Norge er ei et lite land

OL og internasjonal politikk. Det anerkjente amerikanske tidsskriftet World Affairs har sjelden godt OL-stoff. Tidsskriftet (som ble startet i 1837) er mest interessert i internasjonal politikk og tar utgangspunkt i USAs verdensstatus. I forbindelse med OL i Vancouver hadde de allikevel et begrenset utvalg med OL-artikler, for det meste hentet fra andre nyhetskilder, og med fokus på amerikanske rivaler som Kina, Russland og Brasil. World Affairs har med andre ord skjønt at OL også kan tolkes inn i en storpolitisk kontekst.

Medaljer per innbygger. I etterkant av OL lagde de imidlertid én artikkel. I artikkelen er det en oversikt over antall medaljer per innbygger. Der troner Norge på toppen med 1 medalje per 203.000 innbyggere. Sverige gjør det litt bedre på denne statistikken enn på den vanlige medaljestatistikken (4. plass mot 8. plass). På den vanlige medaljestatistikken er USA på en solid førsteplass, mens på World Affairs liste er de helt nede på en 20. plass med 1 medalje per 8.297.000 innbyggere. Den desiderte jumboen er Kina på en 26. plass. For å klå Norge skulle Kina tatt 6.700 medaljer, USA 1.530 og Russland 700. Så mange øvelser er det ikke!

Modell med skjønnhetsflekker. Det litt yngre nettidsskriftet Slate (som ble etablert i 1996) har også tatt for seg medaljestatistikken, men på en litt annen måte. Slate har vurdert en av de mest kjente og brukte modellene som skulle forutse hvor mange medaljer hver nasjon ville ta i Vancouver. I hovedsak er disse modellene basert på fem variabler: befolkningstørrelse, inntekt per innbygger, klima, politiske forhold, og fordel av å være vertskap for OL. Hovedkonklusjonen er at modellen feilet fundamentalt. Bare Canadas prestasjoner ble forutsett. Modellen forutså ikke USA og Tysklands store medaljefangst, den kalkulerte med flere medaljer til skandinaviske land enn vi fikk (Finland er her den store syndebukken!) og den russiske bjørnen viste seg å være en skogsmus.

Nye variabler. Det blir pekt på at årsakene til alle disse modellfeilene er 1) at den ikke tok inn over seg at USA hadde en hjemmefordel - flere canadiske utøvere måtte reise lenger for å komme til Vancouver enn sine amerikanske konkurrenter; 2) at den ikke tok hensyn til budsjettene til de olympiske komiteene eller bidragene til private sponsorer - den som bruker mest penger på idrett, får også flest medaljer; og 3) at den ikke tok hensyn til internasjonale demografiske endringer - f.eks. emigrasjon av utøvere fra økonomisk dårlig stilte land til mer velstående land - mange utøvere fra Russland konkurrerer for andre land, f.eks.

Norge er ei et lite land...Utenriksminister Jonas Gahr Støre har sagt at han aldri vil kalle Norge for et lite land. Det trenger ikke den nye kulturministeren gjøre heller - i hvert fall ikke når vi snakker om vinteridrett. På dette området er Kina og USA pygmeer uansett hvor mange medaljer de tar, og det takket være innbyggertallet.

OLs største vinnere

OL-suksess. Det er mange måter å regne ut OL-suksess på. Uansett regnemetode står det igjen noen klare vinnere. Det er ikke Norge, selv om Norge gjorde det veldig bra, men de olympiske sponsorene. De kan vise til et solid oppsving i forkant av, under og etter OL.

Seiern er vår! Alt i alt var Vancouver-OL en suksess. Canada tok 14 gull og slo dermed Norges rekord fra Salt Lake City i 2002, USA tok 37 medaljer og slo dermed den tyske medaljerekorden, også den fra 2002. Men Norge har fortsatt rekorden for flest medaljer og gull per øvelse. I 1928 var det 14 øvelser i OL, og Norge tok 15 medaljer derav seks gull. Det gir et medaljesnitt på 1,07 per øvelse og et gullsnitt på 0,43. For å slå denne rekorden måtte USA tatt 92 medaljer og Canada 37 gull i Vancouver fordelt på 86 øvelser og 258 medaljer. Den norske rekorden er med andre ord uslåelig! I tillegg slo Norge Sverige både på medaljestatistikken og gullstatistikken. Du skjønner tegninga? Norge er og blir best uansett hvordan vi vrir og vender på det – på idrettsbanen. Utenfor skiarenaene og isrinkene er det cash som teller! Der er det fint lite norsk.

Dow Jones. I desember 2007 lanserte Dow Jones The Dow Jones Summer/Winter Games Index. Den har blitt brukt i to OL – Beijing 2008 og Vancouver 2010. Dagens indeks inneholder informasjon om markedsverdi og markedsutvikling for 36 OL-sponsorer - IOC-sponsorer, internasjonale og nasjonale sponsorer av lekene og leverandører til lekene. Tallenes tale er klar selv om det også her er flere regnemåter. Siden starten av 2009 har børsverdiene av OL-sponsorene økt med 36%, mens Standard & Poors 500 Index (S&P500) viser en oppgang på ”bare” 18,9%. OL-indeksen viser også en årlig vekst på 10,5% (i et treårsperspektiv) sammenlignet med en nedgang på 21% på S&P500.

Økt salg. Det er ikke bare høy profilering av merkenavn og børsøkningsom kan glede OL-sponsorene. Historien viser også at salg av egne produkter øker med OL-tilknytningen. En analyse fra NIELSEN i september 2008 om effekten av OL-sponsing i forbindelse med Beijing-OL viser med all tydelighet at selskaper som McDonalds, Coca Cola og Adidas får god valuta for pengene i OL. For bedrifter som har inngått dyre avtaler i forkant av finanskrisen og som nå skjelver i buksene fordi de er redd for at OL koster mer enn det smaker kan finne trøst i disse tallene. Har de i tillegg personlige sponsoravtaler med de største stjernene i OL vil de tjene enda mer – både i kontanter og på børs. Det er kanskje ikke rart at Gerhard Heiberg ser lyst på framtiden og spår at IOC vil øke fra 8 til 10 toppsponsorer denne våren. Stikk i strid med de rådende forhold for sponsorater i disse tider.

OL=Suksess. Det er ingen norske sponsorer i denne poolen. Hva om SAS gikk inn som en av de nye toppsponsorene til IOC? Eller om NSB ble privatisert og ble OL-sponsor. Eller Jernbaneverket? Veien til suksess går i hvert fall via OL!

Israels OL-håp

Forskjellige mål. Norges mål foran Vancouver-OL er å bli blant de tre beste nasjonene. Det vil si mellom 20 og 25 medaljer. Israels mål er å stille med utøvere til OL.

Israelsk tropp? Israel deltok for første gang i vinter-OL på Lillehammer i 1994. Deres beste vinter-OL-prestasjon er en sjetteplass i isdans i Salt Lake City i 2002 (Galit Chait og Sergej Sakhnovki). I år håper Israel å stille med en utforkjører (Mikail Renzhin) og tre utøvere i kunstløp (søskenparet Roman og Alexandra Zaretsky (isdans) og Tamar Katz). Hvis disse skader seg i oppkjøringen til OL stiller ikke Israel med noen utøvere, og selv om Tamar Katz kvilifiserer til OL-deltagelse er det ikke sikkert at hun få dra til Canada på grunn av pengemangel i den israelske olympiske komité.

Hallen i Metulla. Ingen av disse utøverne bor i Israel, alle bor i USA. Mangel på snø er alpinkjørernes begrunnelse. Mangel på ishaller er problemet for kunstløperne. Den eneste innendørs kunstisbanen i Israel ligger i Metulla på grensen til Libanon. Ishallen ble skadet under krigen mellom Israel og Hizbollah i 2006 og den er ikke ferdig reparert siden da. Hallen i Metulla er svært populær og folk kommer helt fra Jerusalem (tre timers bilkjøring) for å se ishockeykamper i hallen. For å tilfredsstille etterspørselen og øke rekrutteringen til isidretter i Israel må man derfor investere i ishaller. Det er forståelig at dette ikke er et prioritert område i Israel. Derfor må man sende utøvere utenlands for at de skal få det tilbudet de trenger for å kvalifisere seg til OL.

Hjelp fra Jesus? Zaretskyene er tippet å gjøre det best av de israelske utøverne. De fikk en 22. plass i Torino-OL i 2006, 13. plass i VM i 2008 og 1. plass i Universitets-VM i 2009, for å nevne noen gode plasseringer. Kommer de blant de fem beste i sin øvelse blir de de største israelske vinter-OL-utøverne gjennom tidene. Og se ikke bort i fra at de gjør seg bemerket til musikk fra Jesus Christ Superstar…

Norge er best i verden - alle idretter medregnet!

Kuper-testen. Det hevder den kjente og anerkjente britiske journalisten Simon Kuper – forfatteren av bøkene Football Against the Enemy og Ajax, the Dutch, the War og fast spaltist i The Financial Times. Han har regnet ut at Norge er klodens beste idrettsnasjon, også når han regner med sommer-OL, cricket, rugby, golf, tennis og sjakk og andre arrangementer/idretter som Norge tradisjonelt ikke har gjort det godt i/deltatt i. Årsaksforklaringen er velstand og målrettet satsing.

Fjellaper? Nordmenn som ikke er særlig sportsinteressert, utlendinger som føler at nordmenn gjør det for bra i langrenn, hopp og skiskyting og alle vinteridrettshatere har lite til overs for den norske dominansen de siste ukene. Mange av disse begrunner norsk suksess med at det er en fjellapeidrett som kun de spesielt interesserte bryr seg med, og at Norge derfor har lett kamp på disse arenaene. Men det er ikke hele sannheten, skal vi tro Simon Kuper. Det er dem som bruker mest penger og har størst velstand som gjør det best i de idrettene de satser på. Og dette gir gode og store utslag på den totale rankingen av idretter. Kupers tall er fra 2006, men han jobber nå med en bok med oppdaterte tall, og de nye tallene endrer ikke på denne statistikken –fortalte han meg på telefon for et par uker siden.

På toppen. Tidenes beste nasjoner i absolutte tall er Tyskland og USA. Norge og Australia topper suksesslisten per innbygger. Norge og Australia ligger helt på toppen av FNs Human Development Index. På Kupers liste skårer Norge flere poeng enn Afrika og Asia (minus Oseania) til sammen. For dem som trodde at forsoning og utjevning hadde kommet langt i Sør-Afrika får noe å tenke på i denne oversikten. Skiller man mellom ”hvite” og ”fargede” idretter skårer den ”hvite” delen av Sør-Afrika like bra som Australia. Det spørs om fotball-VM i 2010 greier å rette på denne skjevheten. Det eneste utviklingslandet blant de ti beste på Kupers liste, er Brasil.

Rikdom ruler. Under OL i Beijing kranglet USA og Kina om hvem som var beste nasjon. Kineserne ville bare telle gull, mens USA vill telle alle medaljene. Lurer du på hvorfor? Jamaica regnet ut gull per innbygger, og i den konkurransen vant de med glans. Man kan stille spørsmål ved hvordan man regner ut beste nasjon. Men det er vanskeligere å diskutere seg bort fra at penger er makt – også i idretten.

Og vinneren er...?

Gull er tull? Godt over halvveis i OL er USA og Kina på toppen av medaljestatistikken. For USA og Kina (og Russland) er OL fortsatt en arena der man skal vise stormaktsmuskler. I dette OL har Kina som hovedmål å slå USA. Gjør de ikke det er OL mislykket. Denne kampen har allerede fått Kina og USA til å krangle om hvordan man skal lese og tolke tabellen. Kina ønsker kun å telle gull, mens USA ønsker å telle alle medaljene. I denne saken støtter Russland USA. Kineserne hevder at ett gull slår tusen sølv. Amerikanerne og russernes argument er at et lite land som vinner ett gull ikke er bedre enn et land som vinner flere sølv- og bronsemedaljer. Så langt leder Kina-gullstatistikken og USA leder medaljestatistikken.

Uoffisiell statistikk. I denne saken er IOC, som i mange andre saker, ikke helt enig med seg selv. I følge det olympiske charter skal det i OL ikke lages medaljestatitsikk og det skal ikke føres statistikk over nasjonenes prestasjoner. Det som er tillatt er at det skal lages lister over utøvernes prestasjoner. Til tross for dette innførte IOC i 1992 medaljestatistikk. IOC hevder at dette ikke er et brudd på charteret fordi dette er en såkalt uoffisiell liste. Det gjør ikke situasjonen mer oversiktlig. Og den gir rom for tolkninger.

Sølv er gull. Rangering av nasjoner startet i 1924. Før det ga man fem poeng for førsteplass, tre for andreplass og ett for bronse. I dag får de seks første olympiske poeng på en skala fra 6-1. En opplysning i den sammenheng er at i de første lekene fikk vinneren ikke gullmedalje, men sølvmedalje. Det var fordi prisen på sølv var høyere enn gullprisen. I dag heller IOC, selvfølgelig uoffisielt, mot gullstandarden som kineserne forsvarer.

Ny regnemetode. Kranglingen om hvem som vinner OLs maratontabell fikk den australske forskeren Simon Forsyth til å regne ut nasjonsrangeringen på alternative måter (den egentlige årsaken var at han hatet å høre at USA alltid var vinneren!) Han bruker fire mål: antall gull per milliard i bruttonasjonalprodukt, antall medaljer per milliard i bruttonasjonalprodukt, antall gull per innbygger og antall medaljer per innbygger. Disse måtene å regne ut rangeringen på gir helt andre stormakter enn USA og Kina. I dette OL (regnet ut i fra medaljefordelingen på fredag) er Mongolia det landet som topper tabellen over antall gull per milliard i bruttonasjonalprodukt. Jamaica ligger på andre og Georgia på tredje. På den lista er Norge på 28. plass. Ser vi på antall medaljer og bruttonasjonalprodukt var Kirgisistan soleklart i tet, fulgt av Armenia og Togo. Her ligger Norge helt nede på en 44. plass. Ser vi på gull i forhold til befolkningsstørrelse vet Slovakia på topp, fulgt av New Zealand og Georgia. Norge var på 8. plass. Når det gjelder lista over antall medaljer per innbygger er Armenia, Slovenia og Australia på topp. Her er Norge på 6. plass.

Bahamas ruler. I Atlanta i 1996, Sydney i 2000 og Athen i 2004 tronet Bahamas eller Tonga øverst på alle listene som regnet ut i forhold til folketall, mens Georgia er en stormakt når vi regner i forhold til bruttonasjonalprodukt. Norge kommer alltid langt opp på listene som regner ut i forhold til folketall, mens vi dumper langt ned når vi tar utgangspunkt i vår økonomiske status.

Pragmatisme. Er dette bare tull? Både ja og nei. Verden går videre selv om vi ikke gjør det så bra i OL. Snakk med britene som alltid har store forventninger til seg selv, og som alltid finner gode unnskyldninger for slett innsats etter OL (i år ser det imidlertid ut som britene kommer til å gjøre det bra). På den andre siden har nasjonalismen blitt stadig viktigere i OL. Både for dem som arrangerer lekene og for dem som deltar. At det ikke forekommer boikotterl lenger er et tegn på det. Det blir derfor viktigere å hevde seg i OL. Og når det ikke er offisielle regler for å regne ut suksess og de uoffiselle reglene gir et tolkningsmangfold, kan det være fristende for enkeltnasjoner å velge egne måter å omregne egne prestasjoner i. En slik logikk kjenner vi igjen for eksempel når vi snakker om norsk bistandspolitikk. Norge er ikke landet som gir mest i kroner og øre i bistand, men regnet ut i forhold til hvor mange som bor i Norge er vi helt i toppen, liker vi å si.

Bronse delt på antall volvoer? Det kommer til å være debatt om dette helt til IOC tar en endelig avgjørelse på spørsmålet og bestemmer seg for hva som skal være de offisielle reglene. Når dette OL er over kommer både USA og Kina til å utrope seg som vinnere av OL. Vi får helt sikkert høre at Norge gjorde det bra sett i forhold til folketall. Og skulle Sverige fortsette å skuffe kommer det helt sikkert en ny regnevariant. Antall medaljer i forhold til hvor mye olje som blir produsert?