Idrett og livsstil

Krangel om livsstil. Det går hett for seg i debatten om ny norsk landslagstrener. Mini kritiserer blant annet Trond Sollied for dårlig livsstil og at han derfor ikke passer til å bli landslagstrener. Denne debatten blir bare barnemat i forhold til debatten islam og idrett som i tiden framover kommer til å skyte fart.

Mourinho sparker etter Drillo. José Mourinho er i hardt vær etter at han byttet ut en av sine Inter-spillere i kampen mot Bari for en uke siden – etter sigende – fordi han mente den muslimske spilleren var tappet for energi på grunn av Ramadan. Under Ramadan har muslimer ikke lov til å ta til seg føde så lenge solen er oppe. Mourinho sparker her etter Drillo.

Ramadan. Da Drillo trente Irak mente han at spillerne ikke kunne trene i 40 graders varme uten å drikke. ”Nå er ikke jeg noen fysiologiekspert, men vi kan’ke trene uten vann”, skal Drillo han ha sagt under en av de første treningene med de ferske Asia-mesterne i fotball. Drillo kunne kanskje ha forberedt seg litt bedre…?

Krasj. Fram mot OL i London i 2012 kommer det garantert flere slike historier. Lekene i London foregår nemlig midt under Ramadan! I 2012 varer Ramadan fra 21. juli til 20. august. OL varer fra 27. juli til 12. august. Det forventes at ca. 3000 av deltagerne i OL i London vil være muslimer, og mange av de 70.000 frivillige under lekene vil også være det.

Protester. Det er ventet flere protester før og under lekene i London på grunn av sammenfallet mellom Ramadan og OL. Samtidig er det ventet at Israel vil arrangere en 40-årsmarkering for massakren på 11 israelske utøvere under München-OL i 1972. Det lukter bråk.

Never ending story. Da IOC bestemte at London skulle få OL tror jeg ikke de tenkte på Ramadan. Jeg er sikker på at de kommer til å bli minnet på det i tiden som kommer. Og hva mener Trond Sollied om spillere som ikke kan ta til seg føde på grunn av Ramadan?

Birkebeinerrittet og fair play

Fair play i Aftenposten. Aftenposten hadde torsdag 27. august en god artikkel om fair play i idretten og tok utgangspunkt i Birkebeinerrittet. I artikkelen kommenterte rektor ved Idrettshøgskolen Sigmund Loland og representanter fra Birkebeinerrittet utøveres etikk og moral. Det ble blant annet satt fokus sykkelrytteres tilbøyelighet, eller manglende tilbøyelighet, til å hjelpe konkurrenter i trøbbel. Den muligens største fair play-utfordringen ble imidlertid ikke drøftet i artikkelen – doping.

Nye konkurranseformer. Birkebeinerrittet representerer en voksende konkurranseform i Norge ved at arrangementet har deltakere både innenfor og utenfor idrettsorganisasjonen og er ”eid” av et aksjeselskap. I rittet deltar det utøvere som ikke er tilknyttet verken idrettslag eller bedriftsidrettslag, men kjører for seg selv, for sponsorer eller for egne bedrifter. Det betyr at disse deltakerne ikke trenger å innordne seg Idrettsforbundets dopingbestemmelser – som innebærer mulige dopingtester. Det innebærer en klar forskjellsbehandling og er ikke fair play. De som konkurrerer for idrettelag med tilknytning til Idrettsforbundet kan bli dopingtestet, men ikke de som ikke er medlem i en av Idrettsforbundets klubber. Det er dobbelt problematisk – Birkebeinerrittet og tilsvarende arrangementer kan bli passive i kampen mot doping og det kan føre til at ikke-organiserte dopere slår reine idrettslagsryttere uten at doperne blir tatt.

Løsningen. Hva skal man gjøre med dette? En løsning er at arrangementer som ikke er innordnet Idrettsforbundets regler tar samfunnsansvar og innordner seg Idrettsforbundets dopingregler. Det kan for eksempel skje ved at alle utøvere må skrive under på at de kan testes, for å få lov til å delta. En annen er å stimulere utøvere til å melde seg inn i idrettslag. Det vil både bidra større aktivitet i idrettslag, sosialt engasjement og til at flere får et sterkere forhold til antidopingarbeidet.

Måtte den ærligste rytteren vinne på lørdag!

Hvor kommer fotballspillerne fra?

Utlendinger i engelsk fotball. Stadig vekk hører vi at det er for mange utlendinger i norsk fotball og at det ødelegger for norsk talentutvikling og det norske landslaget, men sjelden får vi en god oversikt over utviklingen. BBC har laget en oversikt over utlendinger i engelsk fotball. Den er svært informativ og interessant.

Eksotisk. BBC har gått igjennom dagens Premier League-lag og sammenlignet sammensettingen av disse lagene med 1989/90-årgangen. Oversikten viser hvor spillerne er født og hvor langt unna Storbritannia de er født. Trenden er tydelig. I dag er det flere Premier League-spillere som er født utenfor Storbritannia enn i 1989/90. Utlendingene kommer også fra fjernere strøk enn for ti år siden. I 1989/90 var Erland Johnsen og Erik Thorstvedt eksotiske innslag i England. I dag har spillere fra Georgia, Elfenbenskysten, Senegal og Kongo tatt over denne rollen. Denne utviklingen har gjort engelske lag bedre. I dag dominerer engelske lag europeisk fotball. Hva det engelske landslaget angår er statistikken mer usikker. Portsmouth er kanskje det laget som har hatt den største transformasjonen. I 1989/90 hadde de ingen spillere som var født utenfor Storbritannia. I dag har de 15. I tillegg er Portsmouth det laget som har hatt flest utlendinger gjennom tidene i England. Burnley og Birmingham har også gått fra 0 til mange utlendinger i dette tidsrommet.

Over til Norge. Den samme utviklingen finner vi (sikkert) i Norge også. Som Vålerenga-supporter blir jeg ofte konfrontert med at det ikke er Vålerenga-gutter på Vålerenga. Rosenborg har ofte blitt karakterisert som ”trønderklubben”. Jeg tror at dette er påstander som må justeres. Og hva med Molde og Fredrikstad? Hvem tar ansvar for å sjekke dette opp? Viktige spørsmål er: Hvem har hatt den største økningen i antall utlendinger sammenlignet med for ti år siden? Er det noen med statistikkunnskaper som kan fortelle meg om det er en sammenheng mellom antall utlendinger i et klubblag og prestasjonene til laget, og om antall utlendinger i Norge har betydning for prestasjonene til landslaget?

Fotball for bønder!

Oslo suger. Flere nyhetskanaler meldte for noen dager siden at Oslo er verdens dårligste fotballhovedstad. Lyn, Skeid og Vålerenga gjør det svært dårlig og alle er i fare for å rykke ned fra sine respektive divisjoner. Som Vålerenga-patriot er jeg i disse dager på anstrengt leit etter gode OG dårlige årsaker til at laget mitt presterer elendig. Simon Kuper og Stefan Szymanski kommer i sin bok Why England Lose: And Other Curious Football Phenomena Explained med en mulig forklaring: de beste og mest populære klubbene kommer sjelden fra de største byene!

Dominans. I de syv største landene i Europa kommer for eksempel de beste og mest populære klubbene ikke fra landenes hovedsteder: Manchester United (England), Olympique Lyon (Frankrike), Bayern München (Tyskland), AC Milan (Italia), Wisla Krakow (Polen), Zenit St. Petersburg (Russland), og Barcelona (Spania). Hovedstadslag gjør det også dårlig i Champions League. Det eneste unntaket er Real Madrid. Paris, London og Moskva har for eksempel ennå til gode å vinne Champions League.

Industrialisering viktig. Kuper og Szymanski mener at denne utviklingen henger sammen med industriutvikling og at økt fotballinteresse og gode fotballresultater henger sammen med økt industrialisering. Økt industrialisering betyr økt befolkningsvekst. Ikke mindre viktig betyr økt industrialisering også økt interesse for noe å samle seg rundt, en identitetsbygger. Her har fotballen spilt en sentral rolle i mange europeiske land. Av de syv lagene nevnt over er det bare Lyon som ikke kan sies å være en sterkt industrialisert by. Forfatterne mener at storbyer tilbyr flere identiteter og har et større tilbud enn tilfellet er i provinsbyer. Raskt og sterkt industrialiserte byer hadde et emosjonelt hull å fylle og det hullet fylte fotballen. Det påvirket fotballinteressen og prestasjonene, mener de. Også her er Madrid et unntak.

Bønder i byen. Det er vel tvilsomt om industrialiseringsforklaringen gjelder for Norge. Hadde industrialisering vært en viktig forklaring ville Oslo-lag ha gjort det bedre. Like fullt er det lag utenfor hovedstaden som gjør det best. Rosenborg er selvsagt i en klasse for seg selv, med sekken full av seriegull og gode prestasjoner i Champions League. Bruker vi Googles Avanserte søkestatistikk finner vi også at lagene i Bergen og Trondheim er mer populære enn Vålerenga. Flere søker på RBK og Brann enn VIF. En fattig trøst er at flere søker på VIF enn LSK og FC Lyn. Selv når vi tar høyde for at noen faktisk søker på brann når de legger inn søkeordet brann er det flere i Norge som ønsker å vite om Brann sportsklubb enn Vålerenga og Rosenborg. Selv i Oslo er det flere som ønsker informasjon om Brann enn Vålerenga!

Bønda på topp. Kampropet ”i dag får bønda bank” må kanskje moderes noe på bakgrunn av denne statistikken. Realiteten er at ”bønda” vinner mest – både kamper og fotballhjerter. Det er liten trøst i disse tallene, men det kan være en forklaring. Men de er bare gyldig for en frustrert supporter og har ingenting i Martin Andresens hode å gjøre når han skal forklare seg bort fra den forferdelige sesongen. Den eneste trøsten er at om Vålerenga skulle få enda en forferdelig sesong kan jeg trøste meg med flere fritidstilbud enn dem som bor i provinsen. Oslo er for eksempel en av byene i verden med flest skjenkesteder per innbygger…

Chavez' golfkrig

Borgerskapets idrett. Venezuelas president – og baseballentusiast – Hugo Chávez langer nå ut mot golfsporten. Han vil rett og slett utrydde golfsporten fra Venezuela! Grunn? Det er for borgerlig!

Golfkrig. Etter at Chávez i juli gikk hardt ut mot golfsporten har han forsøkt å stenge Venezuelas to mest kjente golfbaner – i Maracay og i Caraballeda. I tillegg til at dette er borgerskapets idrett, mener Chávez at idretten er for latsabber, fordi man bruker biler for å komme seg fra hull til hull. Lykkes Chávez med å stenge de to banene har totalt ni baner blitt stengt de tre siste årene.

Anti-amerikansk kampanje. Denne manøveren er ikke overraskende en del av Chávez’ anti-amerikanske kampanje. De fleste golfbanene som er stengt ligger i de oljerike regionene i Venezuela og er bygget av og for amerikanere som tidligere jobbet i oljeindustrien i Venezuela. Nå er det Venezuelas overklasse og øvre middelklasse som benytter banene. Selvfølgelige går det ikke an for en anstendig venezuelaner å benytte seg av disse banene. Samtidig er dette en gimmick for å tale de husløses sak. Hvorfor er det så mange husløse i de mest golfbanetette delene av Venezuela? Hull mot hus.

I utakt med Castro. Chávez golfpolitikk er stikk motsatt av den Castros Cuba driver. Der anlegges stadig flere golfbaner for at Cuba skal trekke til seg turister fra USA og Europa.

Værhane? Beijing-OL var siste gang baseball var på OL-programmet. Det var en strek i regningen for Chávez og Castro som begge er baseballidioter. Nå seiler golf opp som en god kandidat til ny gren i OL. Kanskje det vil føre til at Chávez følger Castros eksempel og legger mer til rette for golf?

Skottlands siste krampetrekning?

Munter gjeng. Sjelden har vi sett flere fotballsupportere med nasjonaldrakter i gatene enn det vi ser i Oslo i forkant av landskampen mellom Norge og Skottland. Skottene går rundt i kilt og bidrar positivt i bybildet. Skottene minner om de danske ”Roligans” på åttitallet med sitt gode humør og sosiale engasjement. I går støttet de Skeid i kampen mot Sarpsborg (uten at det hjalp Skeid!) og de har gitt penger til Benjamin Hermansens minnefond. Spørsmålet er om dette er siste krampetrekning for skottene. Vil Skottlands fotballandslag bli historie.

Fotballinteressert statsminister. Tony Blair var ikke særlig sportsinteressert. Det er derimot Gordon Brown. Før han ble britisk statsminister 27. juni i 2007 la han opp møtevirksomheten sin etter den skotske terminlista i fotball (ikke ulikt Kjell Magne Bondevik) og han har lenge hatt en drøm om å eie favorittfotballklubben Raith Rovers i skotsk 3. divisjon. I utgangspunktet burde dette gi Brown mye goodwill i sportsinteresserte Storbritannia. Lenge har Gordon Brown vært i trøbbel, og fotball kan faktisk sette spikeren i kista.

Nedtur. Tony Blairs popularitet sank dramatisk etter angrepet på Irak 20. mars 2003, men en av sakene som rettet opp litt av Blairs popularitet i Storbritannia var hans innsats i 2005 for å få OL til London i 2012. For dette arbeidet kommer sikkert Blair til å få en fin tribuneplass under åpningsseremonien i 2012. Hvor Storbritannias nye statsminister Gordon Brown får sitte er mer uklart.

Britisk OL-lag. Tony Blair var en engelskmann som bidro til økt selvstyre for Skottland, Wales og Nord-Irland. Gordon Brown er derimot en skotte som har foreslått å stable på beina et britisk fotballag til OL i 2012! Her har Brown fått støtte av blant annet engelskmannen David Beckham. Skulle Storbritannia stille med et eget fotballag under OL i London i 2012 går det altså på tvers av den politiske utviklingen på øyriket. Det lover ikke bra for skotten.

Storbritannia stilte med OL-lag i fotball i perioden 1908 til 1972, og formelt ble laget oppløst da fotballforbundet avskaffet skillet mellom amatører og profesjonelle fotballspillere i 1974. I OL kunne man bare spille med amatørspillere. Etter dette har England, Skottland, Wales og Nord-Irland kun representert seg selv i fotball og det har til tider vært svært ampert i og rundt kamper der to av disse lagene har vært involvert. Lokalderbyer har også blitt avlyst på grunn av frykt for konfrontasjoner mellom de ulike nasjonenes supportere.

Motangrep. Gordon Browns forslag har møtt sterk motstand i Skottland og i det skotske fotballforbundet. I det skotske fotballforbundet frykter man at dette skal bety slutten for det skotske landslaget som har fine resultater å vise til i EM- og VM-sammenheng. Det skotske fotballforbundet får støtte av det skotske nasjonalistpartiet som har vært en bitter rival til Browns skotske arbeiderparti. De skotske nasjonalistene mener at et forent landslag vil være et hinder for skotsk selvstendighet.

FIFA ruler. Det er det internasjonale fotballforbundet FIFA som har tillatt Skottland, Nord-Irland, Wales og England å stille med egne lag i EM- og VM-turneringene. Så langt tyder det ikke på at FIFA vil gå inn for å samle alle lagene på de britiske øyer til ett britisk lag, selv om det har kommet forslag om det for å redusere antall nasjoner i de store turneringene.

Problemer innad i Labour. Problemer i Labour-partiet, økende tilslutning til Torypartiet og Liberaldemokratene, sosiale reformer og en svært fiendtlig presse vil prege Brown mest før han må utlyse nyvalg. Men du skal ikke se bort i fra at spørsmålet om et forent fotballag kan bli banesåret til Brwon. Han risikerer i hvert fall å få hele den skotske befolkningen på nakken. Leder for den skotske supporterklubbem the Tartan Army har for eksempel sagt at selv om et britisk lag består av 11 skotter og motstanderen er Brasil, så vil alle skotter støtte Brasil!

Konvertitter? Greier Norge å kvalifisere seg til OL i London 2012 kan det hende vi møter Storbritannia. Da vil kanskje norske England-supportere endelig støtte Norge i en landskamp mot et lag fra de britiske øyer?!

Baseballdommer i høyesterett

Populær dommer. Idrettsfolk er sjelden glad i dommeren. Den ferske høyesterettsdommeren i USA er et unntak.

Baseballstreik. Utnevnelsen av Sonia Sotomayor til høyesterettsdommer er historisk på flere måter. Hun er av puertoricansk avstamming og er den første dommeren med tilknytning til latinamerika (Hispanic). Men hun er også den mest kjente og populære dommeren Høyesterett noen gang har hatt - før hun startet i jobben, vel og merke. Det skyldes at hun i 1995 løste den 232-dager lange spillerstreiken i Major League Baseball. Streiken startet i 1994 i protest mot at eierne blant annet kansellerte spillernes rett til å benytte seg av den amerikanske versjonen av Bosman-regelen - retten til selv å velge klubb når kontrakten utløper, uten vederlag. Sotomayor ga spillerne rett og bidro til at 1994/95-sesongen ble reddet, dog noe amputert.

Idrett og politikk. Obama har antydet at Sotomayor ikke bare reddet den ene sesongen, men at hun reddet baseballen for all framtid. Når vi vet at baseball er amerikanernes nasjonalsport er ikke dette noen dårlig bedrift. Det er vel tvilsomt om at dette er hovedgrunnen til at president Obama foreslo og fikk Sotomayor gjennom senatsøyet til Høyesterett. Uansett viser valget av Sotomayor at idrett spiller en sentral plass i Obamas virke som president. I valgkampen profilerte han seg som en ivrig basketballspiller og baseballentusiast og han kjemper sterkt for at Chicago skal få sommer-OL i 2016.

Til kamp mot doping? Det er sjelden at idrettspolitikk er tema i Høyesterett. Med Obamas interesse for idrett og en dommer som er godt kjent i både sportssidene og politikkseksjonen i avisene kan det kanskje hende at vi får se at flere saker på den mørke siden av idrettshimmelen blir tatt på større alvor framover. I disse dager diskuterer amerikanerne om alle rekordene som er tatt i baseball bør bestå fordi de fleste rekordhaverne var dopet da de tok dem. Kanskje dette er en sak for Obama og Sotomayor?