Kampen på Malta

Fotbollens mörka värld. Samme dag som fotballandslaget reiste til Malta for å spille en av de uendelige skjebnekampene sendte SVTs Uppdrag Granskning del 1 av Fotbollen mörka värld, en dokumentar om kampfiksing i Sverige. Uppdrag granskning har et frynsete rykte i Norge etter to doping-reportasjer som fikk skielitene i Norge til å riste på hodet og i kropp. Fotbollen mörka värld er et sterkt program om en av idrettens største trusler og det som vises der bør få konsekvenser for den norske debatten om kampfiksing. En debatt som nesten har vært fraværende.

Godt innblikk i en mørk verden. Jeg har arbeidet med kampfiksingsproblematikken i mange år og dette programmet gir den beste fremstillingen av de farer vi står overfor enn det jeg har sett på lenge. Både fordi den er godt laget og stiller de riktige spørsmålene, men også fordi den direkte berører Norge. Programmet bør oppmuntre norske journalister til å ta en grundigere kikk på denne kreftsvulsten i idretten – ikke bare i fotball! – og det bør få norske myndigheter til å sette utredninger om spillpolitikk (og proffboksing) i sammenheng med kampfiksing. Rådet mitt er enkelt: Gjør programmet obligatorisk for alle som er tilknyttet norsk idrett!

To historier. Programmet forteller to historier samtidig – en om internasjonale bookmakere og deres stadig økende interesse for fotballkamper langt ned i den svenske divisjonssystemet og en om personer som er mistenkt for å fikse mange kamper i Sverige, Norge og Kosovo. Journalistene er både konfronterende for åpent kamera og bruker skjulte triks for å få mistenkelige personer i tale. Påstanden i programmet er at økt interesse for kamper som har liten allmenn interesse i Sverige, men omsetter for store summer i andre deler av verden, gjør spillere uten millionlønninger og kamper med liten oppmerksomhet, sårbare for kampfiksing.

Koblingen spill og fiksing. Det trenger ikke være en sammenheng mellom mange bookmakeres interesse for det vanlige dødelige oppfatter som ubetydelige kamper og kampfiksing. Rapportering fra svensk tredjedivisjon viser først og fremst at spillmarkedet er umettelig på spillobjekter. Og det er Asia som er det største markedet. Omsetningen på kamper i Angäred (Sverige) eller i Ski (Norge) er større i Kuala Lumpur, Shanghai, Singapore og Pristina enn i Gøteborg og Follo. Den største svindelen i slike kamper er det spillerne i Asia som er offer for uten at spillerne på fotballbanen er berørt. Forsinket oppdatering – såkalte delayed reporting – gjør at oddssetterne greier å lure dem som setter penger på disse kampene. Men de samme oddssetterne kan bli fristet til å manipulere resultatet. Det kan de tjene store penger på. Da blir også svensk og norsk fotball direkte berørt. Det er det denne dokumentaren forteller oss på en veldig god måte.

Kampen mot monopolet. Samtidig som fotballandslaget bryner seg på Malta, et lag som har sluppet inn mål med vilje mot Norge tidligere og har hatt spillere som er utestengt fra fotball på livsstid på grunn av kampfiksing, spilles det store penger på denne kampen hos bookmakere på Malta fra Norge. En av bookmakerne arrangerer også et stort seminar om norsk spillpolitikk denne helgen og har akkurat gitt ut en rapport om norsk spillpolitikk. Her har PR-byråene jobbet hardt og kanskje med gaffel? Målet er å endre norsk spillpolitikk for å komme lovlig inn på det norske markedet. Dette er den norske regjeringen positiv til og har varslet en utredning om norsk spillpolitikk for å legge grunnlaget for en nye ikke-monopolistisk ordning. Er det som i oljesektoren betyr utredning det samme som at man åpner opp for nye konsesjoner. Da står Norsk Tipping for fall. Og kanskje overføringer til norsk fotball? Det kan mange leve med. Men om det fører til mer kampfiksing i Norge er vi på villspor.

Farene. Med en liberalisering av norsk spillpolitikk vil vi på lovlig vis få flere bookmakere som åpent og uten hver gang å gå i krangel med kommunikasjonsavdelingen i Norsk Tipping på Hamar rapporterer fra flere norske kamper. Konkurransen vil også kunne bidra til at flere kamper lenger ned i divisjonene blir spillobjekter. Det trenger ikke bety kampfiksing, men det kan øke farene for at det skjer. Også uten at illegale asiatiske bookmakere blir regnet med. Jo flere ”ubetydelige” norske kamper det kan satses på, jo større er farene for at fotballspillere lar seg friste til å tjene noen ekstra slanter. Her er det viktig å være føre var. Slik situasjonen er i dag kan, de utenlandske bookmakerne vises bort fra tribunen. Det blir vanskeligere med et liberalisert spillmarked. Det viser den svenske dokumentaren oss. Blir dette et problem går det utover troverdigheten til idretten og da kan du etablere så mange bookmakere du vil og inntektene fra oddsspill vil samtidig gå ned.

Fiksing i proffboksing. Jeg er sikker på at mange av dem som sitter på Malta og heier på Norge og flere norske bookmakere også gleder seg til at proffboksing blir innført i Norge. Mer moro, mer underholdning og et yndet spillobjekt. Dette er også en hjertesak for regjeringen. De har hengt seg på Brækhus mange tittelbelter. Dette er en bransje som lager tapere for å skape vinnere. Denne uken har for eksempel BBC på brutalt vis beskrevet hvordan boksesporten engasjerer profesjonelle tapere for å bygge andres karriere. Det er kampfiksing i sin mest åpne form. Ønsker vi å åpne for et slikt system?

Se dokumentaren! Den norske regjeringen har sagt at den tar kampfiksing på alvor og har signalisert at den kanskje vil opprette et eget organ for bekjempelse av denne kreftsvulsten i idretten. Før de lover noe som helst og setter i gang høringer med allerede skrevne konklusjoner (og lager nye proffboksingslover som ser seg blind på doping og polstring av hansker) anbefaler jeg regjeringen å sette seg ned sammen med idretten og ser Fotbollen mörka värld (og kanskje tar seg en snakk med de profesjonelle taperne i boksing). Da kan vi snakke om skjebnekamper.

Vanskelig å snakke bort. Om fotballandslaget gjør det dårlig mot Malta kan Per Mathias Høgmo snakke bort resultatet (nok en gang!). Kampfiksing går det ikke an å snakke bort. 

Syv feil uten tilleggstall

Tallet er syv. Mats Zuccarellos avtale med Unibet har skapt bråk mellom dem som støtter Norges beste hockeyspiller og de som forsvarer den norske enerettsmodellen (på folkemunne spillemonopolet). Og usaklighetene florerer på begge sider. Bråket oppstår ikke fordi Norsk Tipping kommer med sleivspark mot dem som ypper seg mot pengemaskinen på Hamar eller fordi Ishockeyforbundet utestenger Rangers-spilleren fra VM. Det er et resultat av en spillpolitikk som er kladdet på i mange år og som slites mellom kommersialisme og samfunnsansvar. Mang må gå i seg selv og ta ansvar for at slike situasjoner ikke skal oppstå i fremtiden. Her er syv områder som må adresseres for å unngå slike konflikter i framtiden:

1. Smutthullene. Unibet (eller andre spillselskaper) hadde aldri inngått avtale med Zuccarello (eller avdanka idrettsutøvere som Ronny Johnsen eller Thomas Myhre) hadde det ikke vært mulig å sende reklame på tv-kanaler som kan ses i Norge. Reklameforbud og kredittkortsperrer for utenlandske spillselskaper har ingen verdi så lenge utenlandske tv-selskaper fritt fram kan sende spillreklame på norske tv-skjermer og alle de internasjonale spillselskapene har eget opplæringsprogram for å unngå kredittkortsperrer. Greier norske myndigheter å hindre utenlandske selskaper å reklamere i Norge slipper man situasjoner som vi har fått under hockey-VM. Har de evner, lyst og ork til å gjøre noe med dette?

2. Inkonsekvens. Ishockeyforbundet har vært en sterk forsvarer av Norsk Tipping i Zuccarello-saken. Men hvor konsekvente er de (og andre forbund) i denne og tilsvarende saker? Samtidig som Zuccarello blir utestengt fra VM fordi han fronter Unibet sitter Norges to fremste ishockeytrenere som ekspertkommentatorer i studioet til Max. Hos Max er Unibet teknisk leverandør og sponser sendingene fra start til slutt. Bidrar ikke dette også til å legitimere Unibet? Og burde ikke Ishockeyforbundet hatt en mening om dette også? Den samme situasjonen ser du for eksempel i fotball der forbundet på den ene siden forsvarer Norsk Tipping og på den andre siden tillater at forbundsansatte sitter i Viasats studio og kommenterer Champions League samtidig som de pepres av aggressive spillreklamer. Hvorfor gjelder lojaliteten bare utøverne?

3. Forskjellsbehandling. Men det virker også som det er forskjell på folk. Samtidig som Zuccarello blir utestengt fra hockeylandslaget kjører Petter Northug jr. vannscooter sammen med Marcus Hellner og forbereder seg til pokerlandskamp mellom Norge og Sverige, et arrangement satt i stand av Pokerstars. Pokerstars er ikke bare et internasjonalt spillselskap som konkurrerer med Norsk Tipping, de tilbyr også et spill som er ulovlig i Norge. Hvorfor har Ishockeyforbundet og Skiforbundet forskjellig oppfatning av det å promotere utenlandske spillselskaper? For at idretten skal ha troverdighet i dette spørsmålet må de snakke på samme tungemål. Nå er tunga kløyvd.

4. Eget rede. Å hindre utenlandske selskaper å reklamere i Norge kan virke som en håpløs oppgave og det vil i så fall ta lang tid å få lovgivning og tekniske løsninger på plass for å gjøre dette mulig. Det mest effektive virkemidlet på kort sikt er å bygge lojalitet til ordningen. Å si at Zuccarello ikke hadde vært der han er i dag uten Norsk Tipping er ikke måten å gjøre det på. Det skaper bare avstand. For å skape lojalitet til Norsk Tipping og enerettsmodellen er det viktig at norske myndigheter og Norsk Tipping går foran som gode eksempler. Oljefondet har investert penger i utenlandske spillselskaper og på odds-programmet til Norsk Tipping blir du ledet inn på tv-kanaler med tungt innslag av reklame med internasjonale spillselskaper. Lojalitet bygges opp når det er samsvar mellom ord og handling og når man ser resultatene av en konsekvent spillpolitikk. Dette samsvaret er ikke alltid lett å få tak på.

5. Tilpasset lojalitet. Lojalitet til Norsk Tipping får man hvis man ser større fordeler i å støtte enerettsmodellen enn andre modeller. Norske myndigheter, Norsk Tipping og særlig idretten sier at Norsk Tipping bidrar mer til samfunnsnyttige formål enn tilfellet ville vært med et alternativt system. Det er ingen tvil om at Norsk Tipping vil bidra til flere anlegg enn det for eksempel Unibet ville gjort. På den andre siden ropes det kraftig om at bevilgningene idretten får, ikke dekker behovet for nye anlegg. Jeg tror idretten hele tiden er lojal til den ordningen som gir dem mest penger. Nå er det Norsk Tipping. Neste gang er det stasbudsjettet? Eller et lisenssystem? Hovedpoenget er at forsvarerne må se samsvar mellom samfunnsnytten de forsvarer og det de sitter igjen med av anlegg. Debatten om Unibet og Zuccarello viser at stadig færre ser dette samsvaret. Har idretten en smertegrense for å støtte Norsk Tipping?

6.  Markedstenkning. Ansvarlighet har vært et kjerneargument for å opprettholde enerettsmodellen. Et av argumentene for å bevare dagens norske ordning er at den vil forhindre eller dempe spillavhengighet. Med aggressiv markedsføring med milliongevinster, for eksempel i Eurojackpot, og liveodds som åpner for kontinuerlige spill, mister argumentet kraft. Høye gevinster og stort tilbud er spilldrivende og selv om Norsk Tipping ikke er like aggressive som sine internasjonale konkurrenter er det ikke alltid like lett å se forskjell på dem. Det er prisen for å være konkurransedyktig – i et marked som egentlig ikke skal ha konkurranse. Hvor markedsrettet skal Norsk Tipping være?

7.  Markedslekkasje. Det som gjenstår av ansvarlighet når man ikke ser forskjell på produktene er begrensninger på innsats og antall spillobjekter. Men også på dette området er Norsk tipping i ferd med å utspille sin rolle. Siden norske myndigheter ikke greier å forhindre markedslekkasjer kan Norsk Tipping bidra til å trigge spillelyst hos mange nordmenn, spillere som fristes over til utenlandske spillselskaper etter å ha sett reklame på Max og Viasat. Da blir det for lettvint å snakke om ansvarlighet.

Prinsipper og inkonsekvens. Idrettsutøverne må ikke skyves foran og bli syndebukkene i debatten om norsk spillpolitikk. Det vi har sett under ishockey-VM er et symptom på at norsk spillpolitikk er i ulage. I dette spørsmålet er det viktig å være prinsipiell, men ikke inkonsekvent, og det er ikke bare iskrigere som skal bidra i denne kampen.

Ensrettet debatt om enerettsmodellen

Velkjente argumenter. Kulturminister Hadia Tajik forsvarer iVG 19. mars Norsk Tipping og den norske enerettsmodellen. Hun kommer med velkjente argumenter mot Høyres og Venstres forslag om liberalisering av norsk spillpolitikk. Myndighetenes sterkeste kort er omfordeling av overskudd til idrett, kultur og humanitære formål. Men resten av virkelighetsbeskrivelsen bør oppdateres for at man skal kunne forsvare den norske enerettsmodellen.

Aggressiv markedsføring. Et argument for at Norge bør fortsette med enerettsmodellen er at et frislipp vil føre til mer aggressiv markedsføring og dermed bidra til spillavhengighet. En av grunnene til at Norge får beholde enerettsmodellen (på folkemunne spillmonopolet) av EU er nettopp argumentet om at den norske ordningen hindrer spillavhengighet (sosiale argumenter). Sosiale argumenter trumfer i denne saken EUs markedsprinsipper. Foreløpig. Innføring av Eurojackpot med premier på hundrevis av millioner og med stadig mer Norsk Tipping og Oddsen-reklame på stadig flere flater kan bidra til å underminere EUs aksept for et nasjonalt spillmonopol. Hvis Norsk Tipping bruker stadig mer ressurser på å fremme sine spill kan de grave sin egen enerettsgrav, uten kamp fra andre spillaktører. Hvor aggressiv mener norske myndigheter at Norsk Tipping kan være i sin markedsføring? Og hva mener EU?

Avhengighetslekkasje. Nesten en fjerdedel avspillomsetningen i Norge skjer hos utenlandske spillselskaper (ca 5 mrd). Det i seg selv gjør det meningsløst å kalle den norske modellen for et monopol. På den ene siden fører denne lekkasjen til at idrett, kultur og humanitære organisasjoner går glipp av penger. På den andre siden gir denne lekkasjen mulighet for å hoppe over til utenlandske spillselskaper når du har tippet for maksbeløpet Norsk Tipping har definert for deg. Stoppes ikke tilgangen til utenlandske spillselskaper blir målsettingen om å hindre spillavhengighet vanskeligere å oppnå, kanskje umulig? Hva gjør norske myndigheter for å tette smutthullet til utenlandske spillselskaper? Det er nesten en forutsetning at dette hullet tettes for at kampen mot spillavhengighet skal ha effekt.

Lojalitet. Stadig vekk fremheves alle gode formål som får en del av tippeoverskuddet. Men sjelden snakkes det om hva mottagerne gjør for å beskytte og kjempe for at denne finansieringsordningen består. Forplikter det utøvere, trenere og ledere å forsvare ordningen? Et par eksempler kan illustrere denne problemstillingen. I år får du se Tippeligaen på Cmore, en kanal som på mange andre flater og i mange andre programmer sender reklamepauser med reklame for internasjonale spillselskaper. I Viasat sitt fotballstudio sitter programledere som jobber deltid i fotballforbundet og blir pepret med reklame for mange spillselskaper i hvert reklameavbrudd. Er dette greit? Hvor ofte har du hørt en kulturpersonlighet jamre seg over aggressiv spillreklame på kanaler som sender fra utlandet?

Trusselen innenfra. Jeg mener at den største trusselen mot Norsk Tipping og enerettsmodellen ikke kommer utenfra, men fra aktører som lovlig bygger opp sin egen spillportefølje i Norge, bla. norske mediehus (med sterke eierinteresser i utlandet). TV2 har feks. sportogspill.no og Dagbladet har 123spill.no for å nevne to tilbud. På vg.no finner du også en fin miks med spill. Disse aktørene har inngått samarbeid med Norsk Tipping og Rikstoto og lenker til disse sidene på sine sider. Samtidig tilbyr de egenutviklete spill, mange av dem gratis, men også med betalingsløsninger. Managerspill og kunnskapsspill vokser stadig og slike spill finner du i stadig større grad på sidene jeg referer til.

Deilig i Danmark? Det refereres ofte til Danmark i debatten om norsk spillpolitikk. Den største endringen i Danmark er ikke at det har blitt mer aggressiv markedsføring, men at det er de største mediehusene som får lisenser på tradisjonelle spill og samtidig de som har utviklet flest nye spill. Fortsetter satsingen på spill hos de norske mediehusene i Norge er det ikke Unibet, Bettson og Ladbrokes som blir den største trusselen mot den norske enerettsmodellen og mot finansieringen av norsk idrett og kultur gjennom spill, men VG, Dagbladet og TV2. Kan man regulere seg bort fra dette?

Idrett på spill i EU

Europeisk motbakkeløp. Da EU innlemmet sport i Lisboa-traktaten 1. desember 2009 var mange optimistiske på idrettens vegne – mange trodde at mer penger ville tilflyte idretten. Det har ikke skjedd. Utviklingen har gått mot regulering av idretten på bekostning av idrettens selvstendighet. Dette kan gå utover idrettsaktivitet og idrettspolitikk, ikke bare i EU, men også i Norge. Det er ikke bare finanskrisen som har skylden for dette. Verken idretten, EU-parlamentarikerne, EU-byråkratene med idrett som spesialfelt eller kommisjonen har greid å formulere en tydelig idrettspolitikk.

Olympisk hjelp? Det var ventet mye av det belgiske formannskapet (som ga fra seg stafettpinnen ved nyttår), blant annet fordi IOC-president Jacques Rogge er belgier. IOC har vært en pådriver for å sikre idrettens selvstendighet og for å sikre opphavsretten til idrettsarrangementer og tv-avtaler. Men lite har skjedd. Når det ungarske formannskapet nå har tatt over er man atter optimistisk fordi den ungarske presidenten Pál Schmitt også er IOC-medlem. Men ting blir sjelden som man tror.

Grønn spillpolitikk. Frykten for regulering gjelder også på spillpolitikken. Bekymringen kommer både fra land som ønsker å beholde spillmonopolet, de som ønsker nasjonal regulering av spill og de som nyter godt av pengene disse spillene gir. På dette området kan ting skje raskt. Det belgiske formannskapet har lagt grunnlaget for et Green Paper (rapport eller forslag til politikk uten forpliktelser) som man forventer skal komme ut i begynnelsen av 2011. Forslaget vil omfatte fire temaer: Internettipping og sosialpolitikk (spillegalskap), illegale aspekter ved internettipping (hvitvasking av penger og kampfiksing), tilbakeføring av penger til offentlige formål (finansiering av idrett) og håndhevelse av spillreglementet (tilsyn med med spill).

Internettet. Forslaget vil i hovedsak dreie seg om internettspill. Enn så lenge er spillmonopoler (a la Norge) trygge så lenge man begrunner dette med sosiale hensyn. Men, det er et stort men. I en rettsavgjørelse i EU-domstolen i september 2010 uttrykkes det tydelig at et spillmonopol ikke kan forsvares hvis man driver aggressiv markedsføring for spill. For mye reklame og høye gevinster kan med andre ord true det norske spillmonopolet.

Fransk åpning. Mye av debatten om internettspill dreier seg om ”den franske modellen”. I mai 2010 innførte Frankrike en ny spillovgivning. Den nye ordningen har tilsynelatende vært en suksess. På seks måneder har Frankrike omsatt for ca. 500 millioner Euro (260 millioner på idrett). 35 selskaper har fått lisens på spill i Frankrike. Det mange fremhever som den største suksessen i Frankrike er den nye grasrotordningen. I 2010 går 1,3% av omsetningen til grasrotformål. I 2012 skal den være 1,8%. Grasrotordningen er annerledes enn den norske som fordeler tilsvarende 5% av tippernes innsats til idrettslag eller foreninger som tipperen selv bestemmer. I Frankrike går pengene til idretter som det blir tippet på.

Grasrotkrøll. Den franske ordningen har skapt problemer på to områder: valg av spillobjekter og grasrotmottagere. Rugby har for eksempel hatt problemer med å bli et spillobjekt fordi franske lotterimyndigheter ikke skjønte kampsystemet til rugby. Dermed fikk de ikke grasrotinntekter. Samtidig har UEFA forsøkt å få grasrotpenger for alle Champions League-kamper fordi de mener de har opphavsretten til turneringen. Dette har de ikke fått medhold i, men de kan få penger for Champions League-kamper som spilles i Frankrike. Hvis flere europeiske land innfører den franske ordningen skal du ikke se bort i fra at UEFA til slutt blir Europas største grasrotmottager!

TV-rettighetenes Bosman-dom. Det som kan påvirke norske forhold mest på kort sikt er utfallet av en dom om tv-rettigheter i Europadomstolen. I disse dager foregår en rettssak mellom Premier League og den kvinnelige pubeieren Karen Murphy fra Portsmouth. Murphy har importert greske dekoderkort for å spare penger på Premier League-sendinger. Dette sparer hun over 50.000 kroner på. Mange pubeiere har fulgt Murphys eksempel og det har fått Premier League til å reagere. Det er to prinsipper som her står mot hverandre: fri flyt av varer og tjenester mellom EU-land og innholdsprodusenters rett til differensiert salg av egne produkter. Premier League mener pubeierne bryter loven om opphavsrett, mens Murphys advokater mener at BSkyB (som har tv-rettighetene) og Premier League (støttet av La Liga, Serie A og Bundesliga) hindrer konkurranse og opptrer som en monopolist.

Murphys lov. Skulle pub-eieren vinne er det mye som kan skje: 1) Europa kan bli ett marked og vi får én markedspris for hele Europa. Det vil føre til inntektstap for fotballen og for klubbene; 2) tv-selskapene fortsetter å selge eksklusive rettigheter til forskjellige land, og aksepterer at det grå markedet vokser. Resultatet kan være at Asia blir viktigere enn Europa; 3) de internasjonale og nasjonal forbundene og de sterkeste seriene etablerer sine egne tv-selskaper og splitter markedet opp i flere plattformer - mobiltelefon, internett, tv oa. I EU karakteriseres et utfall som lar pubeiere fortsette som de vil som TV-rettighetenes Bosman-dom.

Konsekvenser for Norge? Utviklingen på alle de tre områdene vil få betydning for Norge. Skulle reguleringsiveren ta overhånd i EU kan dette gå ut over idrettens eget regelverk og få konsekvenser for idrettsarrangementer. Det kan påvirke idretten som sponsorobjekt. Skulle utviklingen i Norge og andre land gå mot en fransk løsning vil spørsmålet om opphavsretten til hver enkelt idrett bli et hett tema. Enkelte har spøkt om at spillselskapene etter hvert må kjøpe rettighetene til spillobjektene. Og skulle pubeiere begynne å diktere framtidens medieavtaler i idretten vil utviklingen av nasjonal idrett stå på spill.

Dette er en redigert versjon av min artikkel i januarutgaven av Norsk Tippings magasin Spill.