Skeiv moro?

Homsehumor. Samme dag som Idrettsforbundet oppsummerer prosjektet ”Med idretten mot homohets” slapper støtteapparatet til det norske kvinnehåndballandslaget av med en tullehåndballkamp i Nanjing der blant annet fysioterapeut Jan Henning Løken gir seg ut for å være en mannlig håndballskrulle. I billedteksten til en av Dagbladets bilder på nett står det ” Tatt Bakfra: Thorir Hergeirsson kommer opp i ryggen på Jan Henning Løken”. Gode eller dårlige holdninger? God eller dårlig timing?

Førstemann ut av skapet. Med noen få unntak glimret det norske pressekorpset med sitt fravær på seminaret. De gikk glipp av seminarets hovedattraksjon, briten John Amaechi. I Norge er Amaechi lite kjent, men de som følger med i basketball vet at han er tidenes beste britiske basketballspiller, at han har vært stor stjerne i NBA (Cleveland Cavaliers, Orlando Magic og Utah Jazz) og at han driver et basketballsenter for barn i Stockport. Grunnen til at han var invitert til seminaret var at han også er den første NBA-spilleren som noen gang har stått frem som homofil! Han jobber nå med å bryte ned stereotypier om homofile og kjemper for homofiles rettigheter.

Gjelder mange. Et av hans hovedbudskap er at kampen for homofiles rettigheter og selvfølelse ikke bare dreier seg om de homofile, men også om alle dem som blir anklaget eller kalt homofile fordi de blant annet gjør ting som oppfattes som feminint eller jentete. Fjerner vi homofobien, får flere enn dem som er homofile det bedre!

Tre kriterier. Amaechi satt opp tre kriterier for hvordan man skal få bukt med dette og annen homofobi. For det første må vi klart uttrykke at vi ikke ønsker diskriminering av homofile (og andre grupper). For det andre må vi ha nulltoleranse når diskriminering skjer, vi må leve opp til egne standarder. Forskjellsbehandler du på bakgrunn av seksuell legning (etnisk bakgrunn eller religiøs tilknytning) må du enten skjerpe deg eller forsvinne. For det tredje må vi endre språkbruken. Det bør ikke være tillatt å kalle noen for homo bare fordi man er rar på håret eller gråter når man blir taklet i en håndballkamp.

Jenter likere enn gutter. Han gjorde også et poeng av at det er lettere for jenter å være, og å stå fram som homofil i idretten enn det er for gutter. Enten fordi mange menn liker å se for seg to jenter ha sex eller fordi menn liker å tro at lesbiske jenter har sex for dem, eller fordi jenter simpelthen er oppdratt på en annen måte, er mer tolerante overfor dem som er lesbiske.

Skokrem og afrohår. Støtteapparatet til kvinnehåndballandslaget har mer erfaring med homofile utøvere sammenlignet med sine kollegaer på herrelandslaget. Til tross for det bekrefter stuntet til støtteapparatet til kvinnehåndballandslaget at Amaechis påstander om at vi bare er noen millimeter på vei bort fra homofobien når det bare er å te seg som en karikatur på en homo for å få folk til å le. Hva om han hadde smurt seg inn med svart skokrem og tatt på seg afroparykk? Rasisme?

Dagbladets streker. Underteksten til Dagbladet understreker problemet ytterligere. Skal man tulle om homofili tyr man til sex-metaforen – alle homser tar jo hverandre bakfra? Like mye som alle fargede i USA har på seg gullkjeder og skyter hverandre med pistol.

På skeiva. På seminaret ble Håndballforbundet kåret til best i klassen i arbeidet mot homohets i idretten. Selv for de beste kan det gå litt på skeiva.

Norge og Montenegro – fra freske fraspark til slappe håndballkast

Montenegro gikk videre til mellomspillet i håndball-EM på bekostning av Russland. Russland hadde gått videre hvis Norge hadde slått Montenegro med mer enn 5 mål. Men det ble med femmålstap for Montenegro og de montenegrinske spillerne kunne slippe jubelen løs, tross tap. Johnny Jensen kunne tatt et frikast på tampen av kampen, men kastet ballen til dommeren. Etterpå ble det satt spørsmålstegn ved om det var avtalt spill. Jensen avviser dette, og den russiske laglederen mener at Russland har seg selv å skylde.

Montenegrinsk suksess på håndballbanen er en sterk bidragsyter til nasjonsbyggingen i det nye landet, som erklærte sin selvstendighet fra Serbia 3. juni 2006. Flere av de montenegrinske spillerne prøvde da også å påvirke de norske spillerne på banen for å få Norge til å holde litt igjen på slutten. At Montenegro gikk videre på bekostning av Russland var sikkert ekstra deilig. Tradisjonelt støtter Russland alltid Serbia (Serbia var mot Montenegrinsk uavhengighet - men aksepterte utfallet), og selv om Russland har akseptert montenegrinsk selvstendigheten har Vladimir Putin uttrykt sterk misnøye mot uavhengighetskamper a là Montenegro. Han frykter særlig for områder som Kosovo, Abkhasia og Sør-Ossetia. På den måten var Johnny Jensens slappe frikast et lite bidrag til montenegrinsk politikk, et lite stikk til Russland, og et signal om at små nasjoner kan tjene stort på små detaljer på idrettsbanen.

Til tross for selvstendighet i juni 2006 deltok Montenegro sammen med Serbia i fotball-VM i Tyskland 2006. Montenegro ble medlem av FIFA i januar 2007 og av UEFA i juni samme år. De fikk ikke være med i kvalifiseringen til årets fotball-EM, men får delta i kvalifiseringen til VM i Sør-Afrika i 2010. I Montenegro, og på Balkan forøvrig, er håndball en stor idrett. Montenegro ble medlem av Det internasjonale håndballforbundet og Det europeiske håndballforbundet 7. august 2006. Årets håndball-EM er derfor det første store mesterskapet Montenegro deltar i etter at de ble selvstendige.

Det er ikke første gang at Norge bidrar til å koble sport og politikk i Montenegro. Få veit at Henrik Angell står på sokkel i Holmenkollen. Ennå færre veit at det var han som innførte skisporten i Montenegro. I 1893 gikk Angell på skitur gjennom Montenegro. Da vakte han stor oppmerksomhet i den lokale pressen og hos den montenegrinske fyrsten, prins Nikola I. Fyrsten ble så interessert i Angells skiferdigheter at han ga nordmannen ordre om å opprette landets første skiskole i byen Cetinje. Prins Nikola I ble så imponert av Angell at han slo ham til ridder av Danilo Is orden, den høyeste utmerkelsen en utlending kan få. Prinsen startet også selv å gå på ski.

Montenegrinerne har aldri glemt Angell. I forbindelse med OL i Sarajevo i 1984 satt Den montenegrinske foreningen for skiinstruktører opp en minneplakett i Cetinje for å minnes skimisjonæren. Og i 1993 ble det arrangert en egen 100-årsutstilling i samme by.

Delingen av Serbia og Montenegro foregikk fredelig etter folkeavstemning i Montenegro i mai 2006. 55.5% stemte for selvstendighet. Dette var startskuddet på Montenegros vei mot europeisk integrasjon. På slutten av 1800-tallet ble Angell sett på som en brobygger mot Europa. Det er vel heller tvilsomt om det blir satt opp en minneplate av Johnny Jensen i Montenegro. Kanskje får han en flaske slivovitsj til jul? Men montenegrinerne skal ikke føle seg for trygge. Neste gang kan det være nettopp han som ender Montenegros europeiske drøm. På håndballbanen...

Du kan lese mer om Henrik Angell i Roy Andersens bok (2000) Henrik Angell – en nordmann på tvers. Oslo: Forum Aschehoug.