plass (etter Brasil) og bare for to år siden var Norge helt oppe på en 11. plass. FIFA beregner rangeringen ut i fra viktigheten av kamper (privatkamper mindre verdt enn kvalifiseringskamper mot høyt rangerte land fra samme kontinent, for eksempel). Norge får med andre ord færre ratingpoeng for å vinne over Danmark og Skottland i privatkamper, enn om det hadde vunnet kvalifiseringskamper til EM eller VM.

Soccer Power Index. Den amerikanske statistikeren Nate Silver har utviklet en alternativ måte å rangere fotballag på: Soccer Power Index (SPI). På denne indeksen har Norge falt dramatisk det siste året, fra 28. plass for et år siden til en 72. plass i dag. Nate Silver er en av USAs fremste valganalytikere og er kjent for sine presise prediksjoner av valgutfall (se for eksempel hans siste bok The Signal and the Noise. The Art and Science of Prediction, der han forklarer sin metode). Det spesielle med Silvers analyser er at analyseverktøyet han bruker er utviklet med utgangspunkt i baseballstatistikk, dvs. med utgangspunkt i homeruns, catchers og pitchers.

Forskjeller. Hvorfor viser FIFA-rangeringen noe annet enn SPI? Det er flere grunner til det. En grunn er at starttidspunktet for utregningen av de forskjellige rangeringene (koeffisientene) er forskjellig. Det gir forskjellig utgangspunkt for beregninger. Men den viktigste grunnen er at Silver har lagt inn det han kaller politiske (subjektive) variabler, variabler FIFA-rankingen ikke tar med. De to viktigste forskjellene er at SPI tar med klubbresultatene til spillerne som er med på landslaget og at den har med en egen ”konkurransekoeffisient”, dvs. at man vekter landslagene etter hvilke spillere de stiller med i landskamper. Det betyr for eksempel at skulle Norge vinne mot Danmark og Skottland med sine beste spillere får de bedre betalt bedre hvis motstanderen stiller med sitt beste mannskap, enn hvis de stiller med b-laget. Tilsvarende vil Norge klatre høyere på rankingen hvis de vinner med b-laget sitt. Det er potensialet til Norge som teller, ikke nødvendigvis resultatet.

Historiske data. Sjakkrangeringen ELO er bygget opp på en annen måte og den tar mål av seg til ikke bare å måle hvem som er best i dag, men også hvem som er tidenes beste sjakkspiller. I World Football ELO Ratings blir kampene delt opp i fem kategorier (fra VM-finale til treningskamper). Dette er ikke så spesielt. Det spesielle er at – ved siden av at den tar utgangspunkt i sjakk – er at den har lagt inn alle kjente landskamper siden 1872! Det gjør at du kan foreta historiske sammenligninger. I sjakk kan man for eksempel sammenligne den historiske utviklingen til Magnus Carlsen og Garry Kasparov. Hvem var best som 18-åring og hvem har historisk hatt det høyeste ratingtallet? I fotball kan vi gjøre det samme. På den måten kan man - i følge ELO-systemet - objektivt vurdere tidenes beste fotballag.

Elo - le- loa. Bruker vi World Football ELO Ratings får Norge en helt annen plassering enn hos FIFA og SPI og en helt annen utviklingskurve. På den siste rangeringen befinner Norge seg på en 53. plass, ned 25 plasser fra i fjor. Men kanskje mer interessant er totalskåren til Norge: I dag har Norge 1614 poeng og hare en bestenotering på 1913 poeng. Brasil leder ELO-rankingen i dag med 2102 poeng (to poeng foran Spania) og har også tidenes høyeste ELO-sum på 2153. Det betyr at ELO-rangeringen hevder at Brasil er tidenes beste landslag.

Sjakk matt? Norske patrioter vil sikkert velge den metoden som plasserer Norge høyest til en hver tid. Det som er fint med ELO-ratingen er imidlertid at den kan gi dem som stadig vekk kategoriserer det norske landslaget som historisk dårlig et svar på om de har rett i sin påstand. Det vi kan trøste oss med skulle Norge nå et historisk bunnivå er at vi ikke kan sette laget sjakk matt.

Idrettsgallaen og idrettens selvråderett

Nominert. Idrettsforbundets nominasjonen av Cecilia Brækhus som årets kvinnelige utøver viser med all tydelighet at idretten ikke er helt enig med seg selv om hvor grensene for idrettens selvråderett går og hvor man sette grensen for sitt eget verdigrunnlag. Nominasjonen kommer til å skape debatt både internt i idretten og utenfor. Spørsmålet om proffboksing og proffboksere dreier seg ikke bare om det er farlig eller ikke. Det er også en debatt om idrettens verdier og den kan sette kampen mot kampfiksing og doping i et uheldig lys.

Idretten og nasjonale myndigheter. På regjeringens pressekonferanse for lansering av handlingsplanen mot kampfiksing ble det gjort et poeng ut av at kampfiksing ikke kan bekjempes uten samarbeid mellom idretten og norske myndigheter. I handlingsplanen har man blant annet identifisert hvor i norsk lovgivning kampfiksing faller inn under. Det betyr at man ikke bare ser på kampfiksing som et brudd på idrettens verdier, men også som noe straffbart i henhold til norsk lov. Men kan idretten velge når man vil følge norsk lov og ikke? Nominering av en proffbokser utfordrer både idrettens verdier og selvråderett.

Proffboksingen verdier. For det første er proffbokseverdenen som Brækhus tilhører veldig fjernt fra de moralske pekefingrene om strengere tiltak mot kampfiksing og doping vi hører fra idretten i disse dager. Proffkampene arrangeres ikke etter et klart og fastlagt rankingssystem og har ikke like et sterkt fokus på doping som innen annen organisert idrett. At Brækhus har rene hensikter, har rent mel i posen og er en veltrent idrettsutøver er ikke poenget her. Det som er poenget er at de som organiserer proffboksingssirkuset Brækhus er en del av ikke tilfredsstiller verdigrunnlaget man påberoper seg i for eksempel kampen mot doping og kampfiksing. Dette er ikke et problem for meg, men bør være det for dem som bryr seg om idrettens verdigrunnlag.

Ulovligheter. For det andre er proffboksing ulovlig i Norge. Det betyr at idretten i for eksempel kampen mot kampfiksing ønsker å benytte norsk lov for å straffe ulovligheter i idretten, mens man i proffboksing ønsker å hedre en utøver som driver en idrett som er ulovlig i Norge. Intet straffbart er skjedd, men det gir allikevel uheldige signaler fra idretten til norske myndigheter.

Kampløs Brækhus. Selv om Brækhus kan bidra til at proffboksing blir innført i Norge, vil idrettens nominering av Brækhus for det tredje gi det norske folk falske forhåpninger om å få se Brækhus bokse på norsk jord. Idrettsforbundet har åpnet for å tillate proffboksing i Norge, men modellen man har valgt gjør at Cecilia Brækhus aldri få bokse proffkamper i Norge. Både fordi det vil ta lang tid før en eventuelt opphevelse av ”proffbokseloven” kommer og fordi opplegget man satser på (AIBA-modellen) ikke tillater at boksere a la Brækhus får delta. På den måten kan Brækhus bli brekkstang for en lovopphevelse hun selv ikke vil nyte godt av.

Sjakk matt. Det er ikke bare nomineringen av Cecilia Brækhus som trigger en debatt om idrettens verdier og selvråderett i forbindelse med kåringer på Idrettsgallaen. Nominering av sjakkspilleren Magnus Carlsen utfordrer også idrettens verdigrunnlag. I tillegg til at mange mener at sjakk ikke er idrett, følger heller ikke Sjakkforbundet Idrettsforbundets barneidrettsbestemmelser – ofte fremhevet som det viktigste verdidokumentet i norsk idrett. Den debatten får vi ta en annen gang.