Gambling og kampfiksing

Opprulling. Syv personer er arrestert i England mistenkt for kampfiksing. Det er første gang politiet i Storbritannia arresterer folk som de mener systematisk har prøvd å fikse fotballkamper i England. Fiksingen skal være organisert fra Asia. Arrestasjonene er foretatt av det nyopprettede National Crime Agency (NCA) (i drift fra oktober 2013) og er resultat av et samarbeid mellom NCA, det engelske fotballforbundet (FA) og det engelske Gambling Commission (GC). Dette er en sak i utvikling. 

Tette koblinger. Det er ikke overraskende at det foregår kampfiksing i engelsk fotball. Det som overrasker meg er at man ikke har avdekket flere saker tidligere og gått til aksjon før nå, og at man blir overrasket over at slikt skjer. En av årsakene til at det ikke er gjort noe tidligere, tror jeg skyldes den tette koblingen mellom gambling og fotball i England. En annen er at det er vanskelig å finne bevis i slike saker.

Bånd til Asia. Som i andre europeiske kampfiksingssaker de siste årene har denne saken forbindelser til Asia og Singapore. Det som sjokkerer britene mest med det som rulles opp er ikke at fiksingen har internasjonale forgreininger, men at det skal ha foregått i lavere divisjoner og at dommere skal være involvert. At dommerne har vært mer involvert enn man tidligere har trodd så vi i den store Europol-etterforskningen som avslørte omfattende kampfiksing i februar i år. Det gjør saken mer alvorlig. En dommer kan skade mer enn et fotballag! Dommerne skal jeg ta for meg en annen gang.

Mer debatt. I tiden framover kommer det til å bli en intens debatt i Storbritannia om hva som kan gjøres for å hindre kampfiksing i fotball. På den måten har NCA satt i gang et viktig arbeid. Ved siden av mer omfattende etterforskning av mistenkelige fotballkamper tror jeg etter hvert at vi får en debatt i Storbritannia om fotballagenes kobling til bettingselskaper og fotballspillernes egen gamblingvirksomhet. Flere av de mest kjente sportskommentatorene i britiske aviser har allerede begynt tatt tak i denne problemstillingen. Eller rettere sagt to problemstillinger. 1) er det for tette bånd mellom bettingselskaper og fotballklubber. 2) Fører spillavhengighet til kampfiksing?

Ekstrem gamblingkultur. Claus Lundekvam har gitt nordmenn et sterkt vitnesbyrd på hvor alvorlig og inngrodd gambling er hos fotballspillere i England. Gambling hos bookmakere eller egeninitierte veddemål er en naturlig del av fotballkulturen på øyriket. Leser du boka «I Am the Secret Footballer» (2012) får du et sterkt innblikk i hvor omfattende gamblingen er og hvor mye penger som står på spill i det vanlige folk vil kalle meningsløse veddemål. Den kjente journalisten og kampfiksingseksperten Declan Hill har lenge advart mot spilleres gambling. Nå sier han – hva var det jeg sa! Han trekker en direkte linje fra gambling til kampfiksing.

Små lag, stort spillobjekt. I panelet jeg ledet om kampfiksing på Play the Game i oktober fortalte Europols Nick Garlick – en av dem som var med på å rulle opp den store kampfiksingssaken i februar i år – at på et tidspunkt var verdens hotteste spillobjekt den engelske 5. divisjonsklubben Billericay Town. Som han sa, du trenger ikke være Sherlock Holmes for å skjønne at det var noe mystisk med akkurat dette laget. Og det fins bøttevis med ukjente lag som er hete spillobjekter. Spillere på dette laget ble tatt og knyttet til gamblingselskaper i Asia. Det viser oss med all tydelighet om hvor inngrodd problemet er, at dette ikke kun dreier seg om fotball på øverste nivå og at det dreier seg om enorme summer penger på «ubetydelige» kamper.

Spillavhengighet og gambling. Engelsk fotball (og annen engelsk sport) sliter med et stort antall spillavhengige. Gamblingkulturen er omfattende, bettingsjappene er lett tilgjengelige og du har mulighet til å satse mye penger på et stort antall objekter. Vanlige spillobjekter er hvilken keeper som tar det første utsparket og hvem som får det første innkastet. Hvor lett er det ikke å manipulere dette? Og hvor lett er det ikke å sette noen tusen pund på et utfall du er sikker på skal skje? Og er det så farlig? Det problematiske med tett kobling mellom bettingselskap og fotballag/spillere er at det kan bli vanskelig skille fotballspilleren fra gambleren. Og at det er kort vei fra garderoben og til bettingsjappa.

Fotballøkonomi. Det er lett å bli hekta og det er lett å komme i uføre. Og her spiller de mange britiske og asiatiske bettingselskapene en viktig rolle. Mange klubber får gode penger av bettingselskaper gjennom eksklusive avtaler. Flesteparten av lagene i de øverste divisjonene har individuelle avtaler med bettingselskaper. Det har også mange fotballspillere. Dette legitimerer også at fotballspillere spiller på egen idrett. Det gjør det også lett å spille på egen kamp?

Prinsipiell debatt. Debatten om gambling og fotball er et stadig tilbakevendende tema også i Norge. I mange år har det vært diskutert om idretten i det hele tatt bør få penger fra spill. Dette er et prinsipielt spørsmål med flere innfallsvinkler. Men det er også prinsipiell forskjell på å ha individuelle avtaler (både lag og personer) med spillselskaper og at fotballen som helhet får penger fra spill. Det er den siste debatten som er mest relevant i Storbritannia akkurat nå. Skal utøvere og klubber ha mulighet til å inngå separate avtaler og skal utøvere ha lov til å spille på egen idrett og egne kamper? Dette blir viktige spørsmål framover.

Post scriptum. På samme måte som vi hver gang spør norske sykkelryttere om de visste noe om doping når en tidligere utenlandsk lagkamerat blir tatt for å ha dopet seg, mener jeg det er naturlig å spørre fotballspillere som har spilt i England om de har sett eller vært med på noe som ligner på kampfiksing? Ikke for å mistenkeliggjøre, men for å skjønne hva som skjer og har skjedd mellom kampene i engelsk fotball. Hvilket forhold hadde de til sitt lags eget spillselskap? Og er det den usunne gamblingkulturen i England vi får presentert i glanset versjon når norske frontfigurer med fortid i Premier League reklamerer for internasjonale spillselskaper i de tv-sendte Champions League-kampene? Eller er det noe annet? Med muligheten for å tippe på kreditt og med dekknavn er mye mulig – også å komme inn i kampfiksingsmodus.

 

Foto Play The Game: Europols Nick Garlick og undertegnede på Play the Game i Århus i oktober 2013.

Murphys lov

Ny Bosman. Pubeieren Karen Murphy kunne 4. oktober puste lettet ut – seks års kamp mot Premier League er kronet med seier! Hun kan nå kjøpe dekoderkort hvor som helst i Europa og vise Premier League på direkten til sine pubgjester. Inntil videre... Dette er tv-rettighetenes Bosman-dom og kan kalles fotballens Murphy-lov! Hva er konsekvensene?

Dekoderkort. Karen Murphy driver puben Red, White and Blue i Southsea og for 8 år siden kjøpte hun et dekoderkort fra den greske kringkasteren Nova til 800 pund i året. Vanlig pris er 1000 pund i måneden. I 2006 fikk hun 8000 pund i bot for røverkjøpet. Saken har gått i det britiske rettssystemet i flere år og det endte med at britisk høyesterett sendte saken videre til Europadomstolen. Nå har Europadomstolen sagt sitt: Murphy er vinneren!

Spesiell dom. Selve dommen er spesiell. På den ene siden sier den at dekoderkort som sender Premier League er en vare som kan selges hvor som helst og brukes hvor som helst i Europa (dommen gjelder kun det europeiske markedet). Samtidig definerer den hvilken del av sendingene som ikke kan sendes fritt. Kommentarer, vignetter og redaksjonelt stoff har Premier League – i Storbritannia BSKyB – eiendomsretten til og de kan ikke sendes fritt. Dommen kommer ikke bare til å påvirke Premier League-sendinger, men også Champions League, spansk, italiensk ligafotball m. fl.

Uante konsekvenser. Tidligere har jeg skrevet om konsekvensene av dette. Her er noen nye momenter. Mange spår at Premier League på kort sikt vil tape ca 70 millioner pund i året på denne dommen, inntil Premier League kommer med mottrekk, noe de sikkert kommer til å gjøre. Dagens avtale mellom Premier League og BSkyB går ut i 2013 og det går allerede rykter om hva en ny medieavtale skal inneholde. I dagens avtale kan alle europeiske land utenfor Storbritannia sende alle kampene direkte på lørdag kl 1500 (britisk tid). Ett mottrekk kan være å begrense antall direktesendinger til 138 kamper som ikke går kl 1500 (britisk tid) (slik det er i Storbritannia i dag), dvs si at feks TV2 ikke får sende direkte kl 1600 (norsk tid) på lørdag fordi pubgåere i England ikke skal kunne kjöpe TV2-abonnement og se kampene med norske kommentarer. Nordmenn får da bare direktesendinger når kamper går på andre tidspunkter.

Bedre for supportere? På kort sikt – før 2013 - kan dommen få uventede konsekvenser for engelske fotballklubber og fotballsupportere som ønsker å se engelske lag. Mer direktefotball på engelske puber kan føre til at fotballsupportere foretrekker å gå på puben for å se kamper i stedenfor på tribunen. Det er simpelthen billigere – forutsatt at du ikke bruker for mye penger på øl. Det kan tvinge engelske klubber til å sette ned billettprisene for å holde på tilskuerne. Det har skjedd i Tyskland. Det gir mindre inntekter til klubbene, men gir fotballsupporterne flere valgmuligheter.

Murphys lov. En klassisk Myrphy-lov sier at sjansen for å ta en god beslutning er mindre enn å ta en dårlig beslutning. 70-30 pleier jeg å si. Det gjenstår å se om Murphy denne gangen befinner seg på den riktige siden?

Terrorfrykt stenger overgangsvinduet

Alt er relativt. Det er feil å tro at overgangsvinduet i engelsk Premier League er det mest spennende og konfliktfylte i disse tider. Overgangsvinduet i indisk cricket er uten tvil det mest kontroversielle og mest eksplosive i disse januardager.

Twenty20. Twenty20 er den nye cricketformen som i dag blir spilt i 16 land. Dette er kortformen av cricket – en kamp varer i ca. tre timer og rammen rundt kampene minner mye om amerikansk og britisk idrett. Her er tepauser byttet ut med cheerleadere og overgangssystemet er sydd over samme lest som amerikanske baseball og engelsk fotball. Denne cricketformen har blitt populær blant ungdom og drar inn store summer i tv-inntekter, og det er indisk Premier League som er den mest populære – og det er her sprengkraften er størst.

Ingen pakistanere. 19. januar var overgangsvinduet i indisk Premier League åpent i to timer. 97 spillere fra 12 land ble tilbudt Twenty20-klubber i India. 66 spillere fikk være med i budrunden, deriblant 11 pakistanske spillere. Indisk Premier League kjøpte 11 spillere fra 11 land, men ingen fra Pakistan. Hvorfor?

Indiske cricketeiere ljuger. Begrunnelsen til indiske klubbeiere var blant annet tilgjengeligheten til pakistanske spillere og visumtrøbbel. Begge argumentene er vikarierende. Pakistan har ikke planlagte landskamper under seriespillet i indisk Premier League og India gir som regel visum til alle pakistanske cricketspillere som ønsker det. Et tredje argument er at de ikke trenger pakistanske spillere fordi de indiske spillerne på de samme plassene på laget er like gode som de pakistanske. Dette er i beste fall jug. Pakistan er regjerende verdensmestere i Twenty20 og har flere av verdens beste cricketspillere i denne idretten.

3 og en halv krig. Hovedgrunnen til å unnlate pakistanere i den indiske eliteserien i Twenty20 er politiske. Siden 1947 har India og Pakistan kjempet tre kriger og i 1999 kom det nesten til en fjerde. Terrorangrepet i Mumbai i 2008 skapte ytterligere ondt blod mellom de to landene. I 2009 foregikk det indiske Twenty20-mesterskapet samtidig som det indiske parlamentsvalget og indiske myndigheter ønsket å utsette mesterskapet av sikkerhetshensyn, og pakistanske cricketmyndigheter valgte å holde pakistanske cricketspillere unna mesterskapet på grunn av den hatefulle stemningen etter Mumbai-angrepet. Til slutt ble mesterskapet flyttet til Sør-Afrika.

Hinduistiske nasjonalister. Samtidig er det en frykt i India for at hinduistiske nasjonalister vil reagere på flere pakistanere i indisk cricket. Muligheten for cricketterror er overhengende. I mars 2009 angrep terrorister en buss med lankesiske cricketspillere i Lahore – åtte ble drept og seks ble skadet. Når man vet at mange voldelige hinduistiske nasjonalister er mot kulturelt samkvem med Pakistan og ønsker å forby sportslig utveksling med Pakistan blir presset på indiske klubbeiere stor.

Hvem faen er Michael Owen? Spekulasjonene om Michael Owen spiller for Liverpool eller Manchester United eller en annen klubb blir puslete sammenlignet med cricketens overgangsproblemer. Hvem sa at cricket er en gentlemanssport?

United og tilleggstid

Hjemmefordel. Økonometrisk analyse viser at Manchester Uniteds overtidsseier over byrival City i helgen som var ikke er noe enestående fenomen. Den viser tvert i mot at det er en fordel å ha hjemmekamp når det er gode muligheter for å utligne eller vinne kampen.

4.17. Det har vært mye bråk rundt Manchester United seier over byrival Manchester City forrige helg. Da vant United seks minutter på overtid og alle som misliker United hevder at de røde djevlene fra Manchester alltid får ekstra tid når de har mulighet for uavgjort eller seier. Avisa The Guardian har gått gjennom lignende kamper siden 2006-2007, og har funnet ut at det i snitt ble lagt til 3 minutter og 11 sekunder i de 48 kampene United ledet etter 90 minutter. I de 12 kampene der det har stått uavgjort eller bortelaget har ledet, har det i snitt blitt lagt til 4 minutter og 17 sekunder. Dette er selvfølgelig påfallende, men ikke unikt.

Økonometrisk analyse. Den italienske økonomen Vincenzo Scoppa har analysert sammenhengen mellom tilleggstid og hjemmefordel i italiensk serie A i 2003-2004 og 2004-2005. Funnene er ganske overbevisende: dommeren har en sterk tendens til å favorisere hjemmelaget, særlig når hjemmelaget ligger under, og legger i snitt til et halvt minutt ekstra mer enn hvis hjemmelaget ikke har noe å vinne på ekstra tid (slutt på første omgang, når hjemmelaget leder eller ligger under med to mål eller mer).

Tribunefeber. Trykket fra tribunen har mest å si. Scoppa finner også at dommeren legger til mer tid i kamper der det ikke er løpebane rundt fotballbanen. Tilskuernes fysiske nærhet spiller altså inn på dommerens beslutninger. Han har kontrollert for om det kun er de store lagene som nyter godt av dommerens (dårlige) dømmekraft, men finner at det er tilskuernes engasjement som påvirker dommeren og ikke størrelsen på klubben.

Ikke storklubbfenomen. Med andre ord trenger ikke Uniteds seier over byrivalen forrige helg bety at dommeren favoriserer ”storklubben” United, men at det er den sosial settingen og den elektriske atmosfæren som sørger for at dommeren går utover tidsbegrensningene. Jeg tror neppe dette er noen trøst for City-supporterne, men det kan være en påminnelse om at de bør lage mest mulig bråk i returoppgjøret på hjemmebanen til Manchester City.

Å heia, heia Lyn...Denne analysen viser også at skulle Lyn ha håp om å rykke opp igjen – fra sjette eller første divisjon - og evner å mobilisere sine supportere på nytt - bør de satse på å spille et annet sted en Bislett. Der er det nemlig løpebane…

Hvor kommer fotballspillerne fra?

Utlendinger i engelsk fotball. Stadig vekk hører vi at det er for mange utlendinger i norsk fotball og at det ødelegger for norsk talentutvikling og det norske landslaget, men sjelden får vi en god oversikt over utviklingen. BBC har laget en oversikt over utlendinger i engelsk fotball. Den er svært informativ og interessant.

Eksotisk. BBC har gått igjennom dagens Premier League-lag og sammenlignet sammensettingen av disse lagene med 1989/90-årgangen. Oversikten viser hvor spillerne er født og hvor langt unna Storbritannia de er født. Trenden er tydelig. I dag er det flere Premier League-spillere som er født utenfor Storbritannia enn i 1989/90. Utlendingene kommer også fra fjernere strøk enn for ti år siden. I 1989/90 var Erland Johnsen og Erik Thorstvedt eksotiske innslag i England. I dag har spillere fra Georgia, Elfenbenskysten, Senegal og Kongo tatt over denne rollen. Denne utviklingen har gjort engelske lag bedre. I dag dominerer engelske lag europeisk fotball. Hva det engelske landslaget angår er statistikken mer usikker. Portsmouth er kanskje det laget som har hatt den største transformasjonen. I 1989/90 hadde de ingen spillere som var født utenfor Storbritannia. I dag har de 15. I tillegg er Portsmouth det laget som har hatt flest utlendinger gjennom tidene i England. Burnley og Birmingham har også gått fra 0 til mange utlendinger i dette tidsrommet.

Over til Norge. Den samme utviklingen finner vi (sikkert) i Norge også. Som Vålerenga-supporter blir jeg ofte konfrontert med at det ikke er Vålerenga-gutter på Vålerenga. Rosenborg har ofte blitt karakterisert som ”trønderklubben”. Jeg tror at dette er påstander som må justeres. Og hva med Molde og Fredrikstad? Hvem tar ansvar for å sjekke dette opp? Viktige spørsmål er: Hvem har hatt den største økningen i antall utlendinger sammenlignet med for ti år siden? Er det noen med statistikkunnskaper som kan fortelle meg om det er en sammenheng mellom antall utlendinger i et klubblag og prestasjonene til laget, og om antall utlendinger i Norge har betydning for prestasjonene til landslaget?