Drogba dømt til aggressiv oppførsel?

Aggressive Drogba. Det har gått hett for seg etter at Chelsea tapte for Barcelona i semifinalen i Champions League. Midt i stormen har den norske dommeren Tom Henning Øvrebø og Chelsea-spilleren Didier Drogba, fra borgerkrigsherjede Elfenbenskysten, stått. Drogba har vært i sentrum for flere konflikter de siste årene blant annet for filming og aggressiv oppførsel. Er det en sammenheng mellom hans aggressive oppførsel og hvor han kommer i fra? Det mener tre forskere i USA.

Kort-forskning. Edward Miguel, Sebastian M Saiegh og Shanker Satyanath har funnet en klar sammenheng mellom omfanget av gule og røde kort og den politiske situasjonen i hjemlandet til fotballspillere. Og det er særlig spillere som kommer fra land med borgerkrigslignende eller krigslignende tilstander som er mest aggressive. I utgangspunktet er ikke dette en studie av fotball, men et forsøk på å analysere hvordan voldelige konflikter (kulturelle normer) påvirker menneskers oppførsel. Det er gjort mange forsøk på å studere sammenhengen mellom for eksempel voldelige samfunn og kriminalitet. Men sammenligningsgrunnlaget er ofte dårlig fordi rettssystemer fungerer forskjellig fra land til land, i og mellom regioner.

Solid datamateriale. Forskerne har studert oppførselen til 5035 spillere fra 70 land, i syv ligaer i Europa (England, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania og UEFA Champions League). Det som gjør denne studien spesiell er at den ser på spillere fra alle kontinenter og fra land med forskjellig konfliktnivå i et system der alle spillere forholder seg til det samme lovsystemet/regelverket, nemlig FIFAs Laws of the Game. For å styrke funnene sine kontrollerer de blant annet forholdet mellom sosial bakgrunn og målskåring. Der finner de ingen sammenheng. Derimot finner de en sammenheng mellom antall år det har vært voldelig konflikt og antall gule og røde kort som deles ut. Jo flere år med voldelig konflikt, jo flere gule og røde kort.

Variasjon. Men det er også variasjon i tallmaterialet. Spillere i toppklubber får sjeldnere gule og røde kort enn spillere i bunnklubber. Det deles ut langt færre kort i England sammenlignet med de andre ligaene. Og de best betalte spillerne får hyppigere kort enn mindre godt betalte spillere. Det siste kan forklares med at disse spillerne får mer oppmerksomhet fra motspillerne og at de derfor har en tendens til å ta igjen denne oppmerksomheten.

På vakt mot stereotypier. Man skal være på vakt når man leser slike studier. Det er en fare for at dette tallmaterialet kan bidra til å underbygge stereotypier om at europeiske spillere er mer lovlydige enn andre. Hva med sammenhengen mellom sivilstatus og aggressiv oppførsel? Bildet er nok mer nyansert enn det forskerne viser. Videre bør man foreta tilsvarende undersøkelser av europeere i ligaer på andre kontinenter før man trekker bastante konklusjoner om slike sammenhenger.

Mager trøst. Studien mener å bekrefte at dommeren ikke er forutinntatt og derfor ikke gir spillere fra voldelige samfunn hyppigere kort enn andre spillere. Dette er neppe noe Chelsea-fansen trøster seg med i disse dager, men det kan være en mager trøst for Tom Henning Øvrebø.

Champions League-finalen som storpolitikk

To vinnere. For Manchester United og Chelsea er det bare én vinner i onsdagens Champions League-finale i Moskva. For britiske og russiske myndigheter er det to. Kampen har bidratt til fotballdiplomati som har løst opp en politisk floke mellom de to landene.

Champions League- og UEFA-cupfinale løser opp. Forholdet mellom Russland og Storbritannia har vært anstrengt siden den tidligere FSB-agenten Alexander Litvinenko døde på mystisk vis i London i november 2006. Men etter at russiske myndigheter ga britiske fotballsupportere som skal se Champions League-finalen visumfritak, ser floken ut til å løses opp. Fritaket for visum – som gjelder i 72 timer fra 19. til 23. mai – er en av de første utenrikspolitiske beslutningene til den nybakte russiske presidenten Dmitrij Medvedev. Finalen blir også en av hans første representasjonsoppgaver. Vi fikk signal om en slik oppmyking i forbindelse med UEFA-cupfinalen mellom Zenit St. Petersburg og Glasgow Rangers i Manchester 14. mai, da russiske supportere fikk gratis visum til Storbritannia. Den nye tonen har gjort at Gordon Brown og Dmitrij Medvedev har planlagt et bilateralt møte i forbindelse med det neste G8-møtet i Japan.

Diplomatisk krise. Den diplomatiske konflikten startet for alvor da britiske myndigheter krevde utlevering av den russiske forretningsmannen Andrej Lugovoj – som i dag er russisk parlamentsmedlem. Russland nektet å utlevere ham med henvisning til den russiske grunnloven. Lugovoj var mistenkt for å ha vært delaktig i drapet på Litvinenko, som døde av poloniumforgiftning. Russerne krevde beviser for at Lugovoj hadde noe med drapet å gjøre. Dermed var ballet i gang.

Britiske myndigheter svarte med å utvise fire russiske diplomater, og trakk seg fra videre forhandlinger om enklere visumprosedyrer mellom de to landene. Russiske myndigheter fulgte opp med å utvise fire britiske diplomater. Etter det kuttet britiske myndigheter kontakten med det russiske sikkerhetspolitiet FSB, som har ansvaret for russisk terrorismebekjempelse. I protest mot dette annonserte det russiske utenriksdepartementet at de kuttet sitt bilaterale antiterrorsamarbeid med Storbritannia og suspenderte utstedelse av visum til britiske myndighetspersoner. Det fikk britiske myndigheter til å stramme inn på visumbestemmelsene for russiske myndighetspersoner. Høytstående politikere i det russiske parlamentet (Statsdumaen) anklaget da britiske myndigheter for dobbeltmoral i kampen mot terrorisme: Hvorfor utleverer ikke britiske myndigheter forretningsmannen Boris Berezovskij og tsjetsjeneren Akhmad Zakajev når Russland ber om det? Etter at det bilaterale antiterrorsamarbeidet opphørte, har forholdet mellom britiske og russiske myndigheter låst seg helt. Det toppet seg i januar 2008 da russiske myndigheter stengte britiske konsulater i Russland fordi britene angivelig ikke fulgte pålagte prosedyrer for drift av disse konsulatene.

Mer enn en fotballkamp. Champion League-finalen og omgåelser av de russiske visumreglene må ses i en større sammenheng. Enkelte observatører har kalt finalen for den største sportsbegivenheten i Moskva siden OL i 1980. Det har derfor vært viktig for det russiske fotballforbundet og den nybakte russiske presidenten å sørge for at man legger best mulig til rette for positiv omtale av arrangementet. Det har de greid; engelsk presse lovpriser presidentens Champions League-dekret. Omgåelsen av visumreglene kan også være et grep for å mørklegge byråkratisk inneffektivitet i behandlingen av visumsøknader i Russland. Det russiske visumregimet er en levning fra sovjettiden, og behandling av ca. 40 000 britiske visumsøknader hadde gitt glisne tribuner 21. mai. Det hadde vært en katastrofe for russerne. Det kan også være en tredje grunn til det russiske tiltaket. Den siste tiden har organisasjonskomiteen til Sotsji-OL 2014 fått kritikk fra mange hold for mangelfull planlegging av arrangementet. Lettelser i visumreglene kan være en måte å møte denne kritikken på.

Bråkmakeres innflytelse på politikken. Russisk politi har satt opp egne supporterleire fri for alkohol. Chelsea-supportere kan holdes i disse leirene i opptil 10 timer for å forhindre at de braker sammen med Manchester United-supportere. Fotballpøbler kan ødelegge den politiske prosessen som er satt i gang i forbindelse med denne kampen. Særlig hvis russiske fotballbøller blander seg inn. Russland har et av de mest voldelige supportermiljøene i Europa. Og det er i sterk vekst. Og skulle det komme til nevekamp mellom russiske og engelske hooligans og casuals, kan dette fort slå tilbake på den politiske prosessen. Hvorfor bråker engelskmenn når de blir tatt imot med åpne armer? Og hvorfor passer ikke russiske politistyrker like godt på russiske bråkmakere som på engelske fans?

Chelski-diplomati. Roman Abramovitsj kjøpte Chelsea for ca. 140 millioner pund, og mange mente han solgte seg ut av russiske selskaper som Aeroflot og Sibneft for å unngå skjebnen til andre russiske oligarker, som Vladimir Khodorkovskij (han som nesten greide å kjøpe Kværner), nemlig fengsel og fattigdom. Kjøp av britisk eiendom gir immunitet mot utlevering til andre land, og det kan over tid være en tryggere økonomisk plassering enn å ha dem i russiske selskaper – selv om investeringer i fotballklubber jevnt over er dårlig butikk. Det er derfor lett ironisk at Abramovitsj og hans engelske fotballag er en del av det nye fotballdiplomatiet mellom Russland og Storbritannia.

Rotter og kjæledyr. Abramovitsj skal visstnok ha sagt at forskjellen på å bli betraktet som en rotte og et kjæledyr er PR. Kanskje det er derfor han har gitt bort 500 billetter til russiske Chelsea-supportere? Dette gjør han kanskje for å signalisere at han er på vei tilbake til Russland eller fordi han vil gi russere en liten følelse av hvordan det kan være å gjøre store penger på tilsynelatende små papirlapper – svartebørsprisen på disse billettene er ca. 25 ganger en russisk månedslønn. Vi får bare håpe at billettene ikke havner i hendene på engelske bråkmakere...