onsdag 3. september 2014

Mellommenn og stråmenn i norsk OL-debatt

Ubekreftede rykter. Det vakte berettiget oppsikt da Aftenpostens Harald Stanghelle kom med ”ubekreftede rykter” om First House tidligere i år. Det bør det også gjøre når ubekreftede rykter eller ønsketenkning fremmes i OL-saken. Debatten om OL er nå så betent og så preget av mellommenn og stråmenn at den ødelegger for den faktabaserte diskusjonen alle etterlyser.

Kilder og bindinger. Det er to aspekter ved pressens dekning jeg syns tidvis har vært svak. Det ene er bruk av påstander eller uttalelser fra tredjehånds kilder, spesielt påstander om hva IOC mener. Det andre er bindinger, enten til OL som prosjekt eller til personer som er knyttet til OL-prosessen.

OLs våpendrager. Dagbladets Esten O. Sæther har vært en av OLs fremste forsvarere. For han er det naturlig at Norge arrangerer OL, at OL til Norge vil hjelpe på å endre IOC, at det vil bidra positivt til breddeidretten i Norge og at det er bra for toppidretten i Norge. Gode ønsker som er vanskelig å vite om treffer. At IOC er i ferd med å endre seg på grunn av Agenda 2020 er et ønske. Ikke noe av det som er forslått i dette reformtiltaket er vedtatt, langt heller satt ut i livet. Noen ganger går det også litt raskt i svingene. I dagens Dagbladet (3. september 2014) skriver Sæther at et ekspertutvalg i IOC har åpnet for å spre lekene, slik det er foreslått i hastevedtaket om endring av OL-konseptet som i disse dager blir behandlet, og som mange (inkludert Sæther) tror kan endre opinionen i Norge. Dette er rett og slett feil. Forslaget kommer fra fire nasjonale olympiske komiteer i Europa som et innspill til Agenda 2020, fordi de er frustrert over at dagens system gjør det vanskelig for deres land å arrangere OL. De har også folket i mot seg. Hva asiatiske forbund mener vet vi for eksempel ikke. Det er også framsatt påstand om at de som skal arrangere OL i 2022 får 2 milliarder i ekstra tilskudd på grunn av nye og gullkantede medieavtaler for IOC. Kan noen i IOC bekrefte at Oslo vil få disse pengene skulle vi bli tildelt lekene? Det er ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom mer penger, ønsker, lovnader og faktisk overføring av penger.

Førstehåndskilder. Og her er jeg inne på sakens kjerne når det gjelder mellommenn (sakens kjerne er ikke av Dagbladets kommentator!): Nesten hver gang det refereres til hva som skjer i IOC er det NIF eller Oslo2022 som er kilden eller mellommann. Det gjelder Dagbladet, VG, Nordlys, Dagsavisen, Aftenposten osv. Det er nesten ingen av disse påstandene som er bekreftet av IOC – verken av enkeltpersoner eller organisasjonsledd. Jeg kan godt hjelpe med telefonnummer og epostadresser, hvis det er ønskelig! Gerhard Heibergs nummer har dere selv... Jeg påstår ikke at all informasjon vi får fra den kanten er ukorrekt, men informasjon gjennom mellommenn svekker troverdigheten til dem som referer til disse ”faktaene” og det gir avsenderen mer kontroll over informasjonsstrømmen enn det som burde være ønskelig for en journalist.

Agenda Media. Så over til bindinger. Det er ingen hemmelighet at Dagbladet er sponsor av Idrettsforbundet og at Esten O. Sæther har støttet generalsekretær Inge Andersen i mange idrettspolitiske saker. I så måte har det vært interessant å se at Dagbladet i sine lederkommentarer har gått mot OL, mens sportskommentatoren har gått god for det meste som skjer i OL-leiren. På motsatt side sitter VGs sportskommentator Truls Dæhli som i mange år har forsvart særforbundslinja i norsk idrett og som har vært svært kritisk til det NIF foretar seg i svært mange saker. Dette gjenspeiler også mange av kommentarene til VGs sportskommentator i OL-saken. Få utenfor Nord-Norge har vært så kritisk til OL-prosjektet som han. VG har også vært avisen som har gått idrettsmakten mest etter i sømmene. Er det på grunn av mangel på bindinger? I Nordlys er det fint lite godt å si om OL i Oslo. Der er den kritiske journalistikken basert på at Tromsø ikke fikk OL sist denne diskusjonen var på tapetet. Hva med NRK? At de er nevnt som en av dem som kan ta over mediesenteret etter OL har skapt anklager om at de er mer positive til OL enn de ellers ville vært og anklager om at de har vært mikrofonstativ for ja-leiren. De fleste mistanker mot medias agenda i denne saken er feil. Skyldes det pressen selv?


Mer relevant. Og her sluttes sirkelen: med bedre bruk av førstehåndskilder og mindre bruk av spekulasjoner, ønsketenkning og personlige føringer blir bindinger mindre relevant for vurderingen av medias rolle i OL-saken. Vi får bedre fakta og mer ut av journalistene og kommentatorene – enten de er for eller mot OL i Oslo.

2 kommentarer:

Esten O. Sæther sa...

LITT MER ENN BINDINGER

For en som jobber med kommunikasjon er det interessant å se hvordan falsk informasjon fester seg. Under dopingfeiden i 2012/2013 da jeg var ganske alene i norsk presse om å kritisere idrettsstyret, generalsekretær Inge Andersen og Friidrettsforbundet for en verdimessig elendig jobb med bruken av dopingdømte Erik Tysse, ble det plantet et rykte fra noen av Tysses tilhengere om jeg var en slags presseagent for Norges Idrettsforbund. Det virket litt absurd med tanke på hvem jeg dag etter dag kritiserte, men var sikkert greit å bruke for å ta vekk oppmerksomheten fra en dårlig sak.

Påstanden kom opp igjen i Vukucevic-avsløringen da med generelt upresise Jacob Lund som avsender. Det gjorde at jeg ikke gadd å dementere tullet engang. Men nå spres denne falske informasjonen videre hos en flink blogger med en kunnskap om idrett som burde tilsi at han har vett til å holde seg til saken.

Derfor bare til forklaring: Jeg har kommentert verdivalg innen idretten de siste 35 årene ut fra den samme plattformen. At Idrettsforbundets generalsekretær de siste årene tidvis har ment det samme, er fint for meg samt Dagbladet som idrettspolitisk står for de samme holdningene. Men hos oss er journalistikk og samarbeidsavtaler to helt adskilte saker.

Jeg er forøvrig ingen stor tilhenger av Oslo2022. Det eneste jeg er opptatt av i denne saken er at vi er redelige i argumentasjonen. Beskrivelsen av IOC er for tida ikke det. Der er de fleste stivnet i gamle sannheter og seiglivete myter og ser ikke de endringene som Bach tross sine svakheter. likevel ser ut til å kunne jobbe fram.

Som Andreas Seliaas vet, ble rapporten "The Bid Experience" fra forsmådde søkere i Sverige, Tyskland, Sveits og Østerrike i sommer lagt fram for IOC under gjennomgangen av ekspertgruppene tilknyttet Agenda 2020. I så måte er "ekspertutvalg" en dekkende betegnelse selv om dette prosjektet har ligget på siden av de 14 andre gruppene. Det interessante -- som bloggeren også vet -- er at Bach sine gamle medarbeidere har jobbet fram denne innstillingen. Det gir den nok et bra gjennomslag.

Akkurat det får vi se i desember. I mellomtida er det ok å være fair i diskusjonen. Det var blogger Andreas Seliaas ikke denne gangen; uten at jeg tror det ligger noen personlige motiver bak det.

Vennlig hilsen
Esten O. Sæther
Dagbladet

Unknown sa...

Esten: Ref. pressekonferansen idag. Savner dere journalister følger opp pompøse påstander om helsegevinst og innovasjon ved OL. Hvilken forskning ligger til grunn for slike påstander? Tilgjengelig forskning (eks. Hanstad NIH) konkluderer med ingen gevinst.