Bloody Hell!

TV-taktikkeri. Under Vancouver-OL så jeg mest mulig av øvelsene på svensk tv. Det var to grunner til det. På svensk tv snakket de mindre om vær, vind og rubb enn på den norske statskanalen. Og – kanskje viktigst – det er morsommere å høre på svensk tv når nordmenn vinner. I tillegg var det interessant å høre på svenskene når de vant – da kom virkelig den barnslige gleden fram – de har jo noen tunge år bak seg i skisporet. Men det er ikke alle som kan velge kommentatorer når de ser sine favorittidretter på tv. Det viser fotball-VM-satsingen til den amerikanske tv-kanalen Entertainment and Sports Programming Network (ESPN).

Briter er best! ESPN sender alle 64 kampene fra Sør-Afrika, men alle kommentatorene er britiske og de mest profilerte amerikanske kommentatorene fra Major League Soccer-satsingen er flyttet til ESPN Radio! Begrunnelsen er – ikke uventet – at de britiske kommentatorene er best.

Amerikansk særegenhet. Det er to grunner til at dette er veldig spesielt. For det første fordi mange av dagens amerikansk idretter har sin opprinnelse i Europa, men som et ledd i kampen for å distansere seg fra det britiske imperiet har amerikanerne utviklet sine egne versjoner. Det gjelder for eksempel baseball (cricket) og amerikansk fotball (rugby). Den amerikanske versjonen av europeisk fotball ligner svært mye på opphavet, men det er to store forskjeller. 1) seriesystemet er bygd opp langs den amerikanske lesten – det baserer seg på et franchisesystem der det ikke går an å rykke opp eller ned, og – kanskje det viktigste i denne sammenheng – 2) de bruker andre begreper om idretten enn det briter gjør. Spørsmålet er derfor om de britiske kommentatorene vil bruke ”football” eller ”soccer”, ”pitch” eller ”field”, ”kits” eller ”uniforms”, ”boots” eller ”cleats”? Dette er i høyeste grad et spørsmål om kolonitilknytning.

Lojalitetskvaler. For det andre skal USA og England spille mot hverandre i Sør-Afrika. Hvilken lojalitet har de britiske kommentatorene? Og hva tillater amerikanske fans i USA av de britiske kommentatorene? Vil de ha flest referanser til engelsk fotball eller til amerikansk soccer? Det er vanskelig å svare på dette spørsmålet, men en ting er sikkert – engelske supportere ville aldri ha godtatt amerikanske kommentatorer!

Norske forhold. Det er ikke lenge siden vi hadde en tilsvarende debatt i NRK. Da Ingerid Stenvold kom fra Sporten via Lydverket og til Dagsrevyen fikk hun og NRK mye kritikk fordi hun snakket dialekt og ikke normert norsk. Kanskje hun burde gi amerikanerne noen tips? ESPNS VM-satsing har fått noen til å kalle kanalen for ENGLISH Sports Programming Network (I Norge vil sikkert mange kunne følge opp med å kalle NRK for SRK (Sportens Rikskringkasting).

Special relationship. Til stadighet hører vi om USA og Storbritannias ”special relationship”. Dette er et tvetydig begrep. Det kan både bety at forholdet er veldig godt eller veldig dårlig. Når det gjelder fotball er vel kanskje det mest spesielle forholdet i disse dager David Bechams spill både i Major League Soccer og i italiensk Serie A. Han bidrar med mye god oppmerksomhet til amerikansk soccer i den amerikanske fotballsesongen, men henviser den amerikanske ligaen til bakgården når han spiller i Europa for å oppnå sine personlige målsettinger.

TV-taktikkeri umulig! Tilbake til utgangspunktet. Under fotball-VM er det ingen amerikanere som kan bruke min OL-strategi når USA spiller mot England – en brite vil kommentere både seier og tap, og er det noen som er flinke til å snakke om været så er det briter. Det er bare en ting å si til dette: Bloody Hell!

Skottlands siste krampetrekning?

Munter gjeng. Sjelden har vi sett flere fotballsupportere med nasjonaldrakter i gatene enn det vi ser i Oslo i forkant av landskampen mellom Norge og Skottland. Skottene går rundt i kilt og bidrar positivt i bybildet. Skottene minner om de danske ”Roligans” på åttitallet med sitt gode humør og sosiale engasjement. I går støttet de Skeid i kampen mot Sarpsborg (uten at det hjalp Skeid!) og de har gitt penger til Benjamin Hermansens minnefond. Spørsmålet er om dette er siste krampetrekning for skottene. Vil Skottlands fotballandslag bli historie.

Fotballinteressert statsminister. Tony Blair var ikke særlig sportsinteressert. Det er derimot Gordon Brown. Før han ble britisk statsminister 27. juni i 2007 la han opp møtevirksomheten sin etter den skotske terminlista i fotball (ikke ulikt Kjell Magne Bondevik) og han har lenge hatt en drøm om å eie favorittfotballklubben Raith Rovers i skotsk 3. divisjon. I utgangspunktet burde dette gi Brown mye goodwill i sportsinteresserte Storbritannia. Lenge har Gordon Brown vært i trøbbel, og fotball kan faktisk sette spikeren i kista.

Nedtur. Tony Blairs popularitet sank dramatisk etter angrepet på Irak 20. mars 2003, men en av sakene som rettet opp litt av Blairs popularitet i Storbritannia var hans innsats i 2005 for å få OL til London i 2012. For dette arbeidet kommer sikkert Blair til å få en fin tribuneplass under åpningsseremonien i 2012. Hvor Storbritannias nye statsminister Gordon Brown får sitte er mer uklart.

Britisk OL-lag. Tony Blair var en engelskmann som bidro til økt selvstyre for Skottland, Wales og Nord-Irland. Gordon Brown er derimot en skotte som har foreslått å stable på beina et britisk fotballag til OL i 2012! Her har Brown fått støtte av blant annet engelskmannen David Beckham. Skulle Storbritannia stille med et eget fotballag under OL i London i 2012 går det altså på tvers av den politiske utviklingen på øyriket. Det lover ikke bra for skotten.

Storbritannia stilte med OL-lag i fotball i perioden 1908 til 1972, og formelt ble laget oppløst da fotballforbundet avskaffet skillet mellom amatører og profesjonelle fotballspillere i 1974. I OL kunne man bare spille med amatørspillere. Etter dette har England, Skottland, Wales og Nord-Irland kun representert seg selv i fotball og det har til tider vært svært ampert i og rundt kamper der to av disse lagene har vært involvert. Lokalderbyer har også blitt avlyst på grunn av frykt for konfrontasjoner mellom de ulike nasjonenes supportere.

Motangrep. Gordon Browns forslag har møtt sterk motstand i Skottland og i det skotske fotballforbundet. I det skotske fotballforbundet frykter man at dette skal bety slutten for det skotske landslaget som har fine resultater å vise til i EM- og VM-sammenheng. Det skotske fotballforbundet får støtte av det skotske nasjonalistpartiet som har vært en bitter rival til Browns skotske arbeiderparti. De skotske nasjonalistene mener at et forent landslag vil være et hinder for skotsk selvstendighet.

FIFA ruler. Det er det internasjonale fotballforbundet FIFA som har tillatt Skottland, Nord-Irland, Wales og England å stille med egne lag i EM- og VM-turneringene. Så langt tyder det ikke på at FIFA vil gå inn for å samle alle lagene på de britiske øyer til ett britisk lag, selv om det har kommet forslag om det for å redusere antall nasjoner i de store turneringene.

Problemer innad i Labour. Problemer i Labour-partiet, økende tilslutning til Torypartiet og Liberaldemokratene, sosiale reformer og en svært fiendtlig presse vil prege Brown mest før han må utlyse nyvalg. Men du skal ikke se bort i fra at spørsmålet om et forent fotballag kan bli banesåret til Brwon. Han risikerer i hvert fall å få hele den skotske befolkningen på nakken. Leder for den skotske supporterklubbem the Tartan Army har for eksempel sagt at selv om et britisk lag består av 11 skotter og motstanderen er Brasil, så vil alle skotter støtte Brasil!

Konvertitter? Greier Norge å kvalifisere seg til OL i London 2012 kan det hende vi møter Storbritannia. Da vil kanskje norske England-supportere endelig støtte Norge i en landskamp mot et lag fra de britiske øyer?!

Iran-amerikaner løser krisen?

Konflikt USA-Iran. Selv om Barack Obama har varslet en ny utenrikspolitisk linje overfor Iran ønsket ikke USA å delta på FNs rasismekonferanse forleden. Begrunnelsen for ikke å delta på konferansen ble understreket da Irans president langet ut mot Israel og kalte landet for rasistisk. Når slike ting skjer kan man få inntrykk av at de to landene er uforsonlige. Det er ikke tilfelle og særlig på idrettsbanen får vi signaler om at pragmatismen råder i forholdet mellom de to landene. Det gir håp om en bedre fremtid.

Ny landslagstrener i fotball. Denne uken ble Afshan Ghotbi ansatt som ny iransk landslagstrener i fotball. Ghotbi er født i Iran, men flyttet til USA da han var 13 år. Han var sjefspeider for det amerikanske landslaget i fotball under fotball-VM i 1998 da USA tapte for Iran(!), han var assistenten til Guus Hiddink da han ledet Sør-Korea under fotball-VM i 2002, og assistenttrener til David Beckhams Los Angeles Galaxy. Siste oppdrag var å lede det iranske laget Persepolis til seriemesterskap i mai i fjor.

Usikker arbeidsplass. Iran ligger dårlig an til å kvalifisere seg til fotball-VM i Sør-Afrika neste år. Nå ligger de på en fjerdeplass i sin pulje med 6 poeng og bare tre kamper igjen av kvalifiseringen. Oppgaven virker vanskelig og jobben hans virker usikker. Ghotbi er den tredje iranske treneren denne måneden! Enkelte vil også kanskje stille spørsmål ved om hvor lojaliteten hans ligger. Ikke bare har han et nært forhold til Iran og USA. Ved siden av å ha trent Sør-Korea er han også gift koreansk, og en av lagene Iran har igjen i kvalifiseringen er....nettopp Sør-Korea.

Mirakelmann? Drillo og Otto Ulseth har erfart at det ikke er lett å samle en nasjon som setter stor lit til sitt fotballag og som samtidig sliter med interne problemer. Oppskriften på suksess er enkel – seire. Skulle Ghotbi opptre som mirakelmann for det iranske landslaget i fotball og få Iran til Sør-Afrika kan det også gi åpning til en bedre tone mellom USA og Iran på det politiske nivå. Det er i hvert fall lov å håpe. Hva sier du Drillo?