Ny vei til himmelen

Fjellklatrere som ønsker å bestige Mount Everest går lysere tider i møte. Kinesiske myndigheter ønsker å bringe den olympiske ild til toppen av verdens høyeste fjell (8848 meter over havet). For å gjøre reiseruten til fakkelbærerne enklest mulig har de derfor bestemt seg for å lage en ny 108 kilometers vei opp til den nordlige base camp som ligger på 5200 meters høyde. Byggingen av veien vil koste $20 millioner og vil gjøre base camp mer tilgjengelig for turister som ønsker å bestige toppen.

Hele den olympiske fakkelstafetten er 137000 kilometer, strekker seg over 130 dager og fakkelen er planlagt å nå toppen i mai 2008. Det er ikke uproblematisk å bestige Mount Everest og mange som har prøvd seg har ikke kommet hjem. Kanskje arrangørene bør tenke på å legge vei helt opp til toppen? Da vil folk som ikke er så glad i å klatre i fjell også ha mulighet til å kjøre opp med bil!

Cricket truer Taiwan

Verken Kina eller Taiwan er cricketnasjoner. Kina er løst knyttet til Det internasjonale cricketforbundet (International Cricket Council) og Taiwan har ingen tilknytning i det hele tatt. Allikevel engasjerer de seg i cricket i andre land. Kina for å isolere Taiwan internasjonalt, Taiwan for å få internasjonal anerkjennelse.

I dag er det bare 24 stater som anerkjenner Taiwan som selvstendig stat. Fire av disse statene ligger i Karibia. Det er stor interesse for cricket i Karibia, og derfor har Kina investert stort i cricket der for å få karibiske stater til bryte båndene med Taiwan. Bare på de vestindiske øyer har Kina brukt $132 millioner på cricketfasiliteter de siste årene. Antigua har fått $55 millioner for å bygge Sir Vivian Richards Cricket Stadium, Jamaica har fått $30 millioner for å bygge Trelawny Stadium, og de 70000 som bor på Dominica har i snitt fått $1600 hver i form av cricketinvesteringer, veier og avløpssystemer. Til sammenligning har Det internasjonale cricketforbundet budsjettert med $70 millioner for å promotere cricket på verdensbasis. Dette cricketdiplomatiet fikk nylig de to vestindiske øyene, Grenada og Dominica, til å bryte de diplomatiske båndene med Taiwan.

Den avtagende støtten på de vestindiske øyer har i sin tur fått Taiwan til å dra opp lommeboka. $21 millioner er brukt på cricket på den lille øya St. Kitts & Nevis, og $12 millioner på den enda mindre øya St. Vincent. Taiwan trakk også Grenada inn for retten i New York City for å få tilbake penger for en arena de hadde bygget på øya fordi kinesiske myndigheter bygget den opp igjen etter at den Taiwan-sponsete arenaen ble feid på sjøen under en orkan.

Kinas engasjement i Karibia viser landets voksende politiske og økonomiske innflytelse. I tillegg til cricketdiplomatiet presser kinesiske myndigheter øyer i Karibia med å svarteliste dem som turistmål hvis de anerkjenner Taiwan som selvstendig stat. På sikt kan dette ramme økonomien til karibiske øyer som får sine største inntekter fra turisme. Spørsmålet er om Kina overdriver betydningen av de karibiske øyene i Taiwan-spørsmålet. Kina har nå større diplomatisk nærvær i Karibia enn i USA!

Kina tar sikte på å kvalifisere seg for Cricket-VM i 2019. Så spørs det da om Kinas cricket-diplomati spiller fallitt når de begynner å slå karibiske øyer på cricket-banen?

Navnet skjemmer ingen?

Agurktid: Noen trenger hjelp til å få fotball morsomt. En måte å sprite opp fotballinteressen på er å leite etter ”rare” fotballnavn. Her er noen navn som kanskje kan få deg til å trekke på smilebåndet?

Laughter Chilembe (Zambia)
Suprise Moriri (Sør-Afrika)
Have-A-Look Dube (Zimbabwe)
Givemore Manuella (Zimbabwe)
Gift Makolonio (Zimbabwe)
Method Mwanyazi (Zimbabwe)
Limited Chicafa (Zimbabwe)
Danger Fourpence (Zimbabwe)
Stephen Sunny Sunday (Nigeria)
Naughty Mokoena (Sør-Afrika)
Tonic Chabalala (Sør-Afrika)
Creedence Clearwater Couto (Brasil)
Harry Daft (England)
Segar Bastard (England)
Bongo Christ (Kongo)
Norman Conquest (Australia)
Johnny Moustache (Seyschellene)

Noen rarere?

Shakespeare og fotball

Selv om noen betrakter utroskap, forræderi og krig som risikosport, må det slås fast at det er fint lite sport i Shakespeares skuespill. Allikevel har han preget idrettsverdenen. En del fotballspillere har for eksempel fått navn etter kjente og mindre kjente Shakespeare-karakterer. Her er en liten liste over fotballspillere som har navn fra Shakespeare-stykker:

Fotballspiller - Shakespearestykke
Hamlet Mkhitaryan (Armenia) - Hamlet
Titus Bramble (England) - Titus Andronicus
Augustus Cassius Caesar (England) - Julius Caesar
Romeo Zondervan (Nederland) - Romeo & Juliet
Xabi Alonso (Spania) - In the Tempest
Rio Ferdinand (England) - Love’s Labour Lost
Macbeth Sibaya (Sør-Afrika) - Macbeth
Julio Cesar Baptista (Brasil) - Julius Caesar
Lucio (Brasil) - Measure for Measure
Leonardo (Brasil) - The Merchant of Venice
Paulo Rosa Viola (Brasil) - Twelfth Night
Ulysses de la Cruz (Ecuador) - Troilus and Cressida

Så spørs det da om Shakespeare foretrakk 4-4-2 eller 4-5-1?

Maradona og politikk

Hvem sier at fotballspillere ikke bryr seg om politikk?

I forbindelse med George W. Bushs besøk i Buenos Aires 5. november 2005 uttalte Diego Maradona i et intervju med Fidel Castro, i sitt eget tv-program La Noche del Diez, at han ønsket at Bush holdt seg hjemme. Maradona oppfordret alle til å følge ham og datteren i demonstrasjonstog dagen etter for å protestere mot morderen fra USA. Under demonstrasjonen hadde Maradona på seg anti-Bush t-skjorte og ropte at han som argentiner var stolt over å demonstrere mot menneskelig søppel som Bush.

Selv om anti-Bush-kampanjer i Latin-Amerika er svært populært greide ikke mannen med guds forlengede arm å samle flere enn 4000 demonstranter. Jeg minner om at Maradona i sine stormaktsdager i Napoli (1984-1991) alene trakk 70000 tilskuere til hver kamp.

Hvem sa at gode fotballspillere også har politisk trekkraft?

Fotball og likestilling i Iran

Det internasjonale presset mot Iran er enormt. Store deler av verdensopinionen fordømmer Irans atomprogram, den iranske presidenten Mahmoud Ahmadinejads harde utfall mot Israel, og Irans angivelige engasjement i grenseområdene i Irak og i Libanon. For mange står også det iranske regimet for ekstrem kvinnefiendtlighet.
Spørsmålet er om fotballbanen blir arenaen der likestillingsspørsmålet for alvor blir bragt på bane, og der den ellers så forhatte presidenten bidrar til en mer liberal likestillingspolitikk.

I april 2006 annonserte den Iranske presidenten at kvinner kunne få se fotballkamper for første gang siden den Iranske revolusjonen i 1979. I et dekret underskrevet presidenten sto det at de beste seksjonene på Irans viktigste arenaer skulle settes av til kvinner og barn. Tidligere hadde kvinner hatt begrenset adgang til mindre arenaer der det ble spilt basketball og volleyball. Har de gjort forsøk på å komme seg på kamp har de blitt stoppet, kastet ut og noen ganger arrestert. I sjeldne tilfeller har kvinner kommet seg inn på kamp forkledd som menn. Filmen Offside som hadde premiere i forkant av fjorårets fotball-VM beskriver på en fantastisk måte kvinners lidenskap for fotball og problemene det skaper for dem som prøver å komme seg på kamp. I filmen følger vi en gjeng jenter som kler seg ut som menn for å se VM-kvalifiseringskampen mellom Iran og Barhain. Jentene blir arrestert og sendt i fengsel.

Presteskapet i Iran satte en midlertidig stopper for tiltaket, men Ahmadinejads trekk kan være starten på mer likestilling på idrettsbanen og starten på en større debatt om kvinners rett til å se på og spille fotball i Iran. Og det er nettopp det internasjonal presset mot Iran og intern maktkamp som har ført presidenten i denne retningen. Etter hvert som det internasjonale presset mot Iran har økt har det vært viktig å samle støtte på hjemmebane. Dette er ikke et ukjent innenrikspolitisk grep. Kvinnene i Norge ble også mobilisert i forkant av unionsoppløsningen i 1905 for å gi størst mulig tyngde i kampen for uavhengighet. Ahmadinejads harde utenrikspolitiske linje har gitt ham mange fiender i Iran og derfor kan dette gryende likestillingsarbeidet gi ham større pondus i Iran. At dette skjedde rett i forkant av fotball-VM er sannsynligvis heller ikke tilfeldig.

I dette tilfelle er fotball ikke en forlengelse av krigen, men likestillingskamp med andre virkemidler.

Hollywood, Darfur og Beijing-OL 2008

OL i Beijing neste år blir spekket av politikk. Kinesiske myndigheter har lagt mye politisk prestisje i lekene, og det gjør også mange menneskerettighetsaktivister og ikke-statlige organisasjoner. Skal du for eksempel dra på tur til Falun og gjør et Google-søk på den kjente svenske skimetropolen vil du bli godt oppdatert på kinesisk undertrykkelse av meditasjonsbevegelsen Falun Gong.

Mye prestisje står på spill for kinesiske myndigheter i tilknytning til OL, og for å dokumentere og profilere lekene har den kinesiske OL-komiteen engasjert Steven Spielberg som rådgiver for det kunstneriske programmet under lekene. Dette har fått folk i filmbransjen i USA til å engasjere seg i OL. Tidligere i år startet for eksempel Mia Farrow, Woody Allens eks-kone og goodwill-ambassadør for FNs barnefond, kampanjen ”Genocide Olympics” for å presse kinesiske myndigheter til å gjøre noe med situasjonen i Darfur. I en artikkel i The Wall Street Journal i mars i år advarte hun (sammen med Ronan Farrow) Steven Spielberg mot å opptre som Kinas Leni Riefenstahl og mot å hjelpe kinesiske myndigheter med propagandavirksomheten i forbindelse med lekene.

De siste to årene har Kina støttet sudanesiske myndigheter og stemt i mot FN-sanksjoner mot Sudan i FN. Mellom 200000 og 400000 mennesker har blitt drept i Darfur og 2,5 millioner mennesker har blitt fordrevet fra sine hjem. En av grunnene til at Kina ikke har ønsket sanksjoner og FN-styrker i Darfur er at Kina har militære interesser der og leverer mye våpen til konfliktområdet.

Men bare dager etter at Mia Farrow kritiserte Steven Spielbergs engasjement i Kina skrev Spielberg et brev til den kinesiske presidenten Hu Jintao der han fordømte situasjonen i Darfur og ba kinesiske myndigheter om å bruke sin innflytelse for å få slutt på de menneskelige lidelsene. Det førte til at Kina bare noen dager etter sendte en seniordiplomat til Darfur for å presse sudanesiske myndigheter til å godta en FN-styrke i området.

I juni i år godtok Sudans regjering utplassering av en internasjonal fredsstyrke. Styrken skal bestå av mellom 17000 og 19000 soldater fra både FN og Den afrikanske union (AU). I tillegg skal det også utplasseres 3700 politimenn.

Engasjementet til filmstjernene ser ut til å ha hatt innflytelse på kinesiske myndigheter, og det ser ut som kampanjen traff Kina på et ømt punkt. Dette kan gi andre interessegrupper blod på tann og sørge for at Beijing-OL blir en vel så viktig politisk kamparena som en arena for sportslige aktiviteter.

Vannpolobøll II

Det er ikke bare i 1956 at en vannpolokamp har hatt politisk sprengkraft. 16 juni 2003 spilte Kroatia og Serbia og Montenegro EM-finale i vannpolo i den slovenske byen Kranj. Serbia og Montenegro vant 9-8 over sin tidligere jugoslaviske medrepublikk og krigsmotstander. Den sportslige suksessen til Serbia og Montenegro kom likevel i skyggen av de politisk betente tumultene som oppsto i etterkant av kampen.

Umiddelbart etter at sluttsignalet i vannpolokampen gikk og Serbia og Montenegros spillere kunne slippe jubelen løs begynte en rekke kroatiske fans å sloss med spillere og tilskuere ved bassenkanten i skuffelsen over å ha tapt mot erkefienden. Og i Beograd og i Novi Sad utviklet gledesscener seg til store tumulter. Vannpolo-hooligans herpeserte store deler av den serbiske byen Novi Sad, og i Beograd kjempet politiet mot 1000 bråkmakere som kastet stein mot den kroatiske ambassaden og som hadde byttet det kroatiske ambassadeflagget med det serbiske og montenegrinske flagget. I Novi Sad ble 19 politimenn og 6 sivile skadet og 14 arrestert, og i Beograd ble 38 arrestert og 2 politimenn skadet. Det kroatiske konsulatet i Subotica, i det nordlige Vojvodina, ble også angrepet. Bråket førte til at den kroatiske utenriksministeren avvlyste en planlagt tur til Montenegro.

Selv om forholdet mellom Kroatia og Serbia og Montenegro gradvis var blitt bedre etter krigen mellom de to landene på 1990-tallet viser denne hendelsen at det fortsatt er sterke følelser i sving når de to landene møtes, også i forbindelse med idrettsarrangementer. Konflikten mellom Kroatia og Serbia og Montenegro (på den tiden Jugoslavia) startet da Kroatia erklærte sin uavhengighet fra Jugoslavia. Den serbiske minoriteten i Kroatia støttet imidlertid den jugoslaviske presidenten Slobodan Milosevic i denne konflikten og kjempet med våpen i hånd for å holde Kroatia innenfor den jugoslaviske føderasjonen. I tumultene i Novi Sad ble man minnet om fiendskapen som ble skapt mellom de to statene i denne tiden. 200 av bråkmakerne i Novi Sad hadde på seg t-skjorter som hyllet Veselin Sljivancanin som en krigshelt. Sjlivancanin ble arrestert i juni 2003, anklaget for krigsforbrytelser mot kroatiske borgere i Vukovar i 1991. For disse var vannpolokampen et påskudd for å gå ut på gatene og kjempe krigen mot Kroatia på nytt.

Politisk blodbad i vannpolobassenget

Ungarn var et sørgelig syn mot det norske fotballandslaget i årets EM-kvalifisering. Ikke noe tæl og så vidt litt grønske på knærne. På 1950-tallet var Ungarn et av Europas beste fotballag og spilte ball-i-hatt med de fleste. I 1953 var Ungarn for eksempel det første ikke-britiske laget som slo England på Wembley. Ungarn vant 6-3.

Men det var ikke bare på fotballbanen at Ungarn slo og sparket fra seg på 1950-tallet. Det viktigste oppgjøret Ungarn utkjempet i denne perioden var semifinalekampen i vannpolo mot Sovjetunionen under Melbourne-OL i 1956. Vannpolokampen gikk bare noen uker etter at Sovjetunionen hadde invadert Ungarn og ble i ettertid et viktig symbol på den ungarske motstandskampen mot det sovjetiske åket.

Ungarn hadde gjort det svært bra i gruppespillet og var klare favoritter til å vinne gull i OL. Selv om australsk media prøvde dekke over de politiske aspektene ved kampen ble denne kampen i høyeste grad en krig uten våpen – for å bruke George Orwells metafor. 5500 tilskuere hadde møtt opp og mange av dem var ungarske emigranter. Kampen ble svært brutal, med mange røde kort og med så mange slag og spark at blodet bokstavelig talt fløt. Ungarske fans ropte kattelyder til sovjeterne hver gang de brøt spillereglene - og det var ofte, og lagledere og spillere som sto ved bassengkanten skjelte ut russerne hver gang de hadde hodet over vannet. Opprørspoliti måtte roe ned gemyttene i frykt for voldelig opptøyer. Miklos Martin, en av fem spillere som hoppet av til Australia etter lekene, uttalte etter kampen at de sovjetiske spillerne oppførte seg som deres politikere – de var brutale og fulgte aldri spillereglene.

Ungarn vant kampen 4-0. Det var en symbolsk viktig seier og av mange ungarere sett på som en liten revansj for invasjonen. Politisk holdt sovjeterne likevel grepet på Ungarn til 1989, da Ungarn ble kvitt kommunismen og ble et selvstendig demokrati.

I 2006 – 50 år etter okkupasjonen – kom filmen Freedom’s Fury. Den forteller historien i og rundt vannpolobassenget i 1956. Filmen kommenteres av svømmeren Mark Spitz – en av tidenes største OL-helter – og er produsert av Lucy Liu and Quentin Tarantino – bedre kjent som skaperne av Kill Bill-filmene.

Kvalik med forviklinger

Norge spiller med kniven på strupen i VM-kvaliken i fotball. Drillo er kjent for å være en god taktiker. Hvem andre enn han har en egen strategi for å vinne en Europacup-kamp når du ligger under 3-0 til pause!? Her er et kampreferat med en taktikk han kanskje ikke har tenkt over?

Profesjonell fotball handler om å vinne og i landskamper er det mye som står på spill. Tap vanærer som oftest nasjonen, men det finnes unntak. I Shell Carribean Cup i 1994 ble det spilt en gruppefinalekamp mellom Barbados og Grenada. Barbados måtte vinne med to mål for å nå finalerunden. Reglene for turneringen sa imidlertid at hvis det var uavgjort ved full tid ville kampen avgjøres på suddent death - første målet vinner - og laget som vant sudden death ville bli tilkjent en tomålsseier.

Barbados ledet kampen 2-0 til 83 minutter hadde gått da Grenada reduserte til 2-1. Barbados endret da taktikk og utlignet til 2-2 ved å skåre i eget mål! De mente det var lettere å skåre ett mål i sudden death og dermed vinne med to mål på den måten enn å skåre nok et mål i ordinær tid. Denne vendingen i kampen førte til at Grenada forsøkte å skåre selvmål for å unngå ekstraomganger og selv gå videre til finalerunden. Det endte med at Barbados forsvarte begge målene og at Grenada prøvde å skåre i begge endene av banen! Kampen endte 2-2 og Barbados gikk til slutt seirende ut av kampen etter mål i det 4. minutt i første ekstraomgang.

Skulle Norge ryke på grunn av keeertabber og taktiske blundere foreslår jeg en studietur til Barbados!