Olympisk bakholdsmarkedsføring av vinterklær

Kreativ markedsføring. Hvis du tror at diskusjonen omkring Bjørge Stensbøls nye bok og bruken av OL-ringene er den eneste diskusjonen om rettighetene til OL-produkter tar du feil. Canada flommer over av slike saker. Noen fremstøt er svært originale, andre har en mer politisk slagside.



Kreativ navn på kolleksjon. Lululemon Athletica er en klesprodusent som er kjent for kreativ markedsføring. Mandag forrige uke lanserte de en kampanje som fikk mange med rett til å kalle seg offisiell sponsor av OL til å heve øyenbrynene. Den nye kolleksjonen heter "Cool Sporting Evenet That Takes Place in British Colombia Between 2009 & 2011 Edition". Vancouver-OLs organisasjonskomité ønsker sikkert å forfølge dette stuntet, men de finner ingen paragrafer som passer til dette syftet...



Er det ikke..., nei det er det ikke. Roots Canada er en annen produsent som setter OL-folka på prøve. De har lansert "Canada Collection by Roots", en kolleksjon som ligner svært mye på den de hadde da de var offisielle sponsorer. Som om ikke det er nok donerer de en del av inntektene sine til Right to Play, som allerede har vært i sponsorbråk med IOC og den lokale OL-organisatøren. Lululemon og Roots benekter begge, selvfølgelig, at de utnytter lekene uten at de har lov til det. Takk for det!



Og vinneren er? Da skulle vel alt være i sin skjønnest orden med den offisielle canadiske sponsoren. Tja. I midten av november markerte de konservative medlemmene av det canadiske parlamentet (minus statsminister Stephen Harper) at det var 100 dager igjen til OL-åpningen med å ta på seg en rød vått med et hvitt lønneblad på. De liberale representantene protesterte både fordi det ikke er lov å drive markedsføring i parlamentet og fordi vottene var laget i Kina og ikke i Canada. Bakholdsangrep fra alle kanter, med andre ord...

Regler. For dem som er interessert. Her er retningslinjene for markedsføring under OL.

Skeiv moro?

Homsehumor. Samme dag som Idrettsforbundet oppsummerer prosjektet ”Med idretten mot homohets” slapper støtteapparatet til det norske kvinnehåndballandslaget av med en tullehåndballkamp i Nanjing der blant annet fysioterapeut Jan Henning Løken gir seg ut for å være en mannlig håndballskrulle. I billedteksten til en av Dagbladets bilder på nett står det ” Tatt Bakfra: Thorir Hergeirsson kommer opp i ryggen på Jan Henning Løken”. Gode eller dårlige holdninger? God eller dårlig timing?

Førstemann ut av skapet. Med noen få unntak glimret det norske pressekorpset med sitt fravær på seminaret. De gikk glipp av seminarets hovedattraksjon, briten John Amaechi. I Norge er Amaechi lite kjent, men de som følger med i basketball vet at han er tidenes beste britiske basketballspiller, at han har vært stor stjerne i NBA (Cleveland Cavaliers, Orlando Magic og Utah Jazz) og at han driver et basketballsenter for barn i Stockport. Grunnen til at han var invitert til seminaret var at han også er den første NBA-spilleren som noen gang har stått frem som homofil! Han jobber nå med å bryte ned stereotypier om homofile og kjemper for homofiles rettigheter.

Gjelder mange. Et av hans hovedbudskap er at kampen for homofiles rettigheter og selvfølelse ikke bare dreier seg om de homofile, men også om alle dem som blir anklaget eller kalt homofile fordi de blant annet gjør ting som oppfattes som feminint eller jentete. Fjerner vi homofobien, får flere enn dem som er homofile det bedre!

Tre kriterier. Amaechi satt opp tre kriterier for hvordan man skal få bukt med dette og annen homofobi. For det første må vi klart uttrykke at vi ikke ønsker diskriminering av homofile (og andre grupper). For det andre må vi ha nulltoleranse når diskriminering skjer, vi må leve opp til egne standarder. Forskjellsbehandler du på bakgrunn av seksuell legning (etnisk bakgrunn eller religiøs tilknytning) må du enten skjerpe deg eller forsvinne. For det tredje må vi endre språkbruken. Det bør ikke være tillatt å kalle noen for homo bare fordi man er rar på håret eller gråter når man blir taklet i en håndballkamp.

Jenter likere enn gutter. Han gjorde også et poeng av at det er lettere for jenter å være, og å stå fram som homofil i idretten enn det er for gutter. Enten fordi mange menn liker å se for seg to jenter ha sex eller fordi menn liker å tro at lesbiske jenter har sex for dem, eller fordi jenter simpelthen er oppdratt på en annen måte, er mer tolerante overfor dem som er lesbiske.

Skokrem og afrohår. Støtteapparatet til kvinnehåndballandslaget har mer erfaring med homofile utøvere sammenlignet med sine kollegaer på herrelandslaget. Til tross for det bekrefter stuntet til støtteapparatet til kvinnehåndballandslaget at Amaechis påstander om at vi bare er noen millimeter på vei bort fra homofobien når det bare er å te seg som en karikatur på en homo for å få folk til å le. Hva om han hadde smurt seg inn med svart skokrem og tatt på seg afroparykk? Rasisme?

Dagbladets streker. Underteksten til Dagbladet understreker problemet ytterligere. Skal man tulle om homofili tyr man til sex-metaforen – alle homser tar jo hverandre bakfra? Like mye som alle fargede i USA har på seg gullkjeder og skyter hverandre med pistol.

På skeiva. På seminaret ble Håndballforbundet kåret til best i klassen i arbeidet mot homohets i idretten. Selv for de beste kan det gå litt på skeiva.

Fattigdomsproblemet redder fotball-EM?

Fattigdom gir fotball-EM? Den norsk-svenske søknaden om å få fotball-EM fikk slakt av regjeringens innleide konsulentselskap, blant annet fordi søknaden ikke inneholdt gode nok løsninger for innkvartering. Telt og campinghytter var en dårlig løsning, ble det hevdet. Kan regjeringens problemer med å innfri fattigdomsløftet få EM-toget på skinner igjen?

OL for hjemløse! Dette er ikke så søkt som det høres ut. I Vancouver har organisasjonen Home for The Games lansert en kampanje for både å skaffe innkvartering til tilreisende til OL og for å bøte på problemene med de mange hjemløse i Vancouver. De oppfordrer alle som bor i OL-området, og som ikke skal se lekene, om å leie ut sine boliger gjennom organisasjonens hjemmesider. Halvparten av leieinntektene går til hjemløse og utleier får skattefradrag for leieinntektene.

Avansert filantropi. Hva om alle fotballhatere og filantroper leide ut sine hjem før og under fotball-EM i 2016? Da kunne man ha bøtet på noen aspekter ved fattigdomsproblemet i Norge (for eksempel hjemløshet), utleierne kunne bruke fotball-EM til noe positivt og Norge kunne sammen med Sverige slippe å tenke på å kvalifisere seg for EM dette året! Originalt og enkelt, og helt utenfor radaren til godt betalte konsulentselskaper! Huitfeldt, er du der?

Red Bull, snøleopard og underdog

Snøleoparden. Hørt om Kwame Nkrumah-Acheampong? Hvis ikke, er det på tide! Han er nemlig en av konkurrentene til Aksel Lund Svindal i slalom og storslalom i Vancouver-OL. Han røver neppe Lund Svindal for medaljer, men kan stjele mye oppmerksomhet. Han kaller seg selv for snølepoarden fra Ghana og kjører i en karakteristisk hvit drakt med svarte prikker. Nkrumah-Acheampong er Ghanas første profesjonelle skiløper og satser alt på ikke å komme sist. Det er særlig utøvere fra Nepal, Mongolia, India og Pakistan han ønsker å slå, selv om konkurrentene fra disse landene har et fortrinn – de har snø.

En sann olympier. Som nordmann er det lett å dra på smilebåndet når man hører om den ghanesiske snølepoarden, men Nkrumah-Acheampong er ikke å le av. Han forsvarer nemlig det olympiske idealet om at det viktigste ikke er å vinne bedre enn de fleste og han har et budskap som mange topputøvere kan misunne ham.

Kronglete vei. Nkrumah-Acheampong er født i Glasgow i Skottland, vokste opp i Accra i Ghana, og kom første gang i kontakt med snø som resepsjonist i et innendørs skianlegg i Milton Keynes i England. Som resepsjonist fikk han kjøre gratis i den kunstige snøhallen og nå har han som mål å bygge den første kunstige skibakken i Ghana. Dette er alvor.

Kjøp en prikk! Jeg regner med at Nkrumah-Acheampong ikke har fått noen forespørsler fra Red Bull slik Petter Northug har. Ei heller tror jeg han har kontaktet Red Bull for å få penger til skismøring slik Aksel Lund Svindal har gjort, men han har en meget original markedsførings- og sponsorstrategi. Du kan nemlig kjøpe prikkene på drakten hans for en minstesum på fem dollar. 4/5 av pengene han får inn går til å dekke utgiftene til skikjøring, mens resten av pengene blant annet går til en stiftelse for bevaring av snøleoparden og til å sette opp en kunstig skibakke i Akuapemebakkene i Mamfe, Ghana. Den amerikanske alpinisten Ted Ligety hjelper ham med det siste. Rart dette ikke har fått mer oppmerksomhet på klimakonferansen i København?

Øvelse gjør nesten mester. Nkrumah-Acheampong har bare stått ski i vel seks år. Han kvalifiserte seg nesten til OL i Torino i 2006, men har deltatt i VM i alpint i 2007 (sisteplass i storslalom) og 2009 (sisteplass i slalom). Han mener det er håp om gode skiløpere fra Ghana i framtiden hvis de får mer enn de seks årene i bakken han har fått. Det eneste problemet er kulden, mener han.

Den som ler sist… Det ryktes at Barack Obama skal til OL i Vancouver. Ryktene baserer seg blant annet på at Secret Service har sikkerhetsklarert skøytehallen i Vancouver. Det er derfor håp om at Barack Obama får se Shani Davis ta OL-gull på 1500m. Kanskje like spennende blir det å se om tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan blir å finne i slalombakken når landsmannen prøver å ikke komme sist i konkurransen. Om Nkrumah-Acheampong ikke er å le av når han kjører ned bakkene i Whistler, skal jeg love å le med Kofi Annan hvis han slår en av svenskene (et fall er nok!). Hvis Annan tør å le da, hans kone er nemlig svenske Nane Maria Annan…

Idrett og miljø

Jeg tenkte jeg skulle være litt tidsriktig og opplyse om noen nettsider som gir informasjon om idrettens tiltak for et bedre miljø:

1. FNs miljøprogram (UNEP) samarbeid med idretten. Her finner du blant annet miljørapporten fra Beijing-OL i 2008 og UNEPs avtale med Sotsji-OL i 2014.

2. Global Forum for Sports and the Evironment (G-ForSE). Denne siden er delt opp i tre kategorier: Idrettsanlegg og miljø, Idrettsarrangementer og miljø og Idrettsprodukter og miljø. her finner du f.eks. miljørapportene til Nike, Puma og Adidas, konferanser om bærekraftige mesterskap og informasjon om miljøvennlig anleggsutvikling.

Motsigelse? For mange kan det virke som en motsigelse at idrettsarrangementer kan/skal være miljøvennlige. Det mest miljøvennlige hadde for mange vært å ikke arrangere noe i det hele tatt. På den annen side bidrar idretten med et miljøfokus til å utvikle ny teknologi, særlig i bystrøk. Her er i hvertfall nok informasjon til selv å bedømme hva idretten kan og ikke kan bidra med.

Idrett på EUs bord.

Historisk innledning til advent. 1. desember 2009 er ikke bare historisk fordi Lisboa-traktaten trer i kraft, men også fordi idrett for første gang ser ut til å bli et eget politikkområde i EU. Det har det ikke vært før.

Nytt politikkområde. At idrett blir et eget politikkområde (kompetanseområde) betyr at idrett kan få en egen kommisjonær og at det blir satt av penger på EU-budsjettet til idrettspolitikk. Det betyr også at EU kan uttale seg med én stemme om idrett og idrettspolitikk i internasjonale fora. I begynnelsen av 2010 starter EU-kommisjonen arbeidet med sitt første idrettsprogram. Hvis alt går etter planen vil det første idrettsprogrammet tre i kraft i 2012-2013. Temaer som et slikt program kan dekke er antidoping, rasisme på idrettsbanen og beskyttelse av unge idrettsutøvere, men også helsetiltak med idrett som virkemiddel og egne idrettsprogrammer utenfor EU, for eksempel i bistandsprosjekter.

Yes, Minister! Det er White Paper on Sport som ble vedtatt i 2007 som er grunnmuren i denne politikken. Det viser at EU er i ferd med å utarbeide idrettspolitiske planer på mange områder. Dokumentet er tuftet på mange medlemsnasjoners statlige idrettspolitikk. Den første testen på om man i EU greier å enes om en egen idrettspolitikk kommer i mai 2010. Da skal det første ministermøtet om idrett foregå.

Idrett+EU=Sant? Det er flere måter å tolke denne utviklingen på. Uansett om man er for eller mot EU er dette en historisk begivenhet – idrett blir en del av EUs portefølje. De internasjonale idrettsorganisasjonene, som for eksempel IOC og UEFA er imidlertid skeptisk til en overregulering av idretten. De legger stor vekt på idrettens egenart og selvbestemmelsesrett. De som støtter en tettere integrasjon i EU øyner håp om at man endelig har funnet et politikkområde som kan samle og fenge den vanlige mannen i gata. De som er i mot en tettere EU-integrering frykter at EU også når det gjelder idrett skal legge begrensninger på nasjonal politikk. I denne saken kan internasjonale idrettsorganisasjoner og nei-bevegelser i Europa kjempe samme sak – de kan kjempe mot at idretten blir et europeisk rettssubjekt.

EU-lag? Så langt har man kun sett spede forsøk på EU-lag. I golf har man stilt europeiske lag mot USA, det samme i seiling. Jeg regner med at det ikke blir fart i debatten om idrett og EU før en smart kommisjonær foreslår å slå sammen alle landslagene i alle idretter til EU-lag. Blir det lettere eller vanskeligere for Norge å få fotball-EM, da?