Olympisk tungvektskamp: Obama versus Lula!

Obama versus Lula. Denne uken presenterer de fire kandidatene til sommer-OL i 2016 – Rio, Chicago, Tokyo og Madrid – sitt OL-prosjekt for IOC i Lausanne. Mye er usikkert før IOC bestemmer vertsby i København 2. oktober i år, men nå er det ting som tyder på at det kan bli en tungvektskamp mellom USAs president Barack Obama og Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva (”Lula”) – rik mot fattig, Nord-Amerika mot Sør-Amerika, kapitalist mot sosialist.

To forskjellige verdener. De to presidentene har forskjellige innfallsvinkler til OL i sitt hjemland. Obama ser på OL i Chicago som en mulighet til å skape stolthet i sin hjemby og som et godt virkemiddel for å skape positiv PR for USA – etter 8 år med et dramatisk fall på den internasjonale omdømmeskalaen (hvis det er noe som heter det?). Lula betrakter OL i Rio som en god mulighet til å skape utvikling og økonomiske vekst i Brasil. Han ser på OL som en investering i utvikling av hele det brasilianske samfunnet. Internasjonalt mener han også at det har stor symbolverdi å gi OL til et kontinent som ikke har hatt lekene før.

Chicago-protester. Chicago har fått en egen nei-kampanje som kjemper mot OL i Chicago. De mener at Chicago ikke har råd til å arrangere OL og at byen ikke har kapasitet til å ta i mot alle turistene som kommer til byen under lekene. Det kan hende at denne kampanjen blir overdøvet av Obamas nye olympiske kontor i Det hvite hus – White House Office of Olympic, Paralympic and Youth Sport og Chicagos søkerkomité. Chicagos største utfordring er finansiering av lekene. I USA er det ikke tradisjon for at nasjonale myndigheter bidrar økonomisk til arrangementet. Lekene blir nesten utelukkende finansiert av private aktører - der er det i disse dager tørke.

Samlet Brasil. I Brasil er situasjonen en annen. Lula hevder at hele nasjonen støtter opp om arrangementet og at nasjonale myndigheter vil gå tungt inn med investeringer for å få til et godt OL. Det betyr at det fattigste landet av de to er mer investeringsvillig enn det rikeste. Selv om ikke Brasil har god erfaring med OL gjorde Brasil suksess med sin VM-søknad for 2014. Denne erfaringen kan komme godt med også når man skal kapre OL-byen.

Teknisk Knock Out? Mange tror at Obama skal komme til København for å trekke Chicago-lekene i havn. Få har nevnt Lula. Flere observatører tviler på at Obama kommer til kongens by fordi et eventuelt nederlag vil gi signal om at USA ennå ikke er friskmeldt på den internasjonale scene – for å bruke Obamas logikk. Lula har mindre å frykte. Han kan dra til København uten å være redd for sitt omdømme. Han kan med andre ord både vinne på teknisk knock out og bli den moralske vinneren!

Mer kritikk av IOC

Slapp for billig unna? Siden Play the Game er en dansk organisasjon og København i år er arena for den første OL-kongressen på 14 år er det naturlig at IOC blir satt søkelys på. Selv om IOC møtte protester i forbindelse med Beijing-OL var det kinesiske myndigheter som fikk mest oppmerksomhet. Kinesiske myndigheter ble overrasket over all negativ oppmerksomhet. Dette kom tydelig fram under fakkelstafetten, et arrangement kinesiske myndigheter feilbedømte utfallet av. Oppmerksomheten rundt framtidige OL kan imidlertid ta en dreining. Det er inntrykket jeg får fra flere hold.

Amnesty med selvkritikk. Jeg har flere ganger etterlyst en kampanjeanalyse fra Amnesty International. Her i Coventry fikk vi en smak på en slik analyse da Amnestys britiske prosjektleder for idrett og menneskerettigheter, Brian Dooley, evaluerte egen Beijing-innsats. Delvis innrømmet Dooley at Amnesty fokuserte for mye på kinesiske myndigheter og for lite på IOCs rolle som lekenes eiere og på IOCs kriterier for tildeling av lekene. Framover mente han at menneskerettighetsorganisasjoner måtte rette inn skytset mot IOC og presse IOC til å innføre en fjerde pillar i tildelingskriteriene – menneskerettigheter (i tillegg til idrett, kultur og miljø). Lærdommen for Dooley er at for sterkt press mot vertslandet skaper motreaksjoner og kan virke kontraproduktivt når det gjelder menneskerettigheter, og at man heller bør rette det tunge skytset mot dem som har ansvaret for tildeling av lekene - IOC.

Lukket organisasjon. Robert Lloyd fra tenkesmia One World Trust fyller inn inntrykket av at IOC kan vente seg mer kritikk. Han rangerte IOC (og FIFA) på en liste over åpenhet i organisasjonen. Listen er ikke lystig lesing for IOC og dem som bryr seg om den olympiske bevegelse. Av 58 organisasjoner ble IOC plassert på 57. plass når det gjelder åpenhet (FIFA på 46.). IOC kommer bak selskaper/organisasjoner som Coca Cola, Haliburton og NATO. På toppen finner vi blant annet FNs utviklingsprogram og miljøprogram (UNDP og UNEP) og Kirkens Nødhjelp.

Kriterier og prosedyrer. Åpenhet og tildelingskriterier henger sammen. Valg av vertsby dreier seg ikke bare om kriterier for tildeling av lekene, men også om prosedyrene for valg. Når man ikke vet hvem som stemmer for hvilket alternativ er det vanskelig å kontrollerer om stemmegivningen er rettferdig og etterrettelig.

Obama kludrer det til? IOC-medlem og tidligere WADA-sjef Dick Pound hevder at dette er temaer som bør adresseres i København i oktober. Det er flere som mener det samme som ham, men mange frykter at Barack Obamas annonserte besøk i København, for å sikre Chicago OL i 2016, vil skape så mye støy at denne debatten ikke får den oppmerksomheten den fortjener. Undres på om hvem som inviterte den amerikanske presidenten til København?

Hvor har det blitt av alle gutta?

Play the Game. Jeg er naa paa plass i Coventry for aa delta paa Play the Game - en av verdens stoerste konferanser som samler idrettsforskere og idrettsjournalister. Hvor er de norske journalistene?

Glimrer med sitt fravaer. Da konferansen gikk paa Island i 2007 var det et pressekobbel fra Norge som rapporterte hjem daglig om temaer som ble tatt opp. Deltagerlista i aar viser at det kun er Dagens Naeringsliv (DN) og NRK som er til stede. De to journalistene fra DN er her for aa presentere boka si Den forsvunne diamant. Det betyr at det kun er en norsk journalist som er her for aa oppdatere seg paa det som foregaar av idrettsforskning og idrettspolitikk rundt om i verden (bra Hanne Marie Brevik!). Noen av temaene som tas opp er forholdet mellom eliteidrett og masseidrett, etiske problemstillinger knyttet til dopingproever, laerdommen fra Beijing, ungdommers syn paa idrett og London-OL 2012.

Danskene tungt til stede. Danske medier er tungt til stede i Coventry. Det er ikke bare fordi Play the Game har sitt hovedsete i Aarhus. Det er ogsaa fordi Danmark skal arrangere OL-kongressen i Koebenhavn i oktober - der Barack Obama er ventet for aa tale Chicagos sak. Mange av temaene som blir tatt opp her vil ogsaa vaere tema i Koebenhavn.

Rev, rev. Da konferansen paa Island i 2007 var ferdig var det flere norske journalister som mente Norge burde arrangere Play the Game - det var for viktig aa la muligheten gaa fra seg. De samme journalistene og talspersonene glimrer naa med sitt fravaer. Hvorfor?

Mirakler. Kanskje ligger forklaringen i at Norge venter et mirakel i Rotterdam paa onsdag og at det er viktig aa faa med seg dette. I Coventry skjer det faa mirakler - selv om det meste av aktiviteten foregaar i Katedralen. Men en seier til Drillos II kan ikke forsvare det store fravaeret av norske journalister i British Midlands denne uka!

Kinesisk idrettshåp knust på Tianmen

20-årsmarkering. Massakren på Tianmen for 20 år siden preger dagens nyhetsbilde. Fang Zheng var en av mange som ble ekstra hardt rammet av myndighetenes voldsomme opptreden 4. juni 1989. Hans historie er tragisk og viser hvor skjebnesvanger denne dagen var.

Lovende friidrettsutøver. Fang Zheng var en av Kinas mest lovende friidrettsutøvere i 1989 (diskos og spyd), og han deltok i studentdemonstrasjonene. På vei ut fra Den himmelske freds plass som en av de siste studentene ble han overkjørt av en tanks. Beina hans ble så sterkt kvestet at han måtte amputere begge to.

Uten føleri. Etter amputasjonen trente Fang for å hevde seg i konkurranser for funksjonshemmede, og i 1992 deltok han i Det allkinesiske friidrettsmesterskapet for funksjonshemmede i Guangzhou. Der tok han to gullmedaljer og slo to regionale rekorder. I 1994 kvalifiserte han seg for deltagelse i et internasjonaltfriidrettsmesterskap, men ble stoppet av det kinesiske idrettsdepartementet som var redd for at han skulle fortelle internasjonal presse om hvordan han hadde mistet beina sine. Selv protester fra Deng Xiapoings sønn, som også var sterkt funksjonshemmet etter en ulykke, endret ikke departementets beslutning. Den offisielle forklaringen på at han mistet beina var at han hadde vært offer i en trafikkulykke. Kinesiske myndigheter er ikke kjent for føleri. Etter dette har Fang ikke hatt anledning til å delta i organisert idrett.

En av mange. Hans historie er ett eksempel på hvor hjerterått og ødeleggende hendelsene var på Tianmen for 20 år siden. Og hans historie er bare en av mange.

Skoene som endret historien

Sko endrer historien. Sko kan forandre historien og vår oppfatning av historien. Det er det ingen tvil om. Mange av oss husker den ene røde barneskoen i den store skohaugen i filmen Schindlers liste. Det var sterk symbolikk og det fikk fram krigens råskap og meningsløshet. Friidrettssko har også en egen plass i den tyske krigshistorien.

Krigens fascinasjon. Andre verdenskrig engasjerer fortsatt. Nye vinklinger på historien kommer, noen begeistrer og andre forarger. Anthony Beevors bøker om Stalingrad, Berlin og D-Dagen begeistrer, er bestselgere og får lesere som tidligere ikke var interessert historie til å fordype seg i brutalitetene under andre verdenskrig. David Irvings bøker forarger og blir møtt av massiv kritikk og fordømmelse fordi han blant annet forsøker å rehabilitere Hitler – og fordi han fremstiller Churchill som en krigsforbryter. I disse bøkene og hos disse forfatterne får idretten fint lite plass. Her er mitt bidrag for å bøte på denne ”skjevfordelingen”.

Owens løper tysk. Da Jesse Owens tok sine fire gull under Berlin-OL i 1936 løp han med sko laget av brødrene Adolf (”Adi”) og Rudolf Dassler. Senere skulle de to brødrene bli kjent som grunnleggerne av Adidas og Puma. Brødrene kom fra den tyske byen Herzogenaurach i Bayern, en by med lange skomakertradisjoner. I 1924 etablerte de ”Dasslerbrødrenes skofabrikk” med friidrettssko som spesialitet. Owens gull gjorde skoene deres verdenskjente.

Fra sko til panzere. Brødrene meldte seg inn i nazipartiet i 1933 og under andre verdenskrig ble fabrikken deres gjort om til en fabrikk som laget antitanksraketter (”Panzerschreck”). Disse rakettene var svært effektive og ga de allierte store tap i 1944. Det var ikke bare Dasslerbrødrenes fabrikk som ble en del av den tyske krigsindustrien. De fleste fabrikker i Tyskland måtte bidra. Merkevarer som for eksempel Hugo Boss og Lufthansa har en fortid som bidragsyter til tysk krigsinnsats.

Skor seg på Owens. Dasslerbrødrenes tilknytning til antitankrakettene kunne blitt deres bane. Men på en underlig måte kom Jesse Owens dem til unnsetting. Da krigen var slutt ønsket amerikanerne som marsjerte inn i Herzogenaurach å rive ned Dasslerfabrikken. Men Adis kone greide å overbevise amerikanerne om at de aldri hadde vært interessert i å produsere våpen og at det eneste de hadde lyst til – og egentlig kunne - var å produsere sko. Og da det ble kjent at fabrikken hadde produsert skoene til Jesse Owens startet de amerikanske troppene som var stasjonert i byen å kjøpe opp lagrene til Dasslerbrødrene. Dette var starten på Dasslerbrødrenes verdensomspennende suksess.

Skoenes magi. I dag har Adidas en sko som heter Jesse Owens. Hva han egentlig mente om Dasslerbrødrenes suksess etter den andre verdenskrig vet jeg ikke. Historien viser uansett at sko kan ha stor symbolverdi enten de ligger i en skohaug eller sitter på beina til verdens raskeste mann.

Drogba dømt til aggressiv oppførsel?

Aggressive Drogba. Det har gått hett for seg etter at Chelsea tapte for Barcelona i semifinalen i Champions League. Midt i stormen har den norske dommeren Tom Henning Øvrebø og Chelsea-spilleren Didier Drogba, fra borgerkrigsherjede Elfenbenskysten, stått. Drogba har vært i sentrum for flere konflikter de siste årene blant annet for filming og aggressiv oppførsel. Er det en sammenheng mellom hans aggressive oppførsel og hvor han kommer i fra? Det mener tre forskere i USA.

Kort-forskning. Edward Miguel, Sebastian M Saiegh og Shanker Satyanath har funnet en klar sammenheng mellom omfanget av gule og røde kort og den politiske situasjonen i hjemlandet til fotballspillere. Og det er særlig spillere som kommer fra land med borgerkrigslignende eller krigslignende tilstander som er mest aggressive. I utgangspunktet er ikke dette en studie av fotball, men et forsøk på å analysere hvordan voldelige konflikter (kulturelle normer) påvirker menneskers oppførsel. Det er gjort mange forsøk på å studere sammenhengen mellom for eksempel voldelige samfunn og kriminalitet. Men sammenligningsgrunnlaget er ofte dårlig fordi rettssystemer fungerer forskjellig fra land til land, i og mellom regioner.

Solid datamateriale. Forskerne har studert oppførselen til 5035 spillere fra 70 land, i syv ligaer i Europa (England, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania og UEFA Champions League). Det som gjør denne studien spesiell er at den ser på spillere fra alle kontinenter og fra land med forskjellig konfliktnivå i et system der alle spillere forholder seg til det samme lovsystemet/regelverket, nemlig FIFAs Laws of the Game. For å styrke funnene sine kontrollerer de blant annet forholdet mellom sosial bakgrunn og målskåring. Der finner de ingen sammenheng. Derimot finner de en sammenheng mellom antall år det har vært voldelig konflikt og antall gule og røde kort som deles ut. Jo flere år med voldelig konflikt, jo flere gule og røde kort.

Variasjon. Men det er også variasjon i tallmaterialet. Spillere i toppklubber får sjeldnere gule og røde kort enn spillere i bunnklubber. Det deles ut langt færre kort i England sammenlignet med de andre ligaene. Og de best betalte spillerne får hyppigere kort enn mindre godt betalte spillere. Det siste kan forklares med at disse spillerne får mer oppmerksomhet fra motspillerne og at de derfor har en tendens til å ta igjen denne oppmerksomheten.

På vakt mot stereotypier. Man skal være på vakt når man leser slike studier. Det er en fare for at dette tallmaterialet kan bidra til å underbygge stereotypier om at europeiske spillere er mer lovlydige enn andre. Hva med sammenhengen mellom sivilstatus og aggressiv oppførsel? Bildet er nok mer nyansert enn det forskerne viser. Videre bør man foreta tilsvarende undersøkelser av europeere i ligaer på andre kontinenter før man trekker bastante konklusjoner om slike sammenhenger.

Mager trøst. Studien mener å bekrefte at dommeren ikke er forutinntatt og derfor ikke gir spillere fra voldelige samfunn hyppigere kort enn andre spillere. Dette er neppe noe Chelsea-fansen trøster seg med i disse dager, men det kan være en mager trøst for Tom Henning Øvrebø.

Idrett, svineinfluensa og terrorfrykt

Idrett og sikkerhet. Sikkerhetstrusler preger idretten på forskjellige måter. Den siste uken har vi fått to gode eksempler på det.

Australia trekker seg fra Davis Cup. I forrige uke trakk det australske landslaget i tennis seg fra Davis Cup-kamper mot India i India. Begrunnelsen var frykt for egen sikkerhet fordi kampene foregår samtidig med og samme sted som uroligheter i indisk valgkamp. Allerede er det kapret busser og flere mennesker er drept i India på grunn av valget. Dette ønsker ikke det australske tennisforbundet å være med på. De har foreslått å flytte kampene til et annet sted i India, men det har ikke det internasjonale tennisforbundet godtatt. Det australske tennismiljøet møter lite sympati. Inderne mener at reisenekten er ubegrunnet og det internasjonale tennisforbundet truer Australia med ett års utestenging fra internasjonal tennis. De har allerede gitt seieren til India. Dette er hard skyts mot en tidligere tennisstormakt.

Idretten lammes i Mexico. Samtidig trekker mange individuelle idrettsutøvere og lag seg fra turneringer i Mexico på grunn av frykten for svineinfluensa. CONCACAF har avlyst resten av det amerikanske ungdomsmesterskapet i fotball, den lokale varianten av Champions League-finalene i Cancun mellom Cruz Asul og Atlante er flyttet framover i tid, mange spillere har trukket seg fra San Luis Potosi Open i golf og fotballkamper spilles for lukkede dører og med strenge krav til hygiene. Dette møter ingen protester.

Utvidet sikkerhetsbegrep. I de to tilfellene blir sikkerhet og sikkerhetstrusler definert forskjellig. Det utvidede sikkerhetsbegrep trumfer det tradisjonelle sikkerhetsbegrep, for å bruke statsvitenskaplig terminologi. Dette kan virke pussig fordi vi vet at dagens toppidrettsutøvere kanskje er dem som kan mest om hygiene og derfor kan beskytte seg godt mot sykdom, men kan lite om for eksempel velgeradferd i India.

Hva er verst? Spørsmålet er om det er verre å be om flytting av kampsted og dato på grunn av redsel for terror enn på grunn av redsel for å bli syk. Teoretisk er det lettere å beskytte seg mot å bli syk av influensa enn å bli offer for terrorisme. Samtidig skulle man tro at man lettere overlever/og eller blir mindre skadet av influensa enn av terrorhandlinger eller andre væpnede angrep. Svaret på dette finner vi når det internasjonale tennisforbundet må ta stilling til tenniskamper i Mexico på grunn av frykt for svineinfluensa.