Sotsji bra for Tromsø?

I går ble den russiske byen Sotsji tildelt vinter-OL i 2014. Sotsji danket ut østerrikske Salzburg og sørkoreanske PyeongChang. Russlands president Vladimir Putin har lagt mye prestisje i å få lekene til Russland og stilte opp i Guatemala, der avstemingen foregikk, med visestatsminister og to statsråder for å legge tyngde bak den russiske søknaden.

Det er ikke bare håp om sportslig suksess som ligger bak denne søknaden. Et vinter-OL i Russland er også et politisk prosjekt der Russland kan promotere seg som vintersportsland og som et land i stor økonomisk vekst. Noen har også spekulert i om Putins engasjement i OL-prosjektet har vært et arbeidsmarkedstiltak for å sysselsette presidenten etter at han går av som president neste år.

I tillegg til Russlands bruk av OL som virkemiddel for å markedsføre Russland har valget av Sotsji også andre politiske sider. Historisk har vinter-OL ikke vært preget av politisk maktkamp slik sommer-OL har vært. Vinter-OL har for eksempel aldri vært utsatt for storstilte boikottaksjoner. Etter den kalde krigen har også boikott som virkemiddel blitt borte. De som ønsker å markere noe bruker lekene aktivt for å fremme sine synspunkter. Det ser vi tydelig i forbindelse med Beijing-OL der menneskerettighetsaktivister bruker OL for å sette Kina i et dårlig lys. Det samme gjør Tibet-aktivister, Taiwan-forkjempere, aktivister mot barnearbeid mm. Fortsetter denne trenden kan også vinter-OL i Russland ikke bare bli et utstillingsvindu for Putins Russland, men også en arena for organisasjoner som ønsker å sette problemer i Russland på dagsorden. Fortsetter Russland å gå i retning av mer pressesensur, mindre organisasjonsfrihet, og fortsatt krig i Tsjetsjenia er ikke dette til å unngå. Da kan det kanskje være bra å ha en tidligere autoritær president som organisator.

Men valget av Sotsji kan også slå uheldig ut for Tromsøs kandidatur i 2018. PyeongChang, som tapte i denne omgang, kan komme til å søke igjen, og deres kandidatur har en spesiell politisk side. Noe av det de profilerte i sin søkerkampanje var deres samarbeid med Nord-Korea. Forholdet Sør- og Nord-Korea har vært på IOCs dagsorden siden OL i Tokyo i 1964. IOC har brukt alle midler for å få de to landene til å konkurrere på samme lag og dermed bidra til at de to landene forenes, og de lykkes nesten i forbindelse med OL i Seoul i 1988. Sterke krefter er i sving for at dette skal skje i Beijing-OL neste år. Skjer det kan PyeongChang videreutvikle samarbeidsprojektet med Nord-Korea. Da kan Tromsø-OL henge i en tynn tråd. Da kan det heller hende at bodøværingen Geir Lundestad må kalle inn til møte i Nobelkomiteen for å drøfte IOCs kandidatur til Nobels fredspris!

Tour de France i London

Prologen og første etappe av årets Tour de France vil få stor oppmerksomhet av flere grunner. For første gang starter Tour de France i London. Prologen starter lørdag 7. juli og vil gå i London, og dagen etter går første etappe av stabelen mellom London og Canterbury i Kent. Det er ikke første gang Tour de France går i England. I 1974 gikk en etappe i Plymouth, og i 1994 gikk en etappe fra Dover til Brighton og en annen tur/retur Portsmouth. Men dette er alstå første gang at åpningsetappene finner sted i England.

En annen grunn til ekstra interesse for årets Tour er at sykkelrittet finner sted rett etter terrorbombene i London og Glasgow. Mange har spekulert på hvorfor Storbritannia har blitt rammet av terror akkurat nå. Noen har relatert det til Tony Blairs avgang som statsminister, andre til at terroristene ville ramme turistindustrien, eller skape frykt før Tour de France.

Terrorister har en tendens til å velge seg ut symbolske datoer for terrorangrep. Og åpningsdagen for årets Tour de France er en slik dato. 7. juli i år er toårsdagen for bombeangrepene på undergrunnen i London 2005 da 52 ble drept og flere hundre såret. I tillegg til den generelt høye sikkerhetsberedskapen i London i disse dager vil årets Tour de France bli ekstra preget av sikkerhetstiltak. Samtidig har Londons borgermester Ken Livingston uttalt at Touren i London skal vise terroristene at London fungerer som vanlig til tross for terrotrusselen mot byen. Livingston har også sagt at Touren skal tjene som minnesmarkering for de som døde for to år siden.

Arrangørene av Tour de France regner med at ca. 2 millioner mennesker vil møte opp for å se sykkelrytterne tråkke seg igjennom Londons gater. Om dette blir en symboldag for sykkelsporten og terrorofre eller for terrorister gjenstår å se.

Fakkelstafett til besvær

Konflikten mellom Kina og Taiwan kommer til å bli en gjenganger på denne bloggen. Helt fram til Beijing-OL i 2008 kommer kinesiske og taiwanske myndigheter til å hisse hverandre opp. Kina ønsker at Taiwan skal innfinne seg med at øya er en utbryter-provins fra Kina, mens Taiwan gjør alt det kan for å hevde sin uavhengighet fra Kina. Beijing-OL blir en viktig begivenhet for å markere sine synspunkter. Et godt eksempel på hva konflikten dreier seg om fikk vi se da den kinesiske OL-komiteen i april offentliggjorde ruten for fakkelstafetten.

21880 fakkelbærere skal delta i denne fakkelstafetten. Stafetten starter i Hellas 25. mars 2008 og ender til slutt på olympiastadion i Beijing 8. august 2008 – hvis den da ikke blir værfast på Himalayas tak?. 19400 av disse fakkelbærerne vil bringe fakkelen rundt i Kina. Taiwan har fått 120 etapper. Så langt virker alt greit. Men det er det ikke.

Kina har bestemt at fakkelen skal bringes til alle sine provinser. På fastlandet er det 22 provinser, men kinesiske myndigheter anser også Taiwan som sin 23 provins. I utgangspunktet ville kinesiske myndigheter at fakkelen skulle bringes rundt i alle de kinesiske provinsene, inkludert Taiwan, før den entrer OL-stadion. Dette ønsket var totalt uakseptabelt for Taiwan. Det ville nemlig være å innrømme at Taiwan er en del av Kina. Den kinesiske OL-komiteen kom derfor med et kompromissforslag der Taiwan skulle motta fakkelen av Vietnam og deretter sende den videre til Hong Kong. På den måten fikk Kina oppfylt sitt ønske om å binde alle ”sine” provinser sammen, samtidig som Taiwan kunne betrakte overleveringen som en gest fra en selvstendig stat til en annen. Den taiwanske OL-komiteen godtok denne løsningen. Men det gjorde ikke myndighetene i Taiwan. De insisterer på at fakkelen skal bringes inn og ut av landet uten å få den av eller gi den til Kina. Bare på den måten kan Taiwan vise sin selvstendighet.

Og her står saken i dag. Hvem sa at man skulle skille sport og politikk?

Will be continued...

Gordon Browns OL-floke

Det ser ikke ut til at Tony Blair var særlig sportsinteressert. Det er derimot Storbritannias nye statsminister Gordon Brown. Før han ble britisk statsminister 27. juni i år la han opp noe av møtevirksomheten etter den skotske terminlista i fotball (ikke ulikt Kjell Magne Bondevik) og han har lenge hatt en drøm om å eie favorittfotballklubben Raith Rovers i skotsk 3. divisjon. I utgangspunktet lover dette bra for den nye statsministeren i et sportsinteressert Storbritannia. Denne goodwillen kan imidlertid ta slutt.

Tony Blairs popularitet sank dramatisk etter angrepet på Irak 20. mars 2003, men en av sakene som rettet litt på Blairs popularitet i Storbritannia var hans innsats i 2005 for å få OL til London i 2012. For dette arbeidet kommer sikkert Blair til å få en fin tribuneplass under åpningsseremonien i 2012. Hvor Storbritannias nye statsminister Gordon Brown får sitte er mer uklart.

Tony Blair var en engelskmann som bidro til økt selvstyre for Skottland, Wales og Nord-Irland. Gordon Brown er derimot en skotte som har foreslått å stable på beina et britisk fotballag til OL i 2012! Her har Brown fått støtte av blant annet engelskmannen David Becham. Skulle Storbritannia stille med et eget fotballag under OL i London i 2012 går det altså på tvers av den politiske utviklingen på øyriket. Det lover ikke bra for skotten.

Storbritannia stilte med OL-lag i fotball i perioden 1908 til 1972, og formelt ble laget oppløst da fotballforbundet avskaffet skillet mellom amatører og profesjonelle fotballspillere i 1974. I OL kunne man bare spille med amatørspillere. Etter dette har England, Skottland, Wales og Nord-Irland kun representert seg selv i fotball og det har til tider vært svært ampert i og rundt kamper der to av disse lagene har vært involvert. Lokalderbyer har også blitt avlyst på grunn av frykt for konfrontasjoner mellom de ulike nasjonenes supportere.

Gordon Browns forslag har møtt sterk motstand i Skottland og i det skotske fotballforbundet. I det skotske fotballforbundet frykter man at dette skal bety slutten for det skotske landslaget som har fine resultater å vise til i EM- og VM-sammenheng. Det skotske fotballforbundet får støtte av det skotske nasjonalistpartiet som har vært en bitter rival til Browns skotske arbeiderparti. De skotske nasjonalistene mener at et forent landslag vil være et hinder for skotsk selvstendighet.

Det er det internasjonale fotballforbundet FIFA som har tillatt Skottland, Nord-Irland, Wales og England å stille med egne lag i EM- og VM-turneringene. Så langt tyder det ikke på at FIFA vil gå inn for å samle alle lagene på de britiske øyer til ett britisk lag, selv om det har kommet forslag om det for å redusere antall nasjoner i de store turneringene.

Irak-krigen, terrorismetrusler og sosiale reformer vil være øverst på Browns dagsorden i den nærmeste framtid. Men du skal ikke se bort i fra at dette spørsmålet om et forent fotballag kan bli en meget pinlig affære for Storbritannias nye statsminister. Han risikerer i hvert fall å få hele den skotske befolkningen på nakken. Leder for den skotske supporterklubbem (the Tartan Army) har for eksempel sagt at selv om et britisk lag består av 11 skotter og motstanderen er Brasil, så vil alle skotter støtte Brasil!

Kanskje like greit at Brown finner seg et lag på tredje hylle i England. Leyton Orient for eksempel? I det området skal nemlig OL i 2012 foregå!

Ny vei til himmelen

Fjellklatrere som ønsker å bestige Mount Everest går lysere tider i møte. Kinesiske myndigheter ønsker å bringe den olympiske ild til toppen av verdens høyeste fjell (8848 meter over havet). For å gjøre reiseruten til fakkelbærerne enklest mulig har de derfor bestemt seg for å lage en ny 108 kilometers vei opp til den nordlige base camp som ligger på 5200 meters høyde. Byggingen av veien vil koste $20 millioner og vil gjøre base camp mer tilgjengelig for turister som ønsker å bestige toppen.

Hele den olympiske fakkelstafetten er 137000 kilometer, strekker seg over 130 dager og fakkelen er planlagt å nå toppen i mai 2008. Det er ikke uproblematisk å bestige Mount Everest og mange som har prøvd seg har ikke kommet hjem. Kanskje arrangørene bør tenke på å legge vei helt opp til toppen? Da vil folk som ikke er så glad i å klatre i fjell også ha mulighet til å kjøre opp med bil!

Cricket truer Taiwan

Verken Kina eller Taiwan er cricketnasjoner. Kina er løst knyttet til Det internasjonale cricketforbundet (International Cricket Council) og Taiwan har ingen tilknytning i det hele tatt. Allikevel engasjerer de seg i cricket i andre land. Kina for å isolere Taiwan internasjonalt, Taiwan for å få internasjonal anerkjennelse.

I dag er det bare 24 stater som anerkjenner Taiwan som selvstendig stat. Fire av disse statene ligger i Karibia. Det er stor interesse for cricket i Karibia, og derfor har Kina investert stort i cricket der for å få karibiske stater til bryte båndene med Taiwan. Bare på de vestindiske øyer har Kina brukt $132 millioner på cricketfasiliteter de siste årene. Antigua har fått $55 millioner for å bygge Sir Vivian Richards Cricket Stadium, Jamaica har fått $30 millioner for å bygge Trelawny Stadium, og de 70000 som bor på Dominica har i snitt fått $1600 hver i form av cricketinvesteringer, veier og avløpssystemer. Til sammenligning har Det internasjonale cricketforbundet budsjettert med $70 millioner for å promotere cricket på verdensbasis. Dette cricketdiplomatiet fikk nylig de to vestindiske øyene, Grenada og Dominica, til å bryte de diplomatiske båndene med Taiwan.

Den avtagende støtten på de vestindiske øyer har i sin tur fått Taiwan til å dra opp lommeboka. $21 millioner er brukt på cricket på den lille øya St. Kitts & Nevis, og $12 millioner på den enda mindre øya St. Vincent. Taiwan trakk også Grenada inn for retten i New York City for å få tilbake penger for en arena de hadde bygget på øya fordi kinesiske myndigheter bygget den opp igjen etter at den Taiwan-sponsete arenaen ble feid på sjøen under en orkan.

Kinas engasjement i Karibia viser landets voksende politiske og økonomiske innflytelse. I tillegg til cricketdiplomatiet presser kinesiske myndigheter øyer i Karibia med å svarteliste dem som turistmål hvis de anerkjenner Taiwan som selvstendig stat. På sikt kan dette ramme økonomien til karibiske øyer som får sine største inntekter fra turisme. Spørsmålet er om Kina overdriver betydningen av de karibiske øyene i Taiwan-spørsmålet. Kina har nå større diplomatisk nærvær i Karibia enn i USA!

Kina tar sikte på å kvalifisere seg for Cricket-VM i 2019. Så spørs det da om Kinas cricket-diplomati spiller fallitt når de begynner å slå karibiske øyer på cricket-banen?

Navnet skjemmer ingen?

Agurktid: Noen trenger hjelp til å få fotball morsomt. En måte å sprite opp fotballinteressen på er å leite etter ”rare” fotballnavn. Her er noen navn som kanskje kan få deg til å trekke på smilebåndet?

Laughter Chilembe (Zambia)
Suprise Moriri (Sør-Afrika)
Have-A-Look Dube (Zimbabwe)
Givemore Manuella (Zimbabwe)
Gift Makolonio (Zimbabwe)
Method Mwanyazi (Zimbabwe)
Limited Chicafa (Zimbabwe)
Danger Fourpence (Zimbabwe)
Stephen Sunny Sunday (Nigeria)
Naughty Mokoena (Sør-Afrika)
Tonic Chabalala (Sør-Afrika)
Creedence Clearwater Couto (Brasil)
Harry Daft (England)
Segar Bastard (England)
Bongo Christ (Kongo)
Norman Conquest (Australia)
Johnny Moustache (Seyschellene)

Noen rarere?